Uib.no UNIVERSITETET I BERGEN Barns skyldevne Anita Lill Hansen/Linda Gröning Prosjektet om strafferettssystemets funksjonalitet ved Det juridiske fakultet.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kvalitative studier Trond Hatling Sintef Unimed Helsetjenesteforskning
Advertisements

1 Tittel på foredraget Navn foredragsholder Tid og sted Hvordan kan vi forstå menighetsutvikling i norsk folkekirke? Harald Hegstad Bergen 2. februar 2010.
Hva er psykisk utviklingshemming?
Relasjon med barn.
Unge & Rus.
Førsteamanuensis/Psykologspesialist Leif Edward Ottesen Kennair
Hønefoss politistasjon
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
KOGNITIV UTVIKLING(3.del) Banduras sosial-kognitive teori
LÆRING Grunnleggende prosesser
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
Undervisning om Joyce Travelbee
Hvor tidlig? Hvor viktig?
Kulturhistorisk perspektiv
En første innføring i læringsteorier med utgangspunkt i Imsen, 2006.
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Kognisjon og emosjon – forutsetning for læring og bevegelse
Empiriske metoder Oppgaveanalyse, observasjon
Barns læring, voksnes ansvar!
Å leve med alvorlig eller dyp utviklingshemming
Et opplegg for å bygge livskompetanse og samhold
CARISMA Context-Aware Reflective Middleware System for Mobile Applications.
Prososial utvikling PSY2203 Schale Azak.
BARNAS BARNEVERN 2020.
Hvordan utvikles vi til aktive samfunnsmedlemmer?
Aggresjon.
Daniel Stern`s Teori.
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
Aggresjon.
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme
Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Sosialkonstruktivisme
Gruppetilbud for unge voksne med generelle lærevansker eller lett utviklingshemming, HAVO Lassa ved SUS Identitet/Selvbilde/seksualitet v/Ole Jan Hustøl.
Problemløsning.
RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN
RePULSE- styr dine impulser Presentasjon PPT
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Menneskets utvikling Det sosiale utviklingsområdet
Relasjonelle konsekvenser v/psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme.
TIDLIG INNSATS OG UTFORDRENDE ATFERD Boka: Kompetanseløft i bhg Pål Roland.
Oppstart oppstart. Hva er matematikk for små barn? Barn er opptatt av og nysgjerrige på det meste, også på matematikk. Størrelser, alder, former, tall.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Sosial kompetanse og empati. Sosial kompetanse Sosial: forholdet mellom mennesker Kompetanse: dyktighet Sosial kompetanse: evnen til å fungere godt sammen.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
Uib.no UNIVERSITETET I BERGEN Dokumentasjon – Relevans, kvalitet og fullstendighet Juridisk perspektiv på dokumentasjonskravet ved særskilt skikkethetsvurdering.
Forståelse, reaksjoner, tilpasning og behov Overlege Siri Sandvik Psykologspesialist Sigrid Vanberg
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
NÆRMILJØRAPPORT Klasse – Skolens navn1. Prosjektarbeid for 8. trinn HVORFOR ER NÆRMILJØET VIKTIG FOR OSS? Ordet miljø brukes om omgivelsene vi lever i.
Kunsten å omgås andre Få venner Holde på venner Ha tro på seg selv Ta hensyn og vise omtanke Kunne samarbeide og løse konflikter Kunne kommunisere verbalt.
Aggresjon. Aggressivitet Begrepet aggressivitet beskriver en stabil tendens til å utføre negative handlinger, noe som kan karakteriseres som et personlighetstrekk.
Levekår på Agder May-Linda Magnussen,
Periodeplan for Lekestua Uke Sosial kompetanse
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Provided By: hundetrening skole Provided By:
HVA HAR VI GJORT I AUGUST?
Helsesøsterkongressen 2017
Utilregnelighet v/psykisk sykdom - straffeansvar og straffereaksjon
Den tredelte hjernen Forklar dampbåtmetaforen, om de tre hjernedelene og hvordan disse delene samarbeider. Hvis det oppleves krevende kan dere se neste.
Hva er den ekte og opprinnelige versjonen av deg selv?
Livet er praktisk, det gjelder også vår kristne tro.
12. Organisasjonsutvikling
12. Organisasjonsutvikling
Den tredelte hjernen Forklar dampbåtmetaforen, om de tre hjernedelene og hvordan disse delene samarbeider. Hvis det oppleves krevende kan dere se lysbilde.
Sinne Film:
Norsk Forening for Kognitiv Terapi Ferdighetstrening
Å se andre innenfra og seg selv utenfra
Norsk institutt for kognitiv terapi Ferdighetstrening
Utskrift av presentasjonen:

