Matematikkvansker
Omfang 10 – 12 % av elevene i grunnskolen har behov for spesialpedagogisk hjelp i matematikk Godt over 15% har påfallende store vanskeligheter med å løse mer sammensatte oppgaver Mye av dette kunne vært unngått: 3 – 4 % har fysiologiske forklaringer
Læring Tilegnelse av ny informasjon Denne informasjonen skal huskes Det lærte skal kunne overføres til nye situasjoner Evaluering (metalæring) Dominerende tradisjon: Gjentatte øvelser av fakta og ferdigheter fører til bedre forståelse Stadig flere forskingsresultater svekker et slikt syn på læring
Hva er matematikkvansker En stagnasjon eller tilbakegang i forhold til normal faglig utvikling. Eleven har lærevansker i matematikk eller behov for spesielt tilrettelagt opplæring. Spesifikke matematikkvansker Problemene gjelder bare matematikkfaget
Dyskalkuli / Matematikkvansker Dyskalkuli = ”mangelfull regneevne” en dysfunksjon i sentralnervesystemet Vanskene står ikke i forhold til den generelle evnemessige utrustning Akalkuli = ”helt tallblind” – alvorlig grad av matematikkvansker Ordet matematikkvansker dekker også vansker som ikke har nevrologiske årsaker
Årsaker Kognitive faktorer Nevropsykologiske faktorer
Emosjonelle faktorer Negative følelser forbundet med matematikk Matematikk blir vanskeligere å lære enn andre fag Nederlagsfølelse blokkerer for videre læring Faget har en karakter av rett eller galt Hierarkisk oppbygging
Undervisning Feil undervisningsmetoder Mangel på konkret erfaring For rask progresjon Ensidig ferdighetstrening
Matematikkvansker kan forebygges Forebyggingen må starte tidlig (1. – 3. Klasse) Derfor må du som lærer vite hvordan barn lærer matematikk
Forebygging av matematikkvansker Den viktigste forebyggingen skjer i begynneropplæringen! Læreren må til enhver tid avgjøre hvilke matematiske emner eleven har forutsetning for å tilegne seg på et gitt tidspunkt, og legge til rette for de erfaringene som er nødvendige for at eleven skal kunne konstruere sin egen forståelse av matematikk
Forebygging ”Matematikkopplæringen må ta særlig hensyn til de enkelte elevers forutsetninger, for at de skal få en opplæring som oppleves som meningsfull og oppgaver som de har muligheter for å mestre. (L97 s. 154)
Å kjenne elevene Læreren må vite noe om Hva eleven mestrer og ikke mestrer Om eleven har den kunnskapen som dette emnet bygger på og forutsetter Hvordan eleven tenker Læringsforutsetninger Eventuelle ledsagervansker som hindrer ny læring Elevens læringspotensiale
Bygge opp en forståelse av tall Elevene må få god tallforståelse Kardinaltall / Ordinaltall Selv om eleven kan telle til 20 er det ikke sikkert at tallforståelsen er til stede. Telle forlengs og baklengs Hvilket tall kommer før 20 Hvilket tall kommer etter 17 Gjøre mange og ulike aktiviteter Film: Tallet er 4
Forståelse av de fire regneartene Forstå hva addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og divisjon egentlig er. Å pugge tabeller er ofte ikke den beste løsningen. Arbeid variert med de ulike regneartene. Noen anbefaler å arbeide med addisjon og subtraksjon parallelt Hoderegning er viktig! (jfr. Skriftlig hoderegning)
Variasjon av beregningsmåter Ulike strategier Flere veier til målet Oppmuntre elevene til å finne ”sine” løsningsmåter Det finnes ikke bare en riktig måte La elevene forklare hvordan de har tenkt
mindre papir- og blyantutregninger Mer hoderegning Oppgaver som har elementer av utforsking og eksperimentering Viktig å bearbeide/oppsummere etterpå Film: telle kongler Diskutere og snakke matematikk samlet klasse eller gruppevis/to og to
Matematikkundervisningen Arbeid med grunnleggende begreper som: over, under, foran, bak, mindre, større o.s.v. plasseringsord, rekkefølgeord og sammenligningsord (Solem/Reikerås s. 57, 129 og 168) Utvikle språkferdighetene Hjelpe elevene med å utvikle læringsstrategier Bruk av konkreter (også etter 3. klasse) Påse at eleven er klar til å gå videre før du begynner på nytt emne
Språk Matematikktimer skal ikke være stille timer! Samarbeid og diskusjon er viktig. Utnytte barnas eksisterende språk (språk av 1.orden) Hjelpe eleven til å gjøre språk av 2. orden til språk av 1. orden
3 faser (Høines s. 93-94) Fase 1 Fase 2 Fase 3 Arbeide med uformell matematikk, vinne ny kunnskap innenfor kjente språkstrukturer Fase 2 Gradvis tilføring av formelt språk uformelt og formelt språk side om side Fase 3 Arbeide innenfor det formelle matematikkspråket
Viktig å utvikle strategier Eksempel: tellestrategier (Ostad) Telle alt – og forfra igjen Telle alt Telle videre Andre strategier ”Nesten det samme”
Strategiene skal bli gradvis mer avanserte Elever som kun benytter de enkleste tellestrategiene i slutten av 3. klasse bør følges opp spesielt. Fingertelling er normalt i 2. klasse, men bør ikke være en dominerende strategi i 4. klasse. Det kan være symptom på feilutvikling.
Tilpasset opplæring! Ikke gå for fort fram! Barn lærer i forskjellig tempo Ikke la øving på multiplikasjonstabeller få full tyngde før addisjon og subtraksjon beherskes
Avsluttende kommentarer (Etter Olav Lunde) Alle kan lære grunnleggende deler av skolens matematikk, men ikke alle skal lære alt Matematikk læres best når en regner selv og reflekterer med sin egen tenkemåte og sitt eget språk på det en har erfart Matematikk må oppleves som nyttig i dagliglivet – den hjelper oss til å forstå verden rundt oss og til å løse daglige problem Skolens måte å undervise på har en vesentlig skyld i at elever får lærevansker i matematikk