Velkommen til nytt skoleår

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ungdomstrinn i utvikling Ole Johansen Utviklingsveileder Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Hasvik, Loppa og Alta.
Advertisements

Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Fellesfag Yrkesretting Relevans
Noen utfordringer for skolene
Bli kjent dag ved Korsgård skole – onsdag 4.juni 2014
STRATEGIKART SKOLE Kunnskap og glede, Mykje er stedet!
Mer tid til elevene 12.Mai 2011 Marianne Aasen leder av KUF-komiteen på Stortinget.
Velkommen DET ER MITT VALG Et utviklingsprogram for arbeid
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Verdier – for hvem og til hva? Av prorektor Inga Bostad.
SKOLEHVERDAGEN I ET FLERKULTURELT PERSPEKTIV
Tilpasset og inkluderende opplæring Jorun Buli Holmberg
MÅL FOR 2011/2012 Nattland skole skal være en lærende organisasjon
Levanger kommune enhet Velkommen! Bunntekst 1. Levanger kommune enhet Bunntekst 2 Kommunedelplan oppvekst Hvorfor lager vi kommunedelplaner? Behov for.
Vurdering for læring på Linderud skole
Rolighetsmoen barnehage
Om skolens lov, nasjonale læreplaner og Kunnskapsløftet (LK06)
Didaktiske utfordringer
Bente Aronsen Kunnskapsdepartementet
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Ungdomstrinn i utvikling
Elevenes læringsmiljø og skolens brede mandat
1 Skolens og barnehagens formål – Noen aktuelle utfordringer E Birkedal – 2006.
Hva innebærer det å være lærebedrift? Være godkjent av fylkeskommunen Kunne gi opplæring slik den er fastsatt i læreplanen for faget Ha en kvalifisert.
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Foto: Carl-Erik Eriksson Realfagsamlinger – i Trondheimsskolen MESTRING _ MOTIVASJON _ MULIGHETER.
Entreprenørskap i lærarutdanningen
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
Samarbeid mellom skole og hjem
Regjeringens navn på den nye skolereformen
Etikk i pedagogisk arbeid
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
Hvorfor foreldremedvirkning?
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Velkommen til et nytt skoleår!
FORMÅLET MED SKOLEN Opplæringen skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, åpne dører mot verden og framtiden og gi elevene historisk og kulturell innsikt.
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring Jorun Buli Holmberg TILPASSET OG INKLUDERENDE.
Opplæringslova.
Spesialpedagogiske utfordringar. TV sin rolle Oppleving av at elev ikkje får tilfredstillande utbytte Oppmelding, utrgreiing VedtakOrganiseringKvardagen.
Tilpasset opplæring i et historisk perspektiv
Didaktiske utfordringer
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
Førskolelærerutdanning tverrfaglig og temabasert modell
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
COMENIUS REGIO Konferanse 28.4 og 30.4.
av Rune Thodesen rektor Elihu Kristne Grunnskole
Liv M. Lassen og Nils Breilid
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE I SKJØNHAUG BARNEHAGE – 2014.
Velkommen til Holte skole. Formålet med møtet: Gjennom dette møtet ønsker vi å gi dere informasjon om Holte skole. Samtidig ønsker vi at møtet skal bli.
Driftsstyrets rolle i arbeidet med kvalitetsvurdering og skoleutvikling.
DISEN SKOLE STRATEGISK PLAN INNLEDNING Strategisk plan viser våre satsingsområder for Oslo kommune legger føringer for hovedområder Osloskolen.
Ungdomstrinn i utvikling Om den nasjonale satsingen og arbeidet ved vår skole.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE I SKJØNHAUG BARNEHAGE – 2017.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Kommunestyremøte - skolestruktur
Kompetanse for mangfold
Fra visjoner og verdier til praksis i klasserommet
Dr. Avis Glaze Utdannelse for demokrati;
IKT for læring Mattias Øhra.
§ 1-1. Formålet med opplæringa
– verdier og prinsipper for grunnopplæringen
Velkommen til Apalløkka
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Oppstart i barnehagen.
Danning og voksenrollen i barnehagen
RSK MIDT-FINNMARK RGO-gaska Finnmárku AOKY-keski Finnmark
Utskrift av presentasjonen:

Velkommen til nytt skoleår FAU-møte 160908

Innhold Holte skole pr. 160908 FAU Hva kjennetegner gode skoler? Styringsdokumenter og politiske føringer Holtes visjon,verdigrunnlag, handlingsplan og utviklingsarbeid

Holte skole pr. 160908 26 ansatte 24,7 årsverk 3 fagarbeidere pedagoger kontorleder rektor og inspektør 237 elever budsjettramme 14,5 mill Vaktmester leier vi inn av Byggservice i 40 % stilling

Organisasjonskart

FAU

Hva kjennetegner skoler som leverer gode resultater Hva kjennetegner skoler som leverer gode resultater. (De gode eksempler 2004) Ledelse 1.klar og tydelig ledelse>tydelige beslutningsveier, klare forventninger 2.synlig ledelse 3.en ledelse som veileder sitt personale 4.en ledelse som følger opp beslutninger 5.en ledelse som er i dialog med sine medarbeidere 6.en dialog mellom ledelse og personale som gjenspeiles i skolens planer

Organisering av skolen 1.planlegging og orden 2.årsplaner og planer for utvikling 3.det er tatt høyde for fremtidige utfordringer 4.stor vekt på grunnleggende ferdigheter, hjelp gis tidlig til de som sliter

Lærergruppen 1.Unge og eldre lærere møtes i et team samarbeid som oppleves som gjensidig fruktbart 2.Lærerne bruker hverandre til gjensidig faglig sparring 3.Lærerne har fokus på innlæring av lesing og regning, spesielt i områder hvor elevene har dårlig sosial bakgrunn 4.Sosial utvikling betraktes som meget viktig, men den overskygger ikke den faglige utviklingen

Elevene - elevene vil ha gode karakterer og har høy motivasjon

Skolen som løfter Verdigrunnlaget Er tydelig for alle på skolen Er integrert i skolens praksis, også i undervisningen Alle lærere kan operasjonalisere verdiene Skolen som løfter

Undervisningen faglig svake elever skilles ikke ut fra de andre elevene tar hensyn til ulikt faglig nivå i gruppa grundig planlegging gode overganger mellom aktiviteter, skaper ro og kontinuitet læreren er allikevel oppmerksom på elevens reaksjon på opplegget, og kan gjøre endringer elevene er aktive åpne spørsmål og oppgaver variasjon i metodikk læreren er bevisst på elevenes ressurser

Hvilke kompetanser innehar lærere på gode skoler De har lærere som er gode på: Klasseledelse Relasjonskompetanse Faglig dyktighet (jmf. Lærerkompetanser og elevers læring i førskole og skole)

STYRINGSDOKUMENTER

Lokalt Nasjonalt Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).                     Kunnskapsløftet generell del prinsipper for opplæringen fagplaner Forskrift til opplæringslova.

http://www.udir.no Hva er oppdraget? Generell del i kunnskapsløftet beskriver hva som skal komme ut i den andre enden. Det meningssøkende menneske Det allmenndannede menneske Det skapende menneske Det arbeidende menneske Det samarbeidende menneske Det integrerte menneske Det miljøbevisste menneske Vi skal i samarbeid med de foresatte sørge for at elevene kan klare seg i samfunnet og bidra til å videreutvikle samfunnet.