uib.no UNIVERSITETET I BERGEN Barns skyldevne Anita Lill Hansen/Linda Gröning Prosjektet om strafferettssystemets funksjonalitet ved Det juridiske fakultet Det psykologiske fakultet Legg inn «Avdeling / enhet» på hver side: 1 Gå til menyen «Sett inn» 2 Velg: Dato og klokkeslett 3 Skriv navn på avdeling eller enhet i feltet «Bunntekst» 4 Velg «Bruk på alle"

uib.no Foredragets innhold I.Barns skyldevne fra et strafferettslig ståsted -Generelle utgangspunkter -Reglene i norsk strafferett -Grunnpremisser for gode regler II. Barns skyldevne fra et psykologisk ståsted Barns utvikling av kognitiv forståelse og empatisk medfølelse -Forskjellen mellom kognitiv og emosjonell empati -Utviklingen av empatiske evner fra spedbarn til voksen -Biologi eller miljø? Avdeling / enhet

uib.no I. Barns skyldevne fra et strafferettslig ståsted 2014: ”15 år gammel jente siktet for drap ASKER/OSLO (NRK): En kvinnelig ansatt er drept ved en institusjon i Asker. Ifølge politiet er en jente som bor ved institusjonen siktet for drapet.” 2013: Dagbladet: ”Stord er rystet av det som ser ut til å være et barnedrap utført av et annet barn [13 år]. - Veldig sjelden, sier voldsforsker.” Avdeling / enhet

uib.no Generelle utgangspunkt Lovbrudd begås også av barn under 18 år Kun de med skyldevne skal holdes ansvarlige og straffes Ulike ideer om reglene om den kriminelle lavalder Store variasjoner på et globalt plan: - For hvilken alder som er den nederste grensen - Mellom absolutte og relative aldersgrenser Stor konsensus om at barn har særlige krav på omsorg - jf. FNs barnekonvensjon Avdeling / enhet

uib.no Regelen i strl. § 46 Ingen kan straffes for handling foretatt før det fylte 15 år Absolutte grense, ansvaret fra dagen man fyller 15 år Hva det betyr at en handling skal være ”foretatt” ? -Skillet mellom forutgående handling og fullbyrdelse av gjerningsbeskrivelsen i ett straffebud, f.eks. ”Den, som forvolder en andens Død” Avdeling / enhet

uib.no Grunnene for regelens utforming -Skyldhensyn; barn mangler skyldevne pga manglende modenhet og moralsk innsikt -Argumenter om kriminalitetsforebyggelse; en straffetrussel ikke har den samme forebyggende virkning for barn som for voksne Argumenter om straffens skadepotensial; det er urimelig å straffe barn på grunn av de skadevirkninger som (fengsel)straffen innebærer Avdeling / enhet

uib.no En viktig distinksjon! Grunner for å frita fra straffansvar er ikke (nødvendigvis) sammenfallende med grunner for å frita fra straff Reglene om den kriminelle lavalder definerer barns skyldevne - og handler om når barn er straffansvarlige Men straffeprosess og straff kan anses uegnet for også for barn med skyldevne Avdeling / enhet

