Hvordan utvikles vi til aktive samfunnsmedlemmer? Sosialisering Hvordan utvikles vi til aktive samfunnsmedlemmer?

Sosialisering Informasjonen som presenteres er hentet fra artikkelsamlingen Oppvekst, om barn og unges utvikling og oppvekstmiljø (red. Øyvind Kvello, Gyldendal Akademisk, 2008).

Sosialisering 1) Utvikle ferdigheter til selvregulering av emosjoner, tenkning og atferd. selvhevdelse MYE LITE usikker trygg arrogant selvkontroll MYE LITE impulsiv balansert rigid

Sosialisering 2) Forståelse, aksept og tilegnelse av kulturens standard for verdier og holdninger. Her anses empati som et sentralt element. Empati; innlevelse i andres situasjon. Empati knyttes litt mer til kognisjon, mens sympati knyttes mer til følelser; å føle med noen. Empati knyttes også til moralsk fungering. Moral: det som anses som rett for en spesiell gruppe eller et samfunn. Empati, som er en avansert abstrakt tenkning, er en forutsetning for å handle reflektert empatisk og moralsk.

Sosialisering 3) Utvikling av evnen til rolletaking, ferdigheter i konflikthåndtering og hensiktsmessige betraktninger omkring mellommenneskelige relasjoner.

Sosialisering Sosialisering eller kulturalisering? Målet for sosialiseringen er at man tilegner og tilpasser seg den kulturen man er en del av. Samtidig videreutvikler man kulturen, ved å ikke overta alt som formidles, men i stedet gjøre valg. Hver ny generasjon tilfører kulturen noe nytt. Primærsosialisering – hovedsaklig i kjernefamilien. Sekundærsosialisering – skole, fritidsarenaer, jevnaldringer. Omfattende bruk av dagmamma og barnehage fra ettårsalder – primærsosialisering eller dobbeltsosialisering? Innvandrere og resosialisering.

Sosialisering Prososial atferd Støtte opp om grunnleggende verdier og holdninger i samfunnet, innrette seg i det sosiale fellesskapet, verne om andres rettigheter og ønske andre godt for godhetens skyld, og ikke for egen vinning. Antisosial atferd. Sosiale ferdigheter og sosial kompetanse; hva og hvorfor.

Sosialisering Sosialiseringsagenter Sosialiseringsarenaer Foreldre, søsken, familien, ansatte i barnehage og skole, ledere av styrte fritidsaktiviteter, jevnaldrende og mediene. Sosialiseringsarenaer De fysiske plasser der sosialisering foregår (også chattesteder og lukkede verdener som World of Warcraft) De signifikante andre (presentert av G.H. Mead i 1934). De personene som oppleves som viktigst for en person. I følge Mead fungerer DSA som modeller. Vi danner oss oppfatninger av oss selv ved å speile oss i deres reaksjoner på oss, altså slik vi tolker at de oppfatter oss. ..\..\Forelesninger\Pedagogikk\Imsen, kap. 13, læringsmodeller\G. Imsen, kap. 13.mmap

Sosialisering Norm Verdi Holdning Forventninger i samfunnet til hvordan vi skal oppføre oss. Vi synes å mistrives både der hvor normer oppløses, og når trangsynthet preger samfunnet. Verdi Fundamentet vi bygger livet vårt på. Verdier er personlige og avgjørende for oss. Er vanligvis relativt stabile, fordi verdier er vanligvis svært vanskelige å endre på. Eksempler er nestekjærlighet, radikal eller konservativ verdiorientering. Holdning Innstillinger og oppfatninger vi har. Mer avgrenset mot personer eller tema. Eksempler er syn på fyllekjøring, bønder, om ville dyr skal kunne holdes i dyrehage.

Sosialisering Spørsmål: Hvilke grunnleggende endringer innenfor normer og verdier, moral og etikk, eller sosialiseringen av normer og verdier, og moral og etikk, har funnet sted for siste generasjon? Hvilken betydning for dagens barn og unge har disse grunnleggende endringene, slik du ser det? Hvordan oppfatter du skolen som en sosialiseringsarena? På hvilke måter/områder bør skolen drive sosialisering? Hvilke verdier formidles gjennom dagens familie?