Regjeringens signatur Stortingsmelding nr. 31 Regjeringens signatur

Samspill mellom lærer og elev PUNKTER SOM FRAMHEVES Samspill mellom lærer og elev Et godt sosialt miljø Ro og tid til læring Vekt på læring og tro på elevene Tilbakemeldinger Varierte metoder og bruk av ikt Hjem/skole samarbeid Ledelse i et skolefellesskap - Skolelederens rolle - Ledelse av skolens praksis - Prioritering av skolens ressurser - Skoleleders kompetanse Tidlig innsats Lærernes utdanning Systematisk kompetanseutvikling Lokale skoleeiere og statlig styring

Status på Holte Vi har fokus på mange av disse områdene Vi får til mye og har et meget godt utgangspunkt for å jobbe videre i tråd med st.melding 31 Trivsel: meget bra blant elevene Motivasjon: er enda bedre en tidligere, elevene mener de får flere utfordringer

Visjon og verdigrunnlag

Skolen som løfter

Dragen Dragen symboliserer eleven som skal sveve høyt og fritt, og løftes av vinden. Hvis dragen ikke har en snor som kontrollerer den, vil den falle. Snora symboliserer de voksne i skolesamfunnet, personalet, foresatte og lokalmiljø. Noen ganger strammes snora inn, slik at dragen ikke flyr så fritt, andre ganger slippes det ut mer line, slik at dragen kan fly friere og høyere. Hvis dragen faller, får den hjelp til å bli løftet opp igjen. Fritt etter: John N. Lie

VERDIGRUNNLAG Medmenneskelighet Kollektivitet Mestring Utvikling Vi løfter hverandre ved å vise respekt og omsorg. Vi utretter mer når vi løfter i fellesskap. Gode fellesopplevelser styrker kollektivet. Vi får alle et løft når vi opplever mestring gjennom klare krav og høye forventninger . Vi løfter hverandre inn i fremtiden ved at elevene og de voksne er rustet til å delta i samfunnsutviklingen. (jmf.generell del i kunnskapsløftet) Utvikling forutsetter at læring og arbeidsinnsats alltid er i fokus.

Konkretisering av verdigrunnlaget Hvilke konsekvenser får det for oss i det daglige at vi vil være medmenneskelige Hva betyr det for oss at vi vil være kollektive Hva må vi gjøre for at elever og foresatte og ansatte skal føle mestring Hvordan være i utvikling

Hva skal kjennetegne Holte? Vi er en fleksibel skole Skoleåret deles inn i 6 ukers perioder, hver periode har et eget tema Vi søker å skape en variert og motiverende arbeidsdag for elevene Vi skal ha gode kartleggingsrutiner Vi har utviklingssamtaler med hver elev en gang i perioden Elevene skal få klare læringsmål og kriterier for å nå disse målene Eleven skal være aktive i egen læringsprosess Vi ser nyheter hver dag Vi vil at elevene skal kunne påvirke sin egen arbeidsdag Lærerne er organisert i team som tar ansvar for helheten på trinnet Vi skal ha en god dialog med dere foresatte Vi skal jobbe i tråd med kommunale satsingsområder og egen handlingsplan

Handlingsplan for Holte skole 2008-2009 Pedagogisk fokus Handlingsplan for Holte skole 2008-2009 Bygger på den kommunale handlingsplanen Planen for 2008-2009 er en videreføring av planen for 2007-2008

Handlingsplan GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER INNEN LESING, SKRIVING OG REGNING Holte skole implementerer sin egen standard i regning . Holte skole implementerer sin egen standard i forhold til lesing og skriving . Det er iverksatt en plan for hvordan vi jobber i fagmiljøene. Det er utarbeidet standarder for alle fag. Hverdagen på Holte er preget av variasjon i undervisningen. Vi planlegger i 6 ukers perioder for å sikre tverrfaglighet. Fremdriftsplanene våre sikrer gode læringsforløp

Handlingsplan DIGITAL KOMPETANSE - its learning - ikt programvare til pedagogisk bruk - digitale verktøy Holte implementerer IKT-planen: - med mål for kompetanseheving i personalet - med mål for ikt i undervisningen - med digitale verktøy det skal satses på - med standard for hva som skal jobbes med på de ulike trinn -Holte bestiller ekstern kursholder fra pedsenteret for utvalgte områder innenfor IKT-feltet -Vi har en pc-dekning med 3 elever pr. maskin