uib.no To grunnleggende spørsmål Hva skal aldersgrensen for straffansvar være? Hvordan skal barn over denne aldersgrense håndteres i strafferettssystemet? -Vi har fokus på det første Avdeling / enhet

uib.no Hva skal aldersgrensen være? Grunnpremisser i tre dimensjoner -Den strafferettsteoretiske; hva er skyldevne -Den empiriske; hvilke evner har barnet og hvordan utvikles disse? -”Grensesnittsdimensjonen”; hvordan skal empiriske innsikter brukes i utformingen av reglene Avdeling / enhet

uib.no Hva er skyldevne? -Bygger på ideer om individets evne til frihet og fornuft -Fremheves som innsikt og kontroll over handling -Forutsetter virkelighetsforståelse og dømmekraft -Det moralske ansvaret i fokus Avdeling / enhet

uib.no II. Barns skyldevne fra et psykologisk ståsted Hvordan utvikler barn empati – innlevelse og forståelse for andre menneskers tilstander? Empatisk aktivering → følelse av ubehag som man gjerne vil bli kvitt → stimulerer til hjelpeatferd for å redusere skyldfølelse → forebygger antisosial atferd og kriminalitet Avdeling / enhet

uib.no To typer empati –Kognitiv empati Forstå hva en annen person opplever ved å forestille (tenke) seg i en annens situasjon –Ta den andres perspektiv!! –Affektiv empati Innlevelse i/oppleve en annens følelser

uib.no Martin L. Hoffmans definisjon av empati: «Empati er en følelse som er i tråd med en annens følelse (situasjon) heller enn sin egen. Ens følelse kan matche den andres, men ikke nødvendigvis (Hoffman 2000).» Vektlegger en varhet som også inkluderer den andres fortid og mulige fremtid - den andres livsbetingelser → empatiske affekt

uib.no Hoffmans definisjon av empati involverer både en kognitive og en affektiv komponent –Vektlegger at utvikling av moden affektiv empati avhenger kognitiv utvikling og modenhet Kognitiv utvikling –Diskuterer ikke lenger Piaget ( ) sin teori «Ute av synes ute av sinn» «2-7 åringer manglende eve til perspektivtaking» –Dagens spørsmål er: Kan eksekutive funksjoner studeres fra første leveår?

uib.no Eksekutive funksjoner –Samlebetegnelse for høyere kognitive prosesser som ligger til grunn for planlegging, resonnering, impulskontroll og beslutningstaking –Har hovedsakelig har blitt studert hos voksne personer –Nyere forskning viser at utviklingen er komplisert og ikke lineær prosess –Stegvis utvikling av ulike komponenter Arbeidshukommelse, evne til å holde igjen en respons (inhibisjon) og mental fleksibilitet Avdeling / enhet

uib.no Kognitiv utvikling 1. Arbeidshukommelse Holde informasjon i korttidsminnet samtidig som man tar inn ny informasjon Første EF komponenten som utvikles Begynner å utvikles første leveår (6mnd), videre trinnvis utvikling opp til ungdomsalder (førskolealder, skolealder og ungdom)

uib.no –2. Inhibisjon Holde igjen en dominerende respons Utvikling starter rundt 1 år, men størst endring i førskolealder Endres også noe i skolealder, men liten endring i ungdomsalder –Eks. Marshmallow eksperimentet

uib.no Inhibisjon hos voksne Grønt = stopp Rødt =kjør

uib.no –3. Mental fleksibilitet Trene på en regel, for så å skrifte fra denne etablerte regelen til en ny regel Største endringen skjer i skolealder, men utviklingen begynner allerede rundt 1 år og førskolebarn klarer helt enkle oppgaver

