DRAMA Estetiske læreprosesser i barnehagen Introduksjonsforelesning 4.sem F2A/F2B 07.01.2009 Hege Hansson og Liv Dyrdal

Den magiske barnehagen ”Teater (,drama) og dramatisk lek opphever dagligdags tid og rom og aktørene handler hinsides den aktuelle virkelighetens begrensninger. Alt er mulig i det jeg vil kalle det magiske rom” (Faith Guss i Lekens drama 1, 2003)

4.Semester Den magiske barnehagen Studenten skal tilegne seg og dokumentere; kunnskaper om og ferdigheter i estetiske uttrykksformer kunnskaper om barns estetiske utvikling innsikt i fagdidaktisk tenkning slik at de er i stand til å kartlegge, planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere pedagogisk arbeid basert på de estetiske fagområdene videreutvikle sin evne til ledelse av barn og voksne (Læringsmål fra studieplanen) Se dramafaget i sammenheng med målene for semesteret, hente opp kunnskaper fra 1.sem. Rollefigur og fortelling. Kunnskaper om og ferdigheter i – vekt på egenutvikling som sammen med teori gir praktisk handlingskompetanse i drama. Et kunstfaglig blikk på barnet – se leken med teaterbriller - teatrets innhold/form (dramaturgisk kunnskap) og funksjoner er med på å tydeliggjøre barnets estetiske utvikling – dramatiske utvikling. Guss - Heggstad Ledelse av kunstfaglige – skapende prosesser med barn og voksne. Hvilke utfordringer står førskolelæreren overfor? I forhold til barna? Til de andre voksne? Til seg selv som leder? DEN MAGISKE BARNEHAGEN – hvilke assosiasjoner får dere? MAGI – Hvorfor liker vi det? Magi skaper opplevelse – som pirrer nysgjerrigheten til å vite mer. Hva er tryllekunstnerens hemmelighet? Hvordan kan vi skape det? Resultat av kunnskaper om grunnelementer, virkemidler, dramaturgi (oppbygning) – om evne til å skape fiksjon

Læringsbegrepet i barnehagen Barnehagens egenart; helhetlig tilnærming til omsorg og læring Anerkjennelse av barnets rolle som aktør i egen læringsprosess Formelle/uformelle læringsprosesser Læring gjennom lek Handlingsbaserte erfaringer (Bjerkestrand og Pålerud 2008) Læring – tradisjonelt knyttet til intellektuell aktivitet – og skole. Utfordring for barnehagen å synliggjøre den læringen som forgår i førskolealder, og

Læringsbegrepet i barnehagen ”Når det gjelder barnehagebarn, er handlingsbaserte erfaringer som oftest ansett som de mest verdifulle forutsetningene for gode, effektive og stabile endringer i ønsket retning. Aktiv handlings – og opplevelsesbasert læring/…/ blir således barnehagens sentrale bidrag til livslang læring.” (Bjerkestrand og Pålerud 2008:78)

Barnehagen som kulturarena Barnekultur; av, med og for barn Barna fortolker inntrykk, skaper mening og gir form til det de er opptatt av gjennom lek Barnehagen skal stimulere, inspirere, tilrettelegge og delta i denne formskapende prosessen Barnehagen skal være en arena for kulturformidling og kulturell nyskaping (Rammeplanen 2006) Vi skal formidle tradisjoner og vi skal skape nye kulturelle uttrykk. Barnegruppene representerer i dag et mangfold av kulturer som skal ha plass til sine uttrykk. (jfr KRL som dere akkurat kommer fra). Barn og voksne i en barnegruppe skal også sammen skape sine uttrykk - .Det kan man gjøre på mange måter, ved å lage tekster, tegninger, malerier musiikk - Hva er det da som er spesielt for DRAMA som kunstfag?

Barns medvirkning ”Barnehagen må ta utgangspunkt i barns egne uttrykksmåter. Personalet må lytte og prøve å tolke deres kroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert også deres verbale språk”. (Rammeplanen 2006:13) Rammeplanen gir føringer for barnehagens arbeid. Barns medvirkning - formulert i Lov om barnehager – er blitt en viktig premiss for hvordan det pedagogiske arbeidet skal legges opp. Barnehagen i dag består av mange veldig små barn. Hvordan uttrykker de seg om sin virkelighet? Barn – fra de aller minste og opp gjennom hele førskolealderen uttrykker seg konkret – gjennom fysiske handlinger – gjennom kropp/stemme. Hva betyr deres fysiske ytringer? Hvordan leser vi dem? Hvordan tolker vi dem? Hvordan svarer vi på dem? Hvordan samspiller vi med dem? Å kunne fortolke barns fysiske språk – er en viktig kompetanse å bygge opp for en førskolelærer. Å kunne svare umiddelbart på barns ytringer – og å kunne planlegge for å stimulere fysiske/verbale uttrykk er en del av førskolelærerens oppgaver. En del av dramafaget her på skolen går ut på at dere får tatt dere selv i bruk, skaffer dere egne erfaringer om hvordan det er å uttrykke seg gjennom kropp og stemme.

Estetikk Estetiske fagområder Estetiske uttrykkformer Estetisk dimensjon Estetiske læreprosesser

Estetisk dimensjon Opplevelse (inntrykk) Erfaring gjennom praksis/handling (uttrykk) Vurdering (kritikk)

Estetiske læreprosesser Kulturell dimensjon Kommunikativ dimensjon Kognitiv dimensjon Etisk dimensjon Demokratisk dimensjon Utforskende og undersøkende holdning

Estetiske læreprosesser Intellekt og følelser Varmt og kaldt Handlende og analyserende Ikke bare imitasjon og reproduksjon, men nyskapende og produserende = Kunnskapende

Estetiske læreprosesser ”En æstetisk læreproces er en læringsmåde, hvorved man via æstetisk mediering omsætter sine indtryk af verden til æstetiske formudtryk for herigennom at kunne reflektere over og kommunikere om sig selv og verden.” (Austring og Sørensen i Æstetik og læring 2006:107)

Dramafaget Pedagogisk forankring i LEKEN Kunstnerisk forankring i TEATRET

Lek og kunst …. lek og kunst er to sider av samme sak; en symbolsk formgiving av spenningen mellom den reelle ”objektive” verden og den subjektivt opplevde virkelige verden. (Hernes, Horn, Reistad 2003:4) I vår sammenheng er kunst = teater. Og det er fiksjonen som løfter oss ut av den objektive virkeligheten – vi tar andre roller – vi prøver ut andre sider ved oss selv – gjennom leken/teateret.

Lek og kunst ”Barn som leker rollelek, kjenner allerede ubevisst til teatrets forvandlingshemmeligheter” (Faith Guss i Lekens drama 1 2003)

Dramapedagogikk - en definisjon ”….er den direkte opplevelse mennesker deler med hverandre når man later som om man er en annen og oppfører seg som en annen enn man i virkeligheten er, og forestiller seg at man befinner seg et annet sted på et annet tidspunkt…..” (Jonathan Neelands i Drama i praksis 2000:8)

Dramapedagogikk - en annen definisjon ”Dramapedagogikk er en felles undersøkelsesprosess der deltakerne bruker/tar del i en improvisert fiksjon som oppstår når to eller flere deltakere – i et felles rom - fremstiller ”som om” handlinger, idet de bruker kropp og stemme.” (Janek Szatkowski ”Når kunst kan brukes” i Dramapedagogik i et nordisk perspektiv 1985)

Dramapedagogikk - og enda en definisjon ”I drama arbeider vi med spill og strukturering av spill, som innebærer en aktiv identifisering med tenkte figurer og/eller situasjoner. Det er en estetisk erkjennelsesform hvor følelser og intellekt er refleksjonsmidler, og kropp og stemme er uttrykksmidler.” (Heggstad i 7 veier til drama 1998:)

Hvorfor drama? Fra inntrykk til uttrykk…….fra indre bilder og forestillinger, til et språklig, kommunisèrbart uttrykk Vi har noe vi vil gi uttrykk for, noe vi vil oppdage, undersøke, utforske og noe vi vil bearbeide Utvikle spillkompetanse – et språk Beskyttelse i fiksjonen I vekselspillet mellom opplevelser i spillet (fiksjonen) og erfaringer og opplevelser utenfor spillet (hverdagen), er det at ny innsikt kan oppstå – ny erkjennelse Et tverrfaglig fag ----------------------------------------------------- - den estetiske fordobling Spillkompetanse Jfr SINNA MANN og mennene i fengslet som manglet uttrykk.

Fiksjon Å late som om Fiksjonskontrakt Fiksjonsbrudd Fiksjonskompetanse

Drama – lek - teater Agering Spill Iscenesettelse Estetisk fordobling – du er både deltaker i – og tilskuer til – din egen formskapende prosess.

Drama - lek - teater Improvisasjon Dramatiske grunnelementer, virkemidler, valg Funksjoner Samspill

Dramatiske grunnelementer Figur Rollefigur (dramatisk figur), karakter, type Improvisert eller/og innøvd Kropp og stemme – status Mange uttrykksformer Drama – lek - teater

Dramatiske grunnelementer Fabel Grunnhistorien – handlingsgangen i spillet Planlagt/gitt eller diktes frem underveis Kjent eller ukjent Lek – drama - teater

Dramatiske grunnelementer Tid Her og nå Historisk tid/fortid – til her og nå Tiden kan fryses, gjentas, endre tempo i forhold til virkelig tid Drama – lek - teater

Dramatiske grunnelementer Rom Konkret fysisk rom Omdefinert fiktivt rom Fysisk rom gir ramme for fiktivt rom Alt i rommet symboliserer noe for deltakerne/publikum Drama – lek - teater

Dramatiske grunnelementer Figur, fabel, tid, rom Dramatisk lek, dramapedagogikk, teater Strukturerer/skaper handling for lek – drama – teater Skaper opplevelsen for deltakerne og publikum Formes av kunnskap om virkemidler, uttrykksformer og dramaturgi

Dramatiske virkemidler Regitekniske Grunnelementer, valg og virkemidler: Spenning Kontrast Humor Overraskelser Symboler Ritualer Rytme

Dramatiske virkemidler Materielt-tekniske virkemidler Rekvisitter Kostymer Lyd Lys Sminke

Dramaturgiske valg Tolkning Fokus Vendepunkt Stil og fortellerform

Dramatisk lek Frivillig Improvisasjon ut fra et lektema Figurer og handling skapes underveis Status Fiksjonslag/fiksjonsbrudd med regi Instruksjoner i fortidsform Bruk av symboler, projisering, virkemidler Klare regler for akseptering/blokkering/ tilbud – ikke uttalt

Dramatisk lek Projisert lek med figur/dukke/gjenstand Personlig lek med egen kropp og stemme

Barnets funksjoner i dramatisk lek Dramatiker Skuespiller Regissør Dramaturg Scenograf Scenearbeider Publikum Kommenter funksjonene i lek i forhold til teatrets funksjonsdeling.

Å se på leken med teaterbriller Faith Gabrielle Guss En lekanalyse med utgangspunkt i observasjoner av lek og funksjoner i teatret Kari Mjaaland Heggstad Funksjoner og spillkompetanse Gunilla Lindquist En lekpedagogisk praksis – litteratur, temaarbeid og teater

Drama Lek- og teaterform smeltes sammen i en dramapedagogisk tilrettelegging og konstrueres i dramapedagogiske forløp Metoder (konvensjoner) til å bygge opp og strukturere slike forløp Impuls/startpunkt – referanse og motivasjon Planlagt av pedagogen og med klare mål Åpne og lukkede spill Avtaler/kontrakt/regler

Konvensjoner/metoder - eks. Improvisasjon Tablå/bildeteater Rollefigur Dramatisering Dramaforløp Fortelling Stasjonslek Intervju Hot seat Kostymering osv

Forskjeller Drama – lek - teater Mål med handlingen Styrt/ledet/planlagt Bevissthet i forhold til bruk av grunnelementer, virkemidler, valg Kommunikasjonssituasjonen

Leder, lærer, pedagog, regissør Observere Lære Bli inspirert/inspirere Estetisk profil – gjenkjennelse - kommunikasjon HVOR KOMMER IDEENE FRA? Når en skal planlegge et dramaarbeid vil en ofte observere den gruppen en skal jobbe med – ”ta utgangspunkt i barnas egne uttrykk” . Hva ønsker vi at barna skal lære? Her må en oversette læringsbegrepet til barnehagen – og tenke oppleve, erfare osv – det er like fullt knyttet til læring. Vi vil inspirere til barns egne uttrykk Og vi vil søke uttrykk som skaper gjenkjenning hos den aldersgruppa vi jobber med – det er forskjell på de aller minste barna og de største i barnehagen. Vi lar oss inspirere av barnas lek

Den dramapedagogiske syklus …….fra lek til drama til teater til drama til lek til lek til teater til drama…….. Blikk for det dramatiske potensialet i objektene, hendelsene, inntrykkene, uttalelsene som er rundt oss hele tiden Som ringer i vann eller en ball som hele tiden holdes i spill/i lufta

Semesterplan/innhold i dramafaget 4.semester Dramapedagogikk (4 økter før praksis) Praksis (prøve ut fag og metode) Teater for barn (uke 18 og 19: skape en teaterforestilling for barn i alderen 1–3 år, og vise for målgruppen på Teaterfestival på Eik) Mappeoppgaver (2 stk – 1 knyttet til dramapedagogikk/praksis, og en knyttet til teaterproduksjonen) Eksamen (uke 23: ind. muntlig basert på arbeidsmappen og pensumlitteratur)

Pensumlitteratur Guss, Faith Gabrielle (2003) Lekens drama I. En artikkelsamling, HiO-rapport 2003 nr. 29 Heggstad, Kari Mjaaland (1998) 7 veier til drama. Fagbokforlaget Hernes, L., Horn, G. & Reistad, H. (1993) Teater for barn. Tell Forlag Drama 4-2004 Tema: Teater for barn s. 17 - 40 Alvestad, Torgeir (1998) Lekens betydning for barnets engasjement i teater. Drama 4-1998, s. 19 - 21 Bruce, Bruna Molin – 3 artikler  

Videre…… F2A og Liv F2B og Hege http://www-lu.hive.no/team/t07fa/vaar2009.html F2B og Hege http://www-lu.hive.no/team/t07fb/semesterplanF2B.htm

Til slutt……. ”….. Og når vi lykkes, opplever vi en forunderlig synergieffekt; 1+1 er mer enn 2! Den innsikten og forståelsen som syntesen mellom form og innhold tilfører, er større enn det enkeltdelene representerer. Vi står i et kunstfag.” (Kari M. Heggstad i 7 veier til drama 1998)