Handlingsplan LÆRINGSMILJØ - med vekt på tpo, medvirkning og bærekraftig utvikling - ledelse, atferd, sosial kompetanse -Holte skole følger planen for å opprettholde og videreutvikle et godt læringsmiljø. -Holte skole følger plan for ”Sunn arbeidsplass” -Holte gjennomfører egen plan for elevmedvirkning. -Vi blir tidlig kjent med elevene faglig gjennom gode kartleggingsrutiner. -Vi har gode rutiner for hvordan vi bruker kartleggingsdata. -Vi er gode til å tilpasse opplæringen for den enkelte elev. -Vi tilbyr faggrupper. -Rektor skal ha to medarbeidersamtaler med de ansatte pr. år

Handlingsplan REALFAG MED VEKT PÅ NATURFAG - teknologi og design - nysgjerrigper - miljølære -Holte øker sin naturfagskompetanse gjennom etterutdanning. -Holte har praktisk fokus i naturfagsundervisningen. -Vi bruker mulighetene i nærmiljøet for å drive god naturfagsundervisningen. -Vi bruker digitale verktøy i naturfagsundervisningen -Holte tar initiativ til å opprette et naturfagsnettverk i bydelen.

Samarbeid med hjemmet To foreldremøter i året To konferanser Perioderapport etter periode 1,2, 4 og 5 God dialog og samhandling med de foresatte er avgjørende for elevenes utvikling Forventninger til de ulike aktørene i skolesamfunnet finner du i virksomhetsplanen, dette gjennomgås på 8.trinns foreldremøte

Valg av styrerepresentanter

Opplæringslovens §1.2 § 1-2. Formålet med opplæringa Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane og lærekandidatane i deira personlege utvikling. Den vidaregåande opplæringa skal vere med på å utvide kjennskapen til og forståinga av dei kristne og humanistiske grunnverdiane, den nasjonale kulturarven vår, dei demokratiske ideane og den vitskaplege tenkjemåten og arbeidsmåten. Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar. Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket. Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar, lærekandidatar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar, lærlingar og lærekandidatar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar. (Endra med lover 30 juni 2000 nr. 63 (i kraft 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645), 20 juni 2008 nr. 48 (i kraft 1 aug 2008, etter res. 20 juni 2008 nr. 621). )

Regjeringens forslag til ny formålsparagraf Boks 1.1 Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal opne dører mot verda og framtida og gje elvane og lærlingane historisk og kulturell innsikt. Ho skal byggje på respekt for menneskeverdet og på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet, slik desse grunnleggjande verdiane kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon og i ulike religionar og livssyn og slik dei er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav, og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Skolen skal samarbeide med heimen.

Skoleuka Onsdagstid Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 08:00 08:50 VA 08:00 08:50 Elevgruppe 08:00 08:10 08:00 08:10 08:50 09:00 08:00 08:10 08:00 08:10 For- middags- økt 08:10 11:30 08:10 11:30 09:00 11:30 08:10 11:30 08:10 11:30 Storefri 11:30 12:00 11:30 12:00 11:30 12:00 11:30 12:00 11:30 12:00 Nyhets- samling 12:00 12:25 12:00 12:10 12:00 12:20 12:00 12:10 12:00 12:25 Onsdagstid Etter- middags- økt 12:25 14:05 12:10 14:00 12:10 14:00 12:25 14:05 Personalmøte 1410-1420 Teammøte 1420-1530 VA 14:00 15:00 14:00 15:00 PU/Teamko tirsdag 1500-1600

Virksomhetsplan Beskrivelse av vår virksomhet Oversikt over rutiner, og standarder på skolen Plan for samarbeid skole/hjem, forventninger til de ulike aktørene Beredskapsplan Ligger på hjemmesiden/felles Bør være aktivt i bruk, og kjent på skolen Skal stemme med virkeligheten Vi har en flott virksomhetsplan som kan hjelpe oss å huske hva vi har besluttet. Primært er det en ledelsesoppgave å løfte den. Men den er også et verktøy for alle dere, til å finne intensjon og sammenhenger.

Utdanningsvalg