1 Kvalifikasjonsrammeverket ” Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/bedre/dypere læring?” Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Termer på Terminus Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket UHR og NPHs konferanse om kvalifikasjonsrammeverket Bergen 25. – 26. januar 2010.
Advertisements

Kvalifikasjonsrammeverk v/ seniorrådgiver Tone Flood Strøm NRT 25.oktober 2007.
IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERK I NORSK HØYERE UTDANNING Nasjonal konferanse, Bergen, 25. – 26. januar 2010 Sjur Bergan, Europarådet.
Utdanningsleder Svenning Bjørke • Med utdanning forstår vi virksomheter som har studentenes danning og kvalifisering som sikte. • De nasjonale.
Tone B. Rosenberg, Høgskolen i Akershus
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
NOKUTs fagskoledager mars Lektor Rita jakobsen
Kan læringsutbytte dokumenteres?
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Muntlig vurdering Inger Langseth Program for Lærerutdanning, NTNU.
Om læringsutbyttebeskrivelser
Erfaringer med akkreditering av masterprogram ved HiAk Oversikt over de masterne (og en ph.d.) HiAk har fått akkreditert fra 2004 – d.d. ■Læring i komplekse.
PISA Litt om resultatene bak overskriftene - og noen fortolkninger Halden 14. februar 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo.
Seminar Kvalifikasjonsrammeverket Hva? Hvorfor? Hvordan?
Melding til Stortinget…
Fylkeslege Petter Øgar Fagdag for Høgskulen ” Læringsmål, læringsutbyte og yrkesrelevans”
Implementering av kvalifikasjons- rammeverket og nye bestemmelser Bergen 7. mai 2013 v/ ass. avdelingsdirektør Bjørn R. Stensby og seniorrådgiver Ine Andersen.
1 Kvalifikasjonsrammeverket Universitets- og høgskolepedagogenes rolle Marte Bratseth Johansen.
Kvalifikasjonsrammeverket - en pedagogisk reform
Teori og Praksis Hvordan kobler vi pedagogikk, fagdidaktikk og fag med erfaringer fra og virkeligheten i skolen?
© SYSTEM- OG DRIFTSSEKSJONEN, USIT UNIVERSITETET I OSLO Del-prosjekt BAS.
Veiledet lesing Mørkved skole
Oppgave Se på 3BI eksamen V-1999 Gå igjennom punktene og plasser dem i gruppe etter ”produkt”, ”prosess”, ”samfunnsinstitusjon” Er det noen av spørsmålene.
EVALUERING AV PRODUKTER, PROSESSER OG RESSURSER. Gruppe 4 Remi Karlsen Stian Rostad Ivar Bonsaksen Jonas Lepsøy Per Øyvind Solhaug Andreas Tønnesen.
AITeL Studentaktivitet, raske tilbakemeldinger og åpenhet - er WIKI løsningen? Øyvind Hallsteinsen Svend Andreas Horgen Avdeling for Informatikk og e-Læring.
Nye utfordringer Læringsstiler Taksonomi Læringsstrategier.
Bibliotek som støtte for forskning og utdanning. Fra en høgskolerektors ståsted Lise Iversen Kulbrandstad,
Pedagogisk leder Ny stilling under prorektor, enhet for faglig tilsyn og kvalitet
Strategier og kompetanse
European Qualifications Framework (EQF). EQF – Status 23. april 2008; EQF-anbefalingen formelt signert av presidentene i EU-parlamentet og Rådet.
Førsteamanuensis Vidar Gynnild, NTNU
Læringsutbytte i profesjonsutdanning Næringslivets syn på læringsutbytte som bærende prinsipp i et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Onsdag 30. april 2008.
1 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk.
Organisasjonslæring i pedagogiske institusjoner – en systemteoretisk tilnærming
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Sogn Arena Forventninger til hva samarbeidsavtalen skal bringe. ”Selbu”-seminaret 2011.
NVHs kvalitetssystem Allmøte på NVH: Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
Omlegging til læringsutbyttebeskrivelser i planverket
Vurdering for læring i Kunnskapsløftet en Europeisk dimensjon Inger Langseth Program for Lærerutdanning 1.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
Møte i referansegruppa Sverre Rustad
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
1 Gruppe 5: Hvor detaljert bør beskrivelsen av det norske rammeverket for kvalifikasjoner være? Innledning ved Eirik Lien seniorrådgiver Studieavdelingen.
Mål og læring hos elever
Ny rammeplan ingeniørutdanningen Høstmøte AITeL Vedtas av Kunnskapsdepartementet Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra.
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Status 3+2 prosess farmasi
Sosialkonstruktivisme
Using the personalized system of instruction in an introductory programming course Hallgeir Nilsen Universitetet i Agder.
1 Naturfag i norsk skole Besøk fra Danmark 1. februar 2016 Anders Isnes Naturfagsenteret.
Innledning om forskning på frafall Kristoffer Halvorsrud, Kunnskapssenter for utdanning Nasjonalt råd for lærerutdanning Norges Musikkhøgskole,
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
BLOOMS Bygdøy 24.sept-08. Begreper i vurdering 1.Kompetanse det man gjør og får til i møte med utfordringer 2. Kompetansemål angir hva elevene skal kunne.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
Lærerutdanninger i endring Kristian Andersen, studieleder GLU Ingvild Ruhaven, studieleder 8-13 Rådgiversamling åpen dag, 16. mars 2016.
1 Kvalifikasjonsrammeverk og terminologi Universitetenes felles samrådsseminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket NTNU 16. juni 2009 Eirik.
IMPLEMENTERING AV KVALIFIKASJONSRAMMEVERKET Det nasjonale dekanmøtet i medisin Grand Hotell 7. juni 2011 Arne Skodvin Fagområdet for universitetspedagogikk,
Generelle karakterbeskrivelser og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: sammenheng eller motsetning? UHRs karakterseminar 28. oktober 2009 seniorrådgiver.
Kvalifikasjonsrammeverk
Kvalifikasjonsrammeverket
NTNUs kvalitetssystem for utdanning
Relevant questions for the Reference Group
Vurdering og undervisning
Modul 1 – Dynamisk kartlegging
Hvordan jobber FBA med internasjonalisering?
Krav om sensorveiledninger – bakgrunn og intern oppfølging
Nå er de revidert!.
Avdeling for utdanning seniorrådgiver Hege Skarsfjord
Utskrift av presentasjonen:

1 Kvalifikasjonsrammeverket ” Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/bedre/dypere læring?” Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning

2 Etter denne økten skal dere kunne: Være kjent med prinsippene i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Utvikle en plan for implementering av rammeverket ved din institusjon Vurdere utfordringer knyttet til fokus på læringsmål og utforme mål for undervisning som bidrar til læring

3 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Skal implementeres i høyere utdanning innen utgangen av 2012 Kvalifikasjonsrammeverket: Læringsmål beskrevet som læringsutbytte

4 Kvalifikasjonsrammeverket Hensikt: –Sette hovedfokus på studentenes læringsutbytte –Lette planleggingen av utdanningsløp –Støtte utdanningsinstitusjonene i deres uvikling av studieprogrammer og kvalifikasjoner –Legge til rette for livslang læring –Gjøre kvalifikasjoner mer forståelig for andre utdanningsinstitusjoner og samfunnet generelt –Lette godkjenning over landegrensene (mobilitet) –Bidra til bedre oversikt over kompetanse

5 Sammenhenger Sammenheng studieprogram og emner Sammenheng mellom studieprogram og andre føringer for utdanningen Sammenheng mellom kvalifikasjonsrammeverk og kvalitetssikringssystem Sammenheng mellom læringsutbytte og karakter Sammenheng mellom læringsmål og undervisning!

6 NTNU: Prosessforståelse En prosess med hensikt å uttrykke faglig identitet Hva er utdanningens hensikt? Hva kan en siviløkonom? Klargjøring for oss selv, studenter, samfunnet rundt Utvikling avhenger av tilhørighet og eierskap Startet med 22 pilot studieprogrammer Høst 2009

7 Studieprogrammene i pilotprosjektet NTNU DMFMedisinstudiet 6-årig profesjonsstudiumM Master of Science in Molecular Medicin 2-årig masterprog, internasjonalt M Master of Science in Neuroscience2-årig masterprog, internasjonalt M HFDrama og teater2-årig masterprogramH Nordisk språk og litteratur3-årig bachelorprogramH Kulturminneforvaltning3-årig ba.prog, profesjonsrettet H SVT Industriell økonomi og teknologiledelse5-årig masterprogram T Sosialantropologi2-årig masterprogramS Bevegelsesvitenskap2-årig masterprogramS IVTBygg- og miljøteknikk 5-årig masterprogram T Ingeniørvitenskap og IKT5-årig masterprogram T Geologi3-årig bachelorprogram R NTMaterialteknologi5-årig masterprogram T Fysikk og matematikk 5-årig masterprogram T Fysikk3-årig bachelorprogram ogR 2-årig masterprogramR IMEDatateknikk 5-årig masterprogram T Lektorutdanning i realfag 5-årig masterprogramL Matematikk/statistikk3-årig bachelorprogramR ABArkitektur 5-årig masterprogramA Bildekunst 3-årig bachelorprogram B Fysisk planlegging2-årig masterprogram A M: medisin, H: humaniora; T: teknologi, S: samfunnsvitenskap, R: realfag, L: lærerutdanning, A: arkitektur, B: bildekunst

8 Utfordringer 1.Begrense læring…? 2.Dokumentasjon av måloppnåelse 3.Sammenheng mellom læringsmål- studentaktivitet - vurdering

9 Utfordring1: Begrense læring…? ”I think what tends to happen is that you have the outcomes and you focus on them and you don't learn anything else” Allan (1999)

10 Utfordring1: Begrense læring…? ”With my last outcome module I really went further than I should. I think maybe that's got to do with the fact that I felt secure that I knew exactly what was expected of me. So I knew then that I was safe, you know, that I'd covered the things that I needed that I was expected to do, so I could learn other things” Allan (1999)

11 Utfordring 1: begrense læring? Hvordan vi utformer målene har betydning for studentenes studiestrategier Abrandt Dahlgren, 2004

12 Utfordring 2: Dokumentasjon av måloppnåelse ”Når en skal vurdere om studentene har oppnådd det læringsutbyttet som er beskrevet i planen, er det dokumentasjonsformene som kan si noe om det. Den virkelig utfordrende oppgaven er å lage ”vurderingssituasjoner” som viser om kandidaten har kunnskapene, forståelsen og evnen til å anvende, analysere, syntetisere og evaluere disse i ulike sammenhenger” Forslag til nasjonalt rammeverk

13 Utfordning 2: dokumentasjon… Taksonomier:

NivåMålområder KunnskapsmålFerdighetsmålHoldningsmål Høyt Vurdering: Bedømme, drøfte, kritisere, avgjøre i forhold til indre/ytre kriterier Utviklede ferdigheter: Mestre, kombinere, fornye, improvisere, videreutvikle Karakterisering: Utvikle et integrert verdisystem, vise atferd i samsvar med en verdibasert grunnholdning Syntese: Generalisere, organisere, oppsummere, trekke konklusjoner Komplekse ferdigheter: Bearbeide, tilvirke, vise presisjon, utføre med flyt Organisering: Identifisere seg med, utvikle et system av forpliktende verdier, prioritere betydningen av like verdier Analyse: Dele opp, identifisere, sammenlikne, undersøke Vanemessig handling: Gjennomføre, tilpasse, rette feil, utføre selvstendig Anvendelse: Fortolke, tilpasse, overføre, kunne bruke Imitasjon: Gjenta, etterlikne, prøve, utøve under veiledning Verdsetting: Foretrekke, vise respekt for, forplikte seg på Forståelse: Forklare, tolke, vise til forskjeller, likheter og særtrekk Handlingsberedskap: Forberede, vise interesse, benytte, delta i Reaksjon: Delta, følge normer og regler, ta ansvar for Faktakunnskap: Gjengi, beskrive, definere, regne opp Persepsjon: Iaktta, være oppmerksom på, registrere Mottakelighet: Ta i betraktning, være opptatt av, være innstilt på Lavt

15 Utfordring 3: Sammenheng mellom læringsmål og undervisning

16 Constructive alignment (Biggs, 1999) Lærerens intensjon Studentens aktivitet Eksamen/Vurdering

17 Skrive læringsmål Start hvert læringsmål med verb Sjekk bruken av verb og taksonomisk nivå Skriv enkelt slik at studenter og andre kan forstå Sikre sammenheng mellom studieprogram og emne Ikke lag for mange mål per emne/studieprogram Lag mål som kan være utgangspunkt for dialog Finnes flere veier til målene? Inneholder målene fagspesifikke begreper? Er det realistisk at læringsmålene kan oppnås i forhold til forkunnskaper, ressurser, tid?

18 40 år gammel konstatering, motivasjon i dag? Litt satt på spissen kan vi si at universitetet har hatt en tendens til å møte studentene med følgende krav gjennom studietida: Vi vil ikke si noe særlig om hva vi venter av deg. Vi gir en undervisning som vi tror kan være relevant. Men til slutt skal vi i alle fall undersøke meget nøye i hvilken grad du har nådd de mål vi ikke har presisert! G. Handal & J. Osnes (1970): Universitetsstudier under debatt

19 Videre arbeid Hvordan vil dere gripe an arbeidet med implementeringen av det nasjonale rammeverket? –Piloter? –Støttefunksjoner? –Kurs/workshops/seminarer? –Prosess eller Produkt? Hvordan kan dere bidra til forståelse for sammenheng mellom intendert læringsutbytte, studentaktivitet og vurdering?

20 Lese? Kennedy (2007) Sjekkliste: LearningObj.doc Utredning Uhr: forslag-til-nasjonalt-kvalifik.html?id= Course objectives and students' study strategies in computer engineering, psychology and physiotherapy: Lund universitet: Chris Rust: Improving student learning outcomes (Med Allan, 1999) _outcomes.html Pettersen, Roar (2005): Kvalitetslæring i høyere utdanning Martes delicious profil: