Forrådt Av Amalie Skram

Analysen Den litterære perioden Mor-datter forholdet Ekteskapet «Du har altså visst det!» Ory strakte halsen fremover. «Visst det og ikke sagt et mukk om noen ting til meg. Å, mamma, mamma, hvor kunde du være således!» (Skram, 2009:13) «Ja, hvorfor har du ikke sagt mig beskjed om dette i forveien, mamma? Så kunde jeg ha reddet mig i tide.» (Skram, 2009:14) Ekteskapet

Huset til familien Alver Nå skal vi reise tilbake i tid til år 1863. Tenk at du er 17 år, og nettopp har konfirmert deg. Den lille butikken til faren din som har forsørget deg og dine 4 brødre går konkurs, og faren din rømmer til Amerika for å unngå fengsel. Igjen sitter moren din med deg og dine 4 brødre mens huset dere bor i blir lagt ut for tvangssalg. Huset til familien Alver

En liten historie om Amalie Skram Dette skjedde med Amalie Skram. På den tiden het hun Amalie Alver, og var heldigvis veldig vakker. Konfirmasjonsbilde av Amalie

Amalie og skipsfører Müller Før faren reiste hadde hun møtt den 9 år eldre skipsføreren Müller, og kort tid etter at faren hadde reist forlovet de seg. Familien til Müller hadde høy sosial status og flust med penger. Derfor syntes moren til Amalie at hun burde gifte seg med ham. Og slik ble det. Amalie og skipsfører Müller

Etter de var gift ble Amalie med sin mann på båten hvor de seilte verden rundt.

Opplegget Hva skal vi gjøre i dag? En liten historie om Amalie Skram Oversikt En liten historie om Amalie Skram Læreren leser første kapittel høyt for klassen Elevene noterer ord etter setninger de kan tenke seg at en elev i 7ende kan syntes er vanskelig å forstå. Helklassesamtale Elevstyrt Dagens samfunn Amalies erfaringer Avsluttning (”Knyte sekken”) Hva har vi gjort/lært i dag?

Kompetansemål for timen «Lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakspregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri» (LK06:10)

Didaktisk begrunnelse «Å se norsk språk og kultur i et historisk og nasjonalt perspektiv kan gi elevene innsikt i og forståelse for det samfunnet de er en del av» LK06:7 Å lese skjønnlitteratur kan være utfordrende, fordi man må tolke teksten på et dypere plan (Roe, 2008) Forventningshorisonter (Skei, 2006;Skarðhamar, 2004)

Fort. Av didaktisk begrunnelse Innledning: Forfatterorientert (Skei, 2011;Skarðhamar,2004) Høytlesning: Arbeid med begreper samt motiverer elever (Maagerø og Tønnesen, 2006) Helklassesamtalen: Forfatterorientert og innholdsorientert/samfunnsorientert (Skei, 2011;Skarðhamar,2004) Kunnskapsproduksjon! (Askeland, mfl., 2003)

..fort. av didaktisk begrunnelse Aktivere forkunnskaper og skape forventninger Stille relevante spørsmål til teksten Finne vanskelige formuleringer i teksten Utarbeide relevante spørsmål til teksten (Penne, 2010) Førlesningsfasen Førlesningsfasen Underveis lesningsfasen Etter lesningsfasen (Maagerø og Tønnesen, 2006;Roe, 2008)

Litteraturliste Roe, A. (2008), Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen. Oslo, Universitetsforlaget Askeland N., Otnes. H., Skjelbred, D., Aamotsbakken B., (2003) Tekst i tale og skrift – innføring i tekstabeid (2. utgave), Oslo, Universitetsforlaget Skarðhamar, A.K., (2004) Litteraturundervisning – teori og praksis. Oslo, Universitetsforlaget Skei, H.H., (2011) Å lese litteratur (2. utgave), Oslo, Gyldendal akademisk Maagerø og E. Seip Tønnesen (red): Å lese i alle fag. Oslo: Universitetsforlaget. Mortensen-Buan, Anne-Beathe (2006): Lesestrategier og metoder: arbeid med fagtekster i klasserommet. I E. Penne S. (2010) Litteratur og film i klasserommet – didaktikk for ungdomstrinnet og videregående, Oslo, Universitetsforlaget Utdannings- og forskningsdepartementet (2006): Kunnskapsløftet Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring. Skram, A. (2009) Forrådt. Litauen: Gyldendal. Andersen, P. T. (2011) Norsk litteratur historie. Oslo: Universitetsforlaget. Bilder: Googleimages