Haugalandet 2015 – 2017 skolebasert kompetanseutvikling 28.04.15 Tysvær Lars Arild Myhr, SePU www.sepu.no

Det situasjonsbestemte i undervisning og skole Det finnes ingen metoder eller arbeidsmåter som er klart overlegne andre Det er i komplekse pedagogiske situasjoner at det skjer interaksjon og læring Dette innebærer at det er en rekke faktorer i læringsmiljøet og undervisningen som har innflytelse på barn og unge sin læring og utvikling www.sepu.no

Senter for praksisrettet utdanningsforskning Klasse-ledelse Positive og støttende relasjoner Struktur, regler og rutiner Tydelige forventinger og motivering God læringskultur og lærings-fellesskap Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Læring Under-visning Forskning www.sepu.no

Hargreaves og Fullan (2012) Det mest misbrukte forskningsresultatet for tiden er: «Kvaliteten til læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevens læring.» (s.15) Læreren er vitterlig nøkkelen. Men det betyr ikke at vi skal fokusere på å utvikle og belønne individuelle lærere. (s. 21) Høyt presterende (skole-)systemer kjennetegnes av at så å si samtlige lærere er i bevegelse. Det er et skoleanliggende, et profesjonsanliggende, et systemanliggende (s. 22) SePU, Lars Arild Myhr

Hva handler forbedringsarbeid i skolen om? Summen av systematiske og felles anstrengelser, som er rettet mot å optimalisere pedagogisk praksis Andreas Helmke, 2011 Kollektiv kapasitet er mye mer enn summen av enkeltpersonenes kapasitet. Det er et helt annet fenomen, som de fleste reformstrategier overser. Kollektiv kapasitet = Disiplinert samarbeid Fullan 2014 www.sepu.no

Veiledning til lærergruppene fra PP-tjenesten Skolelederne og lærerne er selv ansvarlige for utvikling av egen praksis og for å bygge opp sin kollektive kapasitet. Det er nyttig å involvere eksterne veiledere som både skal utfordre til refleksjoner på forholdet mellom forskningsbasert kunnskap og lærernes erfaringsbaserte kunnskap, og gi støttende bidrag til at refleksjoner blir omsatt i handlinger (Timperley & Alton-Lee, 2008). PP-tjenesten skal bidra med kompetanseutvikling i skolene, og vil gjennom en slik veilederrolle også utvikle sin kompetanse og rolle lokal kapasitetsbygging. Pedagogisk analyse som veiledningsmodell www.sepu.no

Tilgang på kunnskap Refleksjon Handling Evaluering www.sepu.no

Ulike samarbeidsbaserte skolekulturer Balkanisering Kunstig kollegialitet Profesjonelle læringsfellesskap --------- Grupper, nettverk og sammenslutninger www.sepu.no

Profesjonelle læringsfellesskap Hargreaves & Fullan 2014 Langsiktige grupper og relasjoner som har felles ansvar for undervisningsformål Læringsfellesskap Drivkraften bak forbedring er engasjementet for elevenes læringsutbytte Utforsking av elevenes læring og effektive prinsipper for læring og undervisning Lærer seg hvordan de kan løse problemer fremfor ferdige overflateløsninger Profesjonelle læringsfellesskap Samarbeidsbaserte forbedringer er inspirert av, men ikke avhengig av, forskningsbaserte prinsipper. Ledes av erfaren kollektiv dømmekraft > connected autonomi www.sepu.no

Læringsaktiviteter Tilgang på forskningsbasert kunnskap (litteratur, forelesninger, fagtekster) Tilgang på erfaringsbasert kunnskap (kollegagrupper) Nettressursen http://www.udir.no/Laringsmiljo/Bedre-laringsmiljo/ Refleksjonsoppgaver i kollegagrupper Egenvurdering av klasseledelse Definere egne utviklingsområder – plan for gjennomføring Felles utprøving av ny praksis Observasjon, kollegabasert & lederbasert www.sepu.no

Analysemodellen Beskrive utfordring Formulering av målsetting Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer -------------------------------------------------------- Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak Evaluering

Opprettholdende faktorer og systemanalyse problem Utfordring/ Opprett- holdende faktor

Kartlegging er en viktig del av et utviklingsarbeid Hvorfor kartlegging? Kartlegging er en viktig del av et utviklingsarbeid Hensikten med de to kartleggingene er at skolene selv skal kunne anvende resultatene Første kartlegging (T1) ved oppstart. For å vise et bilde av situasjonen på skolen før arbeidet med utviklingsarbeidet starter. Andre kartlegging (T2) på slutten av prosjektperioden. For å se den endring/utvikling som har vært Hva gir LP-kartleggingen som ikke elevundersøkelsen gir? www.sepu.no

Læringsmiljø: foregår i den kontinuerlige interaksjonen som utvikler et miljø/system som både elever og lærere må forholde seg til. Dette miljøet består av relasjoner, verdier, regler, ledelse og oppfatninger som har sammenheng med hvordan man snakker sammen, oppfører seg mot hverandre og arbeider med lærestoffet. Dette kaller vi læringsmiljøet. (NB les s 114-115 for forklaring av figuren. Faktorer i læringsmiljøet kan endres!) Undervisning: Planlegging og realisering av mål, innhold og arbeidsmåter i de enkelte fag. Forstås som fagdidaktikk og ikke en del av læringsmiljøet. Læringsutbytte: oppfattes som et resultat av læringsmiljøet og ikke som en del av det. Alle faktorene er ikke en del av læringsmiljøet, men de griper på ulike måter inn i det. Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Informantene i kartleggingsundersøkelsen Elevvurderinger, 1-10.trinn Kontaktlæreres vurdering av sine elever Læreres vurderinger Hva gir LP-kartleggingen som ikke elevundersøkelsen gir? www.sepu.no

Resultatene i nettportalen Skolenivå Trinn Klasse www.sepu.no

Hva kan vi lese ut fra 500 poengskala? Elevskjema www.sepu.no

- Jeg er lærernes kontaktlærer! Anne-Gry Enger, rektor Bjørkelangen www.sepu.no

Fasene i implementering Initiere Implementere Institusjonalisere Initiere Personalseminar Implementere Verdibasert og praksisrettet, direkte på samhandling og læringsmiljø Institusjonalisere Å ta i bruk verktøyet, del av utviklingssamtaler, forberedelser av kollegabasert veiledning, lederoppfølging, medarbeidersamtaler, klassesamtaler, skolevandring, prioriteringer DEN LÆRENDE ORGANISASJON – PETER SENGE Uttrykket den lærende organisasjon oppstod på 60-tallet, anført av Peter Senge Den lærende organisasjon frem som et av mange virkemidler for skoleutvikling. Senge betrakter organisasjoner i en dynamisk og helhetlig kontekst, gjennom fem disipliner: personlig mestring, mentale modeller, felles visjoner, gruppelæring og systemtenking (1990). Senge definerer lærende organisasjoner som “organizations where people continually expand their capacity to create the results they truly desire, where new and expansive patterns of thinking are nurtured, where collective aspiration is set free, and where people are continually learning to see the whole together” (1990, 3). Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Rapporten fra første runde, hva trekker skolene fram som særlig nyttig? Skolebasert / Arbeide i kollegagrupper Fagtekster og forelesninger med praksisnært innhold Observasjoner Pedagogisk analyse Veiledning Moduler for lederne Hva mener SePUville være forbedringer: Nettverksmøter mellom skolene, strammere styring av prosjektet på enkelte skoler Arbeide med utvikling av standarder for pedagogisk praksis SePU, Lars Arild Myhr

Oppgaver i gruppene Hvor er vi nå? Hvor vil vi være våren 2017? Hva kjennetenger samarbeidskulturen ved vår skole? Balkanisering / kunstig kollegialitet / profesjonelle læringsfellesskap Hvilke erfaringer og ferdigheter har vi i kollektiv skoleutvikling? Hvordan arbeider vi med forholdet mellom pedagogiske prinsipper og pedagogiske metoder? Full metodefrihet eller pedagogiske standarder? Hvor vil vi være våren 2017? Samarbeidskultur? Ferdigheter i skoleutvikling? Felles praksis i klasseledelse? Endringer i elevenes læring? www.sepu.no