Aggresjon

Justin Utsatt for ekstrem omsorgssvikt fra han var 11 måneder. Kom i terapi i 1995, 6 år gammel. Hjernen er et historisk organ som reflekterer vår personlige historie. Våre genetiske talenter/disposisjoner utvikles bare hvis vi mottar riktig form for utviklende stimulering. Stimuleringen må også være riktig timet. De voksne rundt barnet kontrollerer primært dette.

PTSS hos barn.mmap

Aggresjon - personlighetstrekk PROAKTIV Beregnende. Søker aktivt makt og kontroll. Komplekse relasjons- og gruppeprosesser. REAKTIV Impulsiv. Lite kontroll. Feiltolker signaler. Frustrasjon, sinne, angst, ADHD

Aggresjon - personlighetstrekk Begrepet aggressivitet beskriver en stabil tendens til å utføre negative handlinger, noe som kan karakteriseres som et personlighetstrekk. Forskjellen på proaktiv og reaktiv aggresjon kan beskrives slik: Den proaktive plager andre, mens den reaktive blir lett forstyrret/plaget av andre.

Konkret Beskriv en situasjon for personen ved siden av, en situasjon hvor du mener du kan ha sett/erfart re- og/eller proaktiv aggresjon hos en elev, eller en voksen. Hva skjedde? Hva kunne vært gjort annerledes?

Reaktiv aggresjon Blir lett provosert, har ”kort lunte”, og lav frustrasjonsterskel. Reaktiv aggresjon er ofte lett synlig for omgivelsene. Reaktivt aggressive barn og unge ser ut til å erfare negative former for sosialisering med jevnaldrende. De reaktive blir i liten grad akseptert av andre jevnaldrende. Grensesetting fra voksne tolkes ofte negativt.

Håndtering – reaktiv aggresjon Redusere frustrasjonsfaktorer. Skape læringsmiljø med få stabile lærere over tid. Arbeide med elevens tolkning av andres atferd. Redusere feiltolkingstendensene. Grensesetting bør ikke trigge frustrasjon. ART-program eller lignende. Organisere nettverksgrupper av jevnaldrende, slik at de unngår avvisning fra jevnaldrende, som leder til frustrasjon. Redusere signaler eller tegn som kan trigge aggresjon; eks. film, dataspill med aggressivt innhold.

Proaktiv aggresjon Proaktiv aggresjon er en stabil tendens til å reagere med aggresjon for å oppnå sosiale gevinster. Dette kalles ofte en instrumentell aggresjon. Typiske teknikker kan være ryktespredning og utestengning. Det å ydmyke en annen person kan tilfredsstille et maktbehov. Når personen utfører negative handlinger sammen med andre, kan en annen stimulans inntreffe i tillegg; den positive opplevelsen av tilhørighet. Makt og tilhørighet kan gi sterke sosiale gevinster som igjen kan trigge utøvelse av ny aggresjon. Proaktiv aggresjon kan karakteriseres som beregnende og planlagt atferd. Når det gjelder relasjoner til jevnaldrende virker det som proaktivt aggressive elever blir mer akseptert enn de reaktive. Det ser videre ut for at guttenes mobbing kan knyttes sterkest mot maktbehovet, mens tilhørighetsfaktoren er framtredende både hos gutter og jenter. Mangel på empati er et vanlig trekk.

Håndtering – proaktiv aggresjon Skolen må ha en strategi som svekker elevens følelse av at det svarer seg med proaktiv aggresjon. Eks. elevsamtaler, foreldresamtaler, melde saken til rektor. Rett og slett skape mye uro og støy for eleven. Forsterke positiv atferd. Lærere bør få opplæring i teorier om gruppeprosesser, og om de relativt kompliserte psykologiske mekanismene som ligger bak proaktiv aggresjon. Konsistente reaksjoner. Disse elevene har ofte en posisjon i elevgruppa, og kan også tenkes å sette elevgrupperinger opp mot en lærer. Identifisering og håndtering av elevens bortforklaringer. Viktig!

Gjengutvikling i skolen SELVFØLELSE Fysisk trygghet Følelsesmessig trygghet Identitet Tilhørighet Kompetanse Mål og hensikt Læreren Emosjonell og faglig støtte. Gjengen Mestring Samhold Spenning Sosialisering av antisosial atferd Skole-hjem samarbeid

Konkret Gå sammen 3-4 i gruppe, og beskriv for hverandre en, eller noen få elever som dere kjenner godt, og som dere mener kan ha pro- og/eller reaktivt aggressive trekk. Drøft elevers aggresjon i lys av pro- og reaktivitetsteoriene. Bruk begrepene. Drøft eleven(e)s hjemmeforhold, hvis mulig. Drøft hvordan dere kan håndtere aggresjonen, og samtidig hjelpe eleven(e) og eleven(e)s omgivelser, inkludert hjemmet.