Yrkesidentitet - Kompetanse - Profesjonalitet Hilde og Bjørn Damsgaard F3C Larvik 3.-7.september 2007

Hva innebærer det å være profesjonell?

Kompetansekrav i Rammeplan for Førskolelærerutdanningen ref Kompetansekrav i Rammeplan for Førskolelærerutdanningen ref. ”kjernen i profesjonskunnskap” (s.7) Faglig kompetanse Hva er fag i denne sammenheng ? Didaktisk kompetanse Planlegging, gjennomføring, vurdering av hva ? Sosial kompetanse Forståelse av betydningen av miljø preget av samspill med mer ref.RP s. 13

Kompetansekrav i Rammeplan for Førskolelærerutdanningen forts. Endrings- og utviklingskompetanse organisasjonsutvikling, personlig utvikling, omstillingsprosesser Yrkesetisk kompetanse refleksjon, verdibevissthet mm ref.RP s.14

En samlet profesjonell kompetanse Handlingskompetanse Relasjonskompetanse (Røkenes og Hanssen 2006) Teoretisk kunnskap Yrkesspesifikke ferdigheter (Skau 2005: 56) Personlig kompetanse

Privat, profesjonell, personlig

En ”privat” tilnærming Å bare synes synd på Å bli oppgitt Å putte i bås Å være den store helten som glemmer å lytte Å glemme å forplikte andre Å reagere med ”magen” Å undervurdere språkets betydning Å stille de umulige hvorfor - spørsmålene Å fortsette med mer av det som ikke virker

En profesjonell tilnærming Å ha basis i faglighet som er autorisert gjennom formell utdanning (kunnskap og ferdigheter) Å bruke teori til kritisk tenkning, refleksjon og praksisforandring Å undersøke og dokumentere Å åpne for kritikk, men ikke for sladder Å tørre å utsette seg for kritikk og ha vilje til å revurdere Å beherske balansen mellom nærhet og avstand

En profesjonell tilnærming Å se og å lete etter muligheter Å være ydmyk og spørrende (ikke fremstå som Eksperten) Å fremme gjensidighet og likeverd, men akseptere ulikhet i bæreevne og ansvar for å være ”giver” Å få frem menneskers fortellinger/ virkelighetsoppfatning Å snakke med Å stå for noe, men ikke tviholde på egne kjepphester eller fordømme andres standpunkt? Å holde fokus Å samarbeide med andre

Å være personlig En viktig del av den profesjonelle yrkesutøvelsen er også å kunne være personlig Å være menneskelig, ikke bare distansert faglig Engasjement, empati, synlighet Å være til stede, ekte mellommenneskelig kontakt Nær, men ikke for nær

Hvorfor teori? Den utfordrende og viktige yrkesrollen De utfordrende og viktige menneskemøtene Hvorfor teori? Er ikke sunn fornuft nok?

Hva er egentlig teori?

Teori er: Et systematisk forsøk på å : organisere informasjon, foreslå forklaringer, gi retning til forskning ”Teori er en konstruksjon, et forsøk på å ordne og forklare virkeligheten” (Bunkholdt 2003: 26) Teori kan danne grunnlag for hypoteser eller ”troer” Etymologisk betyr teori å kunne se det som er tilsløret, å skape innsikt (i motsetning til overflatisk skuen)

Metode er: En måte å gå frem på En bestemt vei for å nå et mål Systematisk og planlagt Teknikker Metodisk miljøarbeid, forskningsmetoder, Læringsmetoder, observasjonsmetoder osv. Sammenheng mellom teori, metode kontekst (Linde og Nordlund 2006)

Fra en analysefattig til en analyserende tradisjon Skape en mer reflektert virksomhet Behov for den konstruktive kritikken og begrunnelsene

En egenskapsorientert til en handlings-/samhandlings-orientert tradisjon Skape en mer handlings- og samhandlings-orientert virksomhet Behov for økt forståelse av relasjonenes betydning

Fra en repeterende til en nytenkende tradisjon Unngå å gjøre mer av det som ikke virker Behov for dokumentert arbeid med alternative og virksomme tiltak

Fra en ytterkant-tradisjon til en både-og-tradisjon Vi pendler mellom ytterkanter og kaster ofte ”ungen ut med badevannet” Behov for både-og tydelig og imøtekommende strukturert og ”frisettende” ledende og forpliktende

Språk og språkbevissthet Holdningsendring – språkets betydning Egenskapsbeskrivelser kontra handlingsbeskrivelser ”Hun er en sånn som….” ”Det er ikke noe rart at gutten er sånn når faren er som han er….” Bistatus - hovedstatus (Becker i Hauge 2001) Primæravvik – sekundæravvik (Lemert i Hauge 2001)

Vanskelige menneskemøter Eksperten som overtar De ”meningsløse” møtene (når ordene tar overhånd og bare blir ord) De ”likegyldige” møtene (når man snakker forbi hverandre og ikke møtes) De ”krenkende” møtene (å føle seg ydmyket og gjort mindre)

Profesjonelle menneskemøter Finne frem til og bruke barns/ungdoms/voksnes ressurser Utholdenhet i letingen etter muligheter og ”nøkler” Gjøre folk ”større” Utnytte utviklingspotensialet fremfor å ha fokus på alt som ikke går Unngå autoritære virkemidler

Maktens muligheter og dilemmaer Forskjellen mellom å ha makt til og makt over definisjons- og stemplingsmakt språk- og forklaringsmakt sanksjons- og vurderingsmakt generaliserings- og overføringsmakt kompetanse- og kunnskapsmakt (Damsgaard, 2003)

Den profesjonelle yrkesutøver Hva må man kunne, og hvordan må man være som yrkesutøver for at det skal være til hjelp for barn og familier som av ulike grunner har det vanskelig eller har behov for bistand? Hvilke krav stiller det til studentrollen?

Referanser Askeland,L og Satøen,S.O (2000): Å høyre til. Oslo. Gyldendal Akademisk Forlag Damsgaard, H.L (2007): Når hver time teller. Oslo. Cappelen Akademisk Forlag Gunnestad,A (2005): Didaktikk for førskolelærere. Oslo. Universitetsforlaget Skau, Greta Marie (2005): Gode fagfolk vokser. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Utdannings- og forskningsdepartementet (2003):Rammeplan for Førskolelærerutdanningen Åberg,A og Taguchi H.L (2005): Lysnandets pedagogik. Stockholm.Liber AB