Situasjonskonteksten Eik, 8.oktober 2008 Situasjonskonteksten Hva legger man i dette begrepet i SFL? Hvordan kan vi jobbe med situasjonskonteksten?

Har du erfaringer der du helt klart mener at språket bryter med dine forventninger til situasjonen? Hvilken rolle spiller språket når du kjøper billetter på bussen, er på frisøren eller er på joggetur sammen med kompisen din? Hva er typisk språkbruk i en forelesning? Hva kan foreleseren gjøre for å overraske? Er det situasjonskonteksten som bestemmer hvilken språkbruk som passer, eller omvendt? Hvordan er forholdet mellom deg og førskolelæreren når dere snakker sammen? (symmetrisk eller assymetrisk)?

Maagerø (2005): Det er visse trekk ved den situasjonen som samhandlingen finner sted i, som ser ut til å være av betydning for språkbruken vår (eks: hvor godt samtalepartnerne kjenner hverandre, hvilke sosiale roller de har, hva som er tema, hvor samtalen finner sted), mens andre trekk ved situasjonen ikke ser ut til å være av betydning

Hva legger vi i begrepet kontekst? Situasjonskonteksten: Den konkrete her-og-nå-situasjonen som teksten blir til i Kulturkonteksten: Mer abstrakt. Alle konkrete tekster og alle konkrete situasjonskontekster er på en måte en realisering av kulturen Analogien: Været/Klima

Kulturkontekst Situasjonskontekst Felt Tekst Relasjon Mediering Figur: Forholdet mellom tekst, situasjonskontekst og kulturkontekst

Halliday (språkforsker): Et dynamisk samspill mellom tekst og kontekst (ikke et årsak- virkningsforhold). Tre faktorer i enhver situasjons- kontekst som har betydning for de språklige valgene vi foretar (Felt, relasjon og mediering) Malinowskij (antropolog): Begrepa situasjonskontekst og kulturkontekst Firth (språkforsker): Kjennskap til konteksten gjør at man kan forutsi en del om språkbruken Modellen hans: Deltakerne, handlingen, andre relevante trekk ved situasjonen, følgene av den verbale handlingen

Registervariabler: Forklaring: Alle disse tre faktorene Felt Selve aktiviteten som foregår i situasjonen, eller emnet som det snakkes eller skrives om (eks: en medarbeidersamtale) Relasjon Forholdet mellom deltakerne i samhandlingen (eks: assymetrisk) Mediering Den rolla språket spiller i samhandlingen Alle disse tre faktorene påvirker språkvalgene våre

Felt Teknisk spesialisert - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Dagligdags Teknisk språk: Tekniske termer Akronymer Forenklet setningsbygning Prosesser som relaterer to ting til hverandre Dagligdags språk: Dagligdagse ord Ingen forkortelser Standard setningsbygning Identifiserende prosesser (som definerer eventuelle termer)

Relasjon Likhet (Symmetri)------------------------------------------------------------Ulikhet (Asymmetri) MAKT Sterkt-----------------------------------------------------------------------------------Svakt FØLELSESMESSIG ENGASJEMENT Hyppig--------------------------------------------------------------------------------Sjelden KONTAKT

Forts. relasjon Språklige konsekvenser når relasjonen er ”sånn eller sånn”: Uformelt språk: Ord som viser holdning Gruppespråk Forkortelser Slang Banneord Avbrytelser, overlappinger Fornavn, kallenavn, kjælenavn Formelt språk: Nøytrale ord Formelle ord Fulle former Ikke slang Høflighetsuttrykk Vente til den andre er ferdig Titler, etternavn Uttrykk som viser ærbødighet og respekt Oppgave: Hva kan du si om relasjonen i lederen fra avisa Vårt Land? Kommenter maktrelasjoner, grad av kontakt og grad av følelsesmessig Engasjement + om språket er formelt eller uformelt.

