Samhandlingsreformen og Folkehelseperspektiv

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Advertisements

Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Tove Karoline Knutsen 3. februar 2010.
Foredrag eldrerådskonferanse 5/9 2011
Nye lover og forskrifter relatert til planlegging og ansvar
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Fysisk aktivitet og helse
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
Forebyggende arbeid satt i system
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
12. september 2012 Samlingssjef Britt Rakvåg Roald
Samhandlingsreformen – status og utfordringer Grenlandstinget 20. januar 2012.
Vegen videre…. Tore W. Topp MBO 2012.
Haugalandsløftet Møte i styringsgruppen Kari Ugland, samhandlingssjef.
Fremtidens folkehelsearbeid
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
NFF-møte Dagsorden • Samhandlingsreformen intensjoner • Områder i Samhandlingsreformen i 2012 • Virkemidler i 2012 • Avtaler med sykehuset – samarbeid.
Samhandlingsreformen sett fra en stor kommunes ståsted
Statssekretær Roger Ingebrigtsen Helse- og omsorgsdepartementet Norsk Dagkirurgisk forum, 8. januar 2010 Samhandling mellom primærhelsetjenesten og dagkururgiske.
Helse- og omsorgspolitikk •Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid •Bedre samhandling mellom kommuner.
Ny folkehelselov – styrer staten helseaktiviteten i kommunene?
Opplæring – i et helsepolitisk perspektiv
Hva betyr de politiske føringene for ergoterapeuters prioriteringer? Møteplass: Allmennhelse 14.- mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen – en mulighetsreform Høstkonferansene 2009.
Fylkeskommunens rolle og innretning på folkehelsefeltet
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen
Kjennetegn ved et godt kommunalt tilbud Hva kan vi forvente av samhandlingsreformen Bårdshaug Elise Solheim.
Reformtider Arne Flaat Sykehusdirektør, Helse Nord-Trøndelag.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
PROSJEKT REHABILITERING. Bakgrunn Samhandlingsreformen/Overføring oppgaver til kommunene Avtalene/samarbeidsfora Klargjøring av ansvar mellom kommuner.
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Hvordan kan samhandlingsreformen gi bedre diabetesomsorg?
Toril Lahnstein Divisjonsdirektør Divisjon primærhelsetjenester
Forebyggende arbeid satt i system. De fleste eldre er friske, men de fleste syke er eldre.
Manifest mot mobbing 2011 – 2014 Statsminister Stoltenberg og sentrale parter signerte i januar et nytt Manifest mot mobbing. Manifestet skal gjelde.
Samhandlingsreformen – kompetansebehov i kommunene Langesund Bad, 13. september 2011.
Kultur og samarbeid Kultur i strategisk folkehelsearbeid Deltakelse og opplevelse.
Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid Valldal 1. September 2010.
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Østfoldhelsa og Østfold analyse Tanker rundt Samhandlingsreformen Kjell Rennesund.
Samhandlingsreformen – en mulighetsreform Høstkonferansene 2009.
Drammen | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlings- reformen Rådmann Arve Semb Christophersen Larvik kommune Larvik – der det gode liv lever!
Kristiansund 1. oktober 2009 Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted- til rett tid.
Kva treng helsevesenet av kompetanse for å takle dei utfordringar vi står overfor framover.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse.
Folkehelseoversikter – Én for alle – alle for én!.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
Status og utfordringer – samhandlingsreformen og nytt lovverk- rus og psykisk helse Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune.
Samhandlingsreformen og ledelsesutfordringer Januar 2009.
Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er navnet på et forslag til reform innenfor helse- og omsorgtjenestene, som skal svare på følgende utfordringer:
SAMHANDLINGSREFORMEN 25. august 2009 Tromsø Randi Røvik Samfunnspolitisk enhet.
| Workshop om samhandlingsstatistikk - SSB og Helsedirektoratet | 1 Samhandlingsreform og to nye lover: Behov for ny kunnskap.
Follo – et spennende utgangspunkt Befolkning Enebakk Frogn Nesodden Oppegård Ski Vestby Ås
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
| 1 Samhandlingsreform og statistikkbehov Arbeidet fremover | Samordningsrådet KOSTRA.
Juridiske utfordringer ved Samhandlingsreformen Av professor dr. juris Asbjørn Kjønstad Universitetet i Oslo.
Samhandlingsreformen – St. meld nr 47 ( )
SAMHANDLINGSREFORMEN Rett behandling - til rett tid - på rett sted
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Utskrift av presentasjonen:

Samhandlingsreformen og Folkehelseperspektiv Primærforebygging… Askeladden i eventyret om ”Den Gode Helse” Kommuneoverlege Jens A. Mørch, Gjøvik – 19.01.10

Samhandlingsreformen og Folkehelseperspektiv Primærforebygging… Askeladden i eventyret om ”Den Gode Helse” Rollen som Kommuneoverlege blir i dagens forestilling spilt av Helsesjef Kristin Brevik

Samhandling – def. Samhandling er utrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg i mellom for å nå et felles omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte.

Samhandlingsreformens største utfordring….. Felles mål – samme retning?

Utfordring 1 Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok – fragmenterte tjenester. Spesialisttjenester…preget av at målet er medisinsk helbredelse. Kommunehelsetjenesten,,,større fokus på pasientens funksjonsnivå og .. Mestringsevne.

Utfordring 2 Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom… Helsetjenesten har.. fokus på behandling av sykdommer og senkomplikasjoner framfor tilbud innrettet på å mestre og redusere kronisk sykdomsutvikling. I prioriteringssituasjonene …forebygging og tidlig innsats blir taperne i kampen.

Utfordring 3 Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Flere eldre, flere med kroniske og sammensatte sykdomstilstander, KOLS, diabetes, demens, kreft og psykiske lidelser. Fra yrkesaktive…til behandlings/ pleietrengende. Etterspørsel Tilbud

Utfordring 3 Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. Flere eldre,flere med kroniske og sammensatte sykdomstilstander, KOLS, diabetes, demens, kreft og psykiske lidelser. Fra yrkesaktive…til behandlings/ pleietrengende. Flere tjenestemottagere – færre tjenesteytere

Hovedgrep 1 Klarere pasient rolle Pasient medvirkning Forløpstenkning, dvs kronlogiske kjede av pasientens møte med ulike tjenester .. Slik at den enkelte selv kan mestre sitt liv eller gjenopprette funksjoner / egenmestring i størst mulig grad..

Hovedgrep 2 Ny, framtidig kommunerolle …i større grad enn i dag kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats i sykdommenes tidlige faser. Helhetlig tenkning.. Forebygging Tidlig intervensjon Tidlig diagnostikk ..helhetlig pasientforløp BESTE effektive omsorgsnivå (BEON)

Hovedgrep 3 Etablering av økonomiske insentiver Kommunal medfinansiering av spesialisthelse-tjenesten Kommunalt økonomisk ansvar for utskrivnings klare pasienter SISTE fra KS : modellen for kommunal medfinansiering skal revurderes – og evnt innføres først i en senere fase av SHRs gjennomføring.. Spesialisthelsetjeneste vs Kommunen

Kapittel 7 Styrke forebyggingsarbeidet Folkehelsearbeide. Samfunnets samlede innsats for Å fremme helse Å redusere risiko for sykdom og skade Å beskytte mot ytre helsetrusler. Målet med folkehelsearbeide er flere leveår med god helse Reduserte sosiale helseforskjeller.

