Hvorfor skal vi ha barnehager? Barnehagen som en arena for utvikling av demokratiske praksiser. Sandefjord 25.09.08

§ 2. Barnehagens innhold        Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet.        Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk samfunn.        Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opphevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser.        Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.        Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.        Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.

Hvem er barnehagen til for? Hvorfor har vi dem? Hva slags mål har de? Hvor bør de plasseres? -statlige, økonomiske eller det borgelige samfunn? Hvordan skal vi tolke barnehagens forhold til demokrati og velferd staten? Se også :Dalberg, Moss og Pence(2002): Fra kvalitet til meningsskaping. Kap 4

Hvem er barnhagen til for? Foreldrene? Barna? staten? Nasjonen? Næringslivet? Spørsmålene vil framkalle ulike diskurser etter hvilke av perspektivene som vi velger å ta.

Nasjonalstaten og kapitalismen Barn som passende medier for problemløsning i samfunnet. Forbrukere eller byggere av en nasjonalstat? (Frønes om keiserbarna.) Nasjonale lærerplaner som bremsekloss mot markedet?

Aktive borgere – trening i kritisk tenkning Forestillingen om barnet som samfunnsborger Barnehagen som symbol for hvordan samfunnet ser på barndommen og dets forhold til staten og økonomien, samfunnet og den private svære. (s133) Endring av synet på relasjonen mellom voksne og barn. (barndom på 60 tallet)

Verdier synliggjøres gjennom ulike praksiser Hva jeg gjør i praksis er påvirket av hvordan jeg forstår meg selv og hvilke verdier jeg har. Menneskesyn Barnesyn - alder Syn på kjønn Syn på etnisitet Syn på sosial ulikhet

Alder som ulikhet Du er ikke stor nok. Du er for gammel Barnets modenhet – Hva er nå det? (når kan du sykla alene) Barnearbeid – når kan de arbeide og hva kan barn arbeide med?

Hva er etnisitet? Kultur og etnisitet Etnisitet betyr folk eller folkeslag. Etnisitet er opplevde kulturforskjeller som gjøres relevante (trekkes inn) i samhandling. En etnisk gruppe vedlikeholdes ved at disse kulturforskjellene (i forhold til en annen gruppe) kontinuerlig gjøres relevante. Mellom de to (eller flere) gruppene flyter informasjon, varer og av og til mennesker, men det finnes en usynlig grense mellom dem: en grense som ikke kan krysses. Denne grensen er "ryggraden" i den etniske relasjon: det er den som holder gruppene adskilte. (Eriksen og Sørheim 1994:50) Begrepet brukes relasjonelt.

Når er våre barn norske nok? Synlig forskjell; Hudfarge Språk Symboler religion Mangfoldet gir kunnskap om mangfoldet, og gir trening i sosialt liv. (Christie 2008) Kan andre kulturers barnesyn inspirere oss?

Reproduserer barnehagen sosial ulikhet? Hva er sosial ulikhet Kriterier for ulikhet; Inntekt (Matteus effekten) Utdanning Kulturell kompetanse Bourdieu's teorier om reproduksjon av sosial ulikhet og mannsdominans Forholdet mellom kjønn, etnisitet og klasse Fattigdom

Barnefattigdom: Omfang Regjeringens definisjon av fattigdom, som i 2004 lå på 50% av medianinntekten, finner vi mellom 15 000 – 22 000 fattige barn i Norge. Legger vi til grunn EUs definisjon av fattigdom som er 60% av medianinntekten vil vi finne et helt annet antall barnefattige i Norge. Fafos studie viser at vi da vil finne ca. 60.000 barn. Dersom vi hever grensen ytterligere, til 70% av medianinntekten, øker antall fattige barn betydelig og vi finner hele 110 000 barn ( Siri Ytrehus, 2004).

Fattigdom som et målbart uttrykk for sosial ulikhet. Sosial eksklusjon Reduserte muligheter for læring? Ustabilitet og utrygghet mht barnehage/skole og bolig. Indikatorer for barns velvære hva ville det være? Barnhagen som foreldredrevet ”barnevakt?” (eks fra Oslo)

Ulike møteplasser for demokratisk praksis. En offentlig møteplass; ”offentlig rom” Praktisere demokrati. Uformelle og formell Universell moralsk respekt – mulighet for deltakelse. Egalitær gjensidighet – alle har samme rettigheter

Barnehagen som møteplass Det borgelige samfunn er sammensatt av ulike nettverk. Pluralistisk demokrati som er åpen for det komplekse. Nye former for kollektiv handling som forsterker demokratiet i komplekse samfunn. S:114

Møteplass med mange hensikter; Inkludere barn og voksne i et borgeligsamfunn. Tilrettelegge for å utøve demokrati og frihet. Fleksible former for sosial støtte. Omfordele resurser blant barn som en sosial gruppe. Skape åpenhet gjennom diskusjon og kritisk tenkning. Altså det er noe helt annet enn et erstatningshjem

Barnehagen som møteplass Tilgjengelig for alle barn. En institusjon som har betydning for nærmiljøet og lokalsamfunnet. (Tønsberg 16 juni) Kontakt med familiene og lokale myndigheter

Barnehage for framtida Et komplekst netteverk som binder sammen mennesker , miljøer og aktiviteter. Barnet som ”rikt” og medkonstuktør av kunnskap. Førskolelæreren som forsker og tenker. Reflekterende praktiker. (s128)

1.3 Barnehagens verdigrunnlag Arbeid med kjønn i barnehagen kan det også dreie seg om demokrati og medvirkning? Forestillingen om likhet i et samfunn forutsetter det at vi har like verdier og kulturelt ståsted? Likestilling handler om verdier og motiver for handlinger.

Likestilling i barnehagen handler kanskje også om medvikning? Rettigheter og demokrati - likestilling Makt og avmakt - likeverd Kan Kjønn fungere som et ”frigjørende blikk” ved bla å se bedre hva medvirkning vil bety i praksis?

Sosial motivasjon Sosial kompetanse for voksne? Selvbestemmelse Føle seg kompetent Tilhørighet Bidrar til økt ”robusthet” mht til endring og utfordringer. ( Lillemyr 2008)

Ulikhet i organisasjoner Ulike holdninger og verdier kan skape konflikter. Hvordan skape et arbeidsmiljø hvor diskusjoner rundt ulikhet blir en drivkraft til å tenke nytt snarere enn en hindring? (Taguchi 99)

Ulikhet skapes i møtene Selvanalyser – hva mener jeg om; kjønn, etnisitet og sosiale forskjeller Relsjonskompetanse skapes av: dialog, medvirkning, involvering og lojalitet Møteplasser resulterer i demokratiske praksiser og sosial tilhørighet.