I barnehagen Litt: Alvestad, M.(2004), Strand T. Rammeplanen 06 Årsplanarbeid I barnehagen Litt: Alvestad, M.(2004), Strand T. Rammeplanen 06

Garderoben er trang. Heidi sitter på huk foran Joakim Garderoben er trang. Heidi sitter på huk foran Joakim. Mens hun hjelper ham med påkledningen, øver de to på å teller til ti. Anette skriker høyt. Hun klarer ikke å få opp glidelåsen. Alex biter Mechmet i armen. Kjersti kommer til. Hun sier klart ”Nei!” til Alex. Mechmet gråter. Han vil ha plaster. Lisa finner ikke smokken sin. Camilla er på vei ut døren. Hun er stor og har kledd på seg selv. En annen voksen er allerede ute. Anette har fått opp glidelåsen. Heidi roser henne. Anette prøver å hjelpe Lisa med å finne smokken. De finner den under benken. Smokken er skitten. Kjersti skyller smokken i vasken på do. Anette følger etter. Hun får smokken og gir den stolt til Lisa. Anette hjelper Lisa med å kle på seg. Kjersti går inn på avdelingen for å få med seg Victor. Han vil helst være inne. Heidi hjelper Anette og Lisa med å kle seg. De tre synger ”Nøtteliten” sammen. Mechmet blir med. Kjersti kommer med Victor. Han stritter i mot. Kjersti løfter Victor opp og gir ham en smell-kyss på kinnet. Victor smiler.

1.3 FELLESSKAP OG fellesskap TILPASNING omsorg medansvar respekt for forskjellighet likestilling åndsfrihet toleranse forvalteransvar for natur og kultur - og for liv og helse solidaritet nestekjærlighet medmenneskelighet

Historikk 1984 arbeidet i barnehagen skal planlegges. Innføring av årsplanarbeid i barnehagene. 1992 første utkast til nasjonal rammeplan. Vedtatt i 1995. Rammeplanen kap.4 og barnehageloven §2,9 legger føringer for planarbeidet.

Hva sier de samfunnsmandatet? ”Målet med rammeplanen er å gi styrere pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. (R06,s4). Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnet synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. §3 bh.loven

Rammeplanen Alle barnehager skal utarbeide en årsplan. Frihet i valg av periodeplaner og langtidsplaner. Organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling må sees i et lengre perspektiv. Barnehagens planer bør ses i sammenheng med kommunal planlegging av barnehagesektoren, og av barns oppvekstmiljø.

Årsplanenes funksjoner Arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning. Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen. Grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen. Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidspartner og andre interesserte.

En planleggingsmodell (didaktisk relasjonsmodell) Formål og rammeplanen Didaktiske forutsetninger Menneskelige , fysiske, samfunnsmessige Evaluering vurdering dokumentasjon Mål Kunnskaps Holdnings ferdighets innhold rammefaktorer arbeidsmåter

Det metodiske arbeidet Valg av lærestoff Valg av arbeidsmåter Valg av utstyr Organisering av barnegruppe, tid og rom Valg av fokus for dokumentasjon

Innhold Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med omsorg, oppdragelse, lek og læring for å sikre barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barns hjem. Gi info. om hvordan bh.lovens bestemmelse om innhold skal følges opp. Markering av lokale kulturbegivenheter. Barns medvirkning Foreldrene må ha mulighet til å delta aktivt. Styrers ansvar, men også den pedagogiske lederens

Innholdet i barnehagen Å finne riktig balanse mellom barneinitierte og vokseninitierte aktiviteter er en utfordring Fagområdene må knyttes til både formelle og uformelle læringssituasjoner.

Rammeplanens ulike deler Y N E T P Å B A R I L Rammeplanens ulike deler Kap. 1 og 2 Verdigrunnlag Barn og barndom Barns medvirkning Samarbeid med barnas hjem Inkluderende fellesskap, Samiske barn Omsorg, Lek, Læring Oppdragelse, Sosial kompetanse, Språklig kompetanse, Barnehagen som kulturarena Spor av pedagogikk Fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Spor av fag Hvor ser dere spor av forming, musikk, drama og norsk? Hvor vil dere legge spor Hvilken av de to delene er dominerende? Ninni Sandvik Høghskolen i Østfold

Fagområdene Det gjennomløpende Leken Hverdagen Glidelåsene Språket Måltidene Vaske hendene Garderoben Do Samspillet Kommunikasjonen Omsorgen Verdiene Humoren Fagområdene

ENDRINGER I FAGOMRÅDENE Endringer i fagområdene (Ny struktur; flere fagområder; endret rekkefølge) Konkretiserte krav til personalet ”For å arbeide i retning av disse målene må personalet …” (fokus på faglighet og pedagogikk) Barnehagekonferanse v/ Thomas Moser

Rammeplanens sju fagområder: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Natur, miljø og teknikk Antall, rom og form

2 år 3 år 4 år 5 år Kommuni-kasjon, språk og tekst Antall, rom og form Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk 2 år 3 år 4 år 5 år

Den skjulte rammeplanen ”Å UTVIKLE TRYGGE BARN” stor utskiftning av personalet? uenighet om verdier,metoder etc? variable grenser? kjefte-pedagogikk? ”Å LÆRE GJENNOM LEK” hyppige avbrytelser? dårlig fysisk miljø? fravær av nye impulser? manglende voksen deltakelse? ”Å VÆRE SPONTANE” fast dagsrytme, oppsatt program? redsel for kaos? tradisjoner? vanetenking? rutiner? ”Å UTVIKLE SOSIALE FERDIGHETER dårlig voksent samspill? fokus på alt som er negativt? manglende oppmerksomhet? manglende fleksibilitet? ”Å LÆRE BASISKUNNSKAP” manglende basiskunnskap? manglende fokus på fagområdene? perling og bordaktiviteter? ensidige interesseområder?

Supplement? Vind og vindmøller Metaller - myke og harde Fontener Lys og mørke Kople sammen Datamaskinen Skruer og mutre Batterier og ledninger Klatring på mange måter Hos rørleggeren Vi flyr Det var en gang… Dyra på gården Astrid Lindgren Høst i heia I skogen Langs stranda

TILPASSET LÆRING OG UTVIKLING En tilrettelegging av situasjoner for læring, utvikling og omsorg gjennom bevisste valg av mål, innhold, arbeidsmåter, rammer og vurdering, sett i lys av det enkelte barns bakgrunn, evner, interesser, behov og forutsetninger. ( Pramling, Sommer og Taguchi)

Læringssyn i bhg Barnehagetradisjonen vektlegger det enkelte barns individuelle utvikling, men alltid i lys av det kollektive (Johansson/