Kapittel 7 Styrke forebyggingsarbeidet Folkehelse  Samfunnsmedisin. Helsetilstanden påvirkes av Fysiske miljøfaktorer Psykiske miljøfaktorer Sosiale Miljøfaktorer Samfunnsmedisin er anvendelse av medisinsk kunnskap ”for å styrke kommunenes mulighet til å sette inn forebyggende tiltak og tidlig intervensjon.” Yggdrasil Helhetstekning er gammelt nytt

Primærforebyggende Før det skjer…. ”Alle tiltak som skal hindre at doktor’n får tak i helsa di” Før det skjer…. Gjennomføring av helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak, bygget på kunnskap om hva som virker.. Risikomomenter identifiseres og kartlegges. Overordnede kommunale strategier (folkehelse) velges for å unngå at risiko blir realitet.

Sekundærforebyggende Mens det skjer… Det Gyldne Øyeblikk. Risiko er i ferd med å bli realitet Intervensjon nødvendig – for å begrense skadeomfanget. Strategier etableres for å hindre at vondt blir verre..

Tertiærforebyggende Etter at det har skjedd.. Skaden uopprettelig – konsekvens: funksjonstap. Strategier etableres for å redusere følgene. rehabilitering Læring mestring ”..hjelpemidlene gir utøveren urimelig fordel..”

Ottawa-charter for Health promotion 21.11.86 folk ikke kan oppnå optimal helse uten at de er i stand til å ha styring over de forhold som bestemmer deres helse.

10 - 90 postulatet Av alle de faktorer som påvirker folks helse opplevelse, er det bare 10% som helsetjenesten kan påvirke….

Velvære - det undervurderte Helseparameter

”Folkehelse” Fra Regjeringens egne målsettinger: Folkehelsearbeidet er sektorovergripende og omfatter tiltak i mange samfunnssektorer med sikte på å: Utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og sunn livsstil Fremme trygghet og medvirkning for den enkelte og gode oppvekstvilkår for barn og ungdom Forebygge sykdommer og skader

Helsereform eller sykereform? Sekundær og tertiær forebygging er enklere å se, enklere å måle, og enklere å kostnadsberegne: Diagnoser Behandlinger Sykefravær Sykehjemsplasser M.m.m.m

Helsereform eller sykereform? Sekundær og tertiær forebygging er : RETTIGHETS FORANKRET Kommunehelseloven Pasientrettighetsloven Spesialisthelsetjeneste loven Helsepersonell loven

Helsereform eller sykereform? Primærforebygging er et spørsmål om: Forankring På rådmannsnivå, ikke til et enkelt tjenesteområde – og i hvertfall ikke helsetjenesten Prioritering Definert i budsjett og målformulering (f.eks Handlingsplan) Holdning Bevissthet om viktigheten av og prinsippene for primær forebygging. Anvendt kunnskap Ta konsekvensen av den massive dokumentasjon om faktorer som påvirker både den individuelle og den kommunale helsetilstand. Høy-risiko /Lav terskel strategi - Massestrategier Vilje til langsiktig tenkning Primærforebygging er som Skogplanting

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen slik den framstår , ivaretar nærmest ensidig de som allerede har en diagnose, (sykdom, skade eller lyte), og fokuserer på tjenesteytelse til disse. -og pasientene skal selvfølgelig ha det beste vi har å by på..

Samhandlingsreformen Primærforebyggings tiltak er det eneste som på sikt kan bidra til å redusere antall pasienter, - ved å hindre at de blir det!

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen kan lykkes først når PRIMÆRFOREBYGGING får sin naturlige, ubestridelige og SYNLIGE plass i alle deler av kommunal virksomhet – - fra plan til handling. Helse i Plan

Samhandlingsreformen Men Primærforebygging må VELGES og VEDTAS

Tiltak på region nivå Helse i plan Universell utforming Gjøvikregionen Helse-og miljøtilsyn

Tiltak på region nivå Folkehelse-/fysak koordinatorer Fysiotek Grupper med lavterskel fysisk aktivitet Bra Mat kurs Røykeslutt kurs

Samhandlingsreformen Det er å få de som er i samme båt til å forstå at veien framover er at ALLE klarer å ro i takt.. Kåre Espolin Johnsen