uib.no De ulike komponentene integreres rundt 4-5 års alder. → Evne til å ta andres perspektiv utvikles -Før 4-5 års alder klarer ikke barnet å forstå at andre kan tenke annerledes enn dem selv - Viktig forutsetning for å videreutvikle moden empati -Sensitivt miljø (omsorgsperson) som er i stand til å «romme» barnets frustrasjoner -Kommunikasjon og refleksjon sammen med barnet viktig for utvikling av evnen

uib.no Evne til strategisk planlegging utvikles i ungdomsalder: –Eks: Holde informasjon i minnet samtidig som man tar inn og behandler ny informasjon, og planlegger noe nytt –Krever kombinasjon av kompleks arbeidshukommelse, inhibisjon og til dels mental fleksibilitet (evne til å prøve ut ny strategi) –Utvikles helt opp til sen ungdom (19 år) Økt myelinisering og strukturelle endringer i hjernen

uib.no Empati utvikling – Hoffman 1.Empatiaktiverende mekanismer 2.Stadier i empatiutviklingen Avdeling / enhet

uib.no Mekanismer som aktiverer en empatisk reaksjon –Mimikk: Man vil automatisk imitere en annens emosjonelle ansiktsuttrykk → Feedback blir via perifere nerver sendt til hjernen som identifiserer følelsen som observeres (gir informasjon om offerets følelse)

uib.no NB: sprikende forskning mht imitasjon! Avdeling / enhet

uib.no Mekanismer…. –Assosiasjoner Observasjon av et spesifikt ansiktuttrykk, en hendelse eller noe som blir en fortalt kan minne en om en egenopplevd følelse som er i tråd med offerets følelse. –Mentale forestillinger: Forestille seg selv i en annens situasjon Forestille seg hvordan en annen personer føler –Setter krav til kognitiv refleksjon

uib.no Stadier i empati utviklingen fra fødsel til voksen alder 1. Reaktiv gråt: 2-3 dager gamle spedbarn: - Kraftig og intens gråt ved å høre andre spedbarn gråte - Barn gråter ikke på samme måte ved presentasjon av støy på samme frekvens nivå 2. Egosentrisk empatisk ubehag: –Barnets empatiske ubehag antas å være egosentrisk, men har prososiale kvaliteter fordi ubehaget er trigget av en annen persons ubehag. –Barnet vil redusere sitt eget ubehag

uib.no 3. Kvasiegosentrisk empatisk ubehag –Kognitive forandringer Større fokus på å lette den andres ubehag –Men ut fra et egosentrisk perspektiv »barnet tror at de samme strategiene det bruker for å trøste seg selv også vil fungere på andre. Avdeling / enhet

uib.no 4. Ekte empatisk ubehag –Klarer å ta offerets rolle og reflektere over behovene i situasjonen –Kognitivt klar for å lære av korrigerende feedback etter å ha gjort egosentriske feil –Innehar alle grunnleggende elementer av moden empati –Dette stadiet varer livet ut Fortsetter å modnes og utvikles gjennom hele livet

uib.no 5. Empatisk ubehag utover den nåværende situasjonen (5-8 år) –Barnet begynner å utvikle evnen til → å skjønne at andre opplever glede, sinne, tristhet og at disse tilstandene kan eksistere utover den aktuelle situasjonen –Jf. Hoffmans definisjon av empati »… varhet for fortid og fremtid Selvfokusert perspektivtaking –Forestille seg hvordan en selv ville reagert –Memorere tilbake til en lignende opplevelse som de selv har erfart Andre-fokusert perspektivtaking –Forestille seg den andres krise eller vanskelige tilstand

uib.no Kun en modell for hvordan empati utvikles!! –Noe uklart når de ulike stadiene oppstår Individuelle forskjeller NB: Piaget sin teori om kognitiv utvikling har blitt motbevist i ettertid!

uib.no Til fortsatt diskusjon Hvordan bruker vi innsiktene? Avdeling / enhet

uib.no Takk! Avdeling / enhet

uib.no Det Juridiske Fakultet