Mediering Muntlig og skriftlig språk: Språklige konsekvenser for mediering. Muntlig språk: Organisert etter turtaking Kontekstavhengig Dynamisk struktur Interaktiv oppdeling Uten markert slutt Språklige uttrykk for spontanitet Hverdagslig ordforråd Variert grammatikk Grammatisk kompleksitet Mindre leksikalsk tetthet Skriftlig språk Mer monologisk orientert Mindre kontekstavhengig Synoptisk struktur Tilrettelagt og gjennomtenkt oppdeling Med mer markert slutt ”siste utkast” (redigert) ”prestisjefylt” ordforråd Standardisert grammatikk Grammatisk enkle setninger Leksikalsk tetthet (informasjonen pakket sammen)

Oppsummering Register-variabler: Forklaring: Eksempel og utdyping: FELT Selve aktiviteten som foregår i situasjonen, eller emnet som det snakkes eller skrives om Sosiale aktiviteter: Sparke fotball, tur med venn, middag med familien, diskusjon i klassen, spille ludo, jobbintervju Emnet eller temaet for samhandlingen: forurensning, en sykdom, syntaks, SFL RELASJON Forholdet mellom deltakerne i samhandlingen To generelle situasjonstyper: Formelle eller uformelle situasjonskontekster - Status- og maktsrelasjoner (likhet eller ulikhet mellom samtalepartnerne) - Sterkt eller svakt følelsesmessig engasjement Hyppig eller sjelden kontakt mellom deltakerne i kommunikasjonen MEDIERING Den rolla språket spiller i samhandlingen Om man bruker språket som handling eller som refleksjon (handlingsbasert distansering) Om man har mulighet for rask respons (romlig/mellompersonlig distansering)

KK ( Kontekstuell konfigurasjon) Felt: Å rose noen / Relasjon: Foreldre til barn/ Mediering: Muntlig tale Kontekstuell konfigurasjon: Foreldre roser barn i muntlig tale En annen KK: Maria introduserer kontekstbegrepet i SFL til studentar i en forelesning

Tønnesson (2008) om situasjonskonteksten: Situasjonskonteksten er noe annet enn den mer allmenne, relevante kulturkonteksten […]. I situasjonen betrakter vi konkrete mennesker med bestemte intensjoner idet de skriver og leser teksten. Situasjonen preger både skrivingen og lesningen. Det er ikke likegyldig om vi leser et Aftenposten-innlegg til morgenkaffen eller om vi leser samme teksten som forberedelse til et politisk radiointervju.” (2008:99)

Susanne Moen (2002) om konteksten: Konteksten – den sammenhengen teksten trykkes i. ”En tekst produseres og tolkes i en sammenheng. Vi kan skille mellom to nivåer av sammenheng. Først har vi den umiddelbare situasjonen hvor teksten skrives og leses. Forfatteren, skrivebordet, PC-en vil inngå her. Det samme vil avisen teksten er trykt i, og leseren, i dette tilfellet meg med alle mine erfaringer, oppfatninger og verdier. Videre har vi en større sammenheng som består av hele det samfunnet reklamemakeren og leseren lever i. Det er her vi utvikles som forfattere og lesere med kunnskap, ideer og verdier.” (2002:93) Refererer til en kontekstmodell med teksten i sentrum, så situasjonskonteksten, så kulturkonteksten. Situasjonskonteksten: Den umiddelbare konteksten, som altså består av en forfatter som produserer en tekst, og en leser som tolker teksten. I tolkning av situasjonskonteksten: Hva foregikk når teksten ble laget, og når den har blitt lest? Hvem har skrevet teksten? Når? Hvorfor? Hvilke holdninger har forfatteren? Hvor har teksten stått på trykk? Hvem leser teksten? Hvorfor? Hvilke holdninger har leserne, og hvordan oppfatter de teksten?

Oppgaver: Felt Relasjon Mediering: Velg et par tekster på arket. Hva utgjør feltet i tekstene? (Aktivitet og emne) Relasjon Hva vil du si om relasjonen/ene i reklamen for Hilmers hus? Mediering: Hva mener vi med romlig/mellompersonlig distansering og handlingsbasert distansering? Vis gjennom eksempler.

Kilder Hovedkilde: Kapittel 2 Språket som mening av Eva Maagerø Andre kilder: Tønnesson, Moen