Myter om å skrive fagtekster (Og et forsøk på å knuse mytene) Anne-Beathe Mortensen-Buan.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Muntlig eksamen i historie
Advertisements

Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
2 Leseferdigheter og lesevaner
Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
Tilpasset opplæring i praksis Ved Espen Schønfeldt
Skrive og studieteknikk V/ Espen Schønfeldt
Studieverkstedet v/Grethe Moen Johansen
22 tips for den faglitterære forfatteren
Læringsstøttesenter - kurs
Bokanmeldelser..
Hvordan intervjue en forsker?
=HS Bok + Nett • Bøker og nettsted henger nært sammen • Kapitlene i bøkene har tydeligere tilknytning til læreplanen • Nettstedet er inndelt i kapitler.
Skriveprosessen Fra tanke til tekst.
Veiledning av elever / lærlinger
8 Skumlesing.
Leselos Ordforråd/metakognisjon
Barnevernsbarns erfaringer- utdanning og helse
Å overleve oppgaveskriving: Litteraturgjennomgang
SEMESTEROPPGAVEN Design og detaljer Referanser Temavalg
Noen enkle studieteknikker ved innlæring av DRI-emner
Lesing av fagtekster Nordre Modum ungdomsskole
Muntlig eksamen i historie Del 2 – fagsamtalen
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Rapport - bedrift Sammendrag Innholdsfortegnelse
Om å skrive om litterære tekster
Eksamenstips.
Velkommen til klasse- foreldrene
Hvordan skrive en god utredning?
Bokpresentasjon Bergen
Bokpresentasjon Oslo.
Muntlige presentasjoner
Hva er en artikkel?.
Avdeling for sosionomutdanning
PÅ SAMME LAG for å bedre læringsutbytte for alle
Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Trinn 6 Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving.
Mandag 8. November Powerpoint..
12 Reflekterende lesing.
I dag snakker vi om psykiske problem:
Vorspiel En vakker vårdag ringer rådmannen i Hamar til en av sine sjefer, og de begynner å diskutere status i kommunen…
Signatur 3.
Foreldre som gode leseveiledere
Språk og leseplan 6.trinn Innlandet skole
Foreldreveiledning i Modum
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
STUDIETEKNIKK og gode vaner
Fagartikkel – et eget prosjekt Noen påminnelser. Det jeg lurer på … … fører meg til problemstillingen Er det ingen ting jeg lurer på, undrer meg over,
Arbeiderpartiet.no HUSBESØK PÅ 1 – Valgkamp ansikt til ansikt.
Eksempeltekst høst 2014 Når du skal svare på oppgaven:
Vurdering for læring Camilla Wiig, uke 43 og
Lesing og lesestrategier
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Skriverammer og stillasbygging i historiefaget
Problemløsning.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
Studieteknikk Bison.
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Helsesøsterkongressen 2017
Hvordan knytte refleksjon til faglitteratur?
Navn Tittel Responsverksted Navn Tittel
Å lese og lære Læreplanen sier at faget skal stimulere elevene til å
Makt & myter Velkommen En god start kan være å få alle til å reise seg opp, og være med på en enkel lek eller bevegelsessang.
Studentenes skriveprosess – må hodet alltid bli så «tungt og tomt»?
Basis Lesing Panorama Vg3 Læreplanmål:
Gjennomgang før eksamen
Utskrift av presentasjonen:

Myter om å skrive fagtekster (Og et forsøk på å knuse mytene) Anne-Beathe Mortensen-Buan

Studenter… sliter med å komme i gang med skrivinga sliter med å avslutte tekster leser og leser før de kommer i gang med skrivinga vil gjerne skrive fra a til å sensurerer seg selv, og snubler før de engang har begynt å gå har dårlig skriveerfaringer vil helst ikke vise tekstene til hverandre før de er ”ferdige” henger seg opp i formuleringer tror at skrivingen kommer av seg selv, bare inspirasjonen melder seg Sum: Studenter har ofte en usynlig skrivevokter hengende over seg! Og tror at straffen for ikke å lykkes, er:

Alle mytene og alle kjennetegnene er symptomer på at studentene tror de må skrive kun for å bli vurdert

Men hvorfor skal vi skrive hvis vi ikke skriver for å bli vurdert? Vi skriver også, og kanskje viktigst, for å lære! Skriving er ikke bare er et redskap for formidling, men kanskje vårt aller viktigste redskap for tenkning. Ved å skrive får du klargjort stoffet bearbeidet stoffet strukturert stoffet Dette perspektivet flytter fokus fra produkt til prosess

Hvordan gå i gang? En viktig start er å klargjøre 1.Vet jeg mye om emnet? 2.Vet jeg litt om emnet? 3.Jeg vet absolutt ingenting om emnet! Svaret styrer prosessen videre

Ulike startprosesser 1.Dersom du vet mye om emnet, er du klar for å sortere kunnskapen din og sette den inn i et perspektiv. Du er også kanskje klar for å ville vite enda mer! Og grave deg dypere ned i materien. Du er skriveklar! 2.Vet du litt om emnet, så gå i gang, aller helst med medstudenter, og idèmyldre. Snakk om temaet, reflekter rundt problemstillingen, forsøke å finne ut hva du synes er aller mest interessant. Jo mer tenning, jo bedre tekst! Skriv ned stikkord, og for all del: Ikke sensurer! 3.Dersom du ikke vet noe som helst om emnet, må du gå i gang med å lese raskt. Finn bøker som er relevante, følg forelesninger og snakk med faglærer. Hun/han kan gi deg noen tips om hvor du kan starte. Du kan også spørre medstudenter om råd. Og kanskje er dere flere i samme situasjon…

Så noen lesetips… Før du begynner å lese: –Tenk over hva du vil med lesinga –Få oversikt over boka eller kapitlet –Tenk over hva du kan eller har hørt om emnet fra før –Tenk over hva du tror teksten kommer til å handle om

Mens du leser: –Ta stikkordsnotater –Stopp ofte opp å prøv å få et overblikk over hva du leser om –Sorter teksten: Ny kunnskap, eksempler, utfyllinger, referanser til forskning osv –Bruk ordbok flittig slik at du ikke får ”hull” i forståelsen –Tenk mens du leser! Innholdet kommer ikke til deg av seg selv

Etter at du har lest: –Tenk over hva du har lest –Forsøk å plassere kunnskapen i et større perspektiv: Hva handlet dette om? Hvilken plass i faget har tema? –Diskuter med andre –Ta opp ting i teksten som du synes var vanskelig å forstå –Sorter ut det viktige fra det mindre viktige

Husk at lesing er en prosess

Trine tar dere videre inn i skriveprosessen

Om responsgrupper Fors. Anne-Beathe Skriveren og leseren har ulik forståelsesbakgrunn når de går inn i en tekst, og de har ulike tanker i hodet når de henholdsvis skriver og leser Det er også slik at det vi tror er ryddig strukturert og formulert, ikke nødvendigvis blir oppfattet like klart av leseren En responsgruppe kan avklare slike uklarheter

Et sett kommunikasjonsregler for en responsgruppe Kilde: Torlaug Løkensgard Hoel og Ove Kr. Haugaløkken: Mapper som lærings- og vurderingsform basert på studentsamarbeid i responsgrupper. Prosjekt NTNU Responsgivaren: (a) Kommenter det som er godt i teksten (b) Still spørsmål til teksten (c) Har du forslag til endringar eller alternativ? (d) Responsen skal vere konkret og spesifikk. 2. Skrivaren: (a) Skriv ned responsen (b) Ikkje svar på spørsmåla - unntak er spørsmål som treng oppklaring for at samtalen kan gå vidare. 3. Gruppa (a) Lag rutinar slik at alle får tilbakemelding frå alle på utkastet sitt (b) Ta ein kort samtale til slutt om kva som fungerte bra og kva som kan gjerast betre.

Forts. Grunnreglane gir rom for eit sentralt element i all dialog, nemleg lytting

Forts. Det er tre hovudårsaker til at konfliktar kan oppstå i ei gruppe: motsetnader av personleg art, usemje om framgangsmåte for å løyse arbeidsoppgåva usemje om faglege spørsmål De stramme reglene søker også å dempe spiren til slike konflikter

Avsluttende oppfordring: Skriv ofte og uten sensur Les ofte Diskuter ofte Bruk responsgrupper Bearbeid tekstene dine Gled deg over resultatene

Lenkeforslag: bib.hive.no/veiledning/index.htmhttp://www- bib.hive.no/veiledning/index.htm ing.htmhttp:// ing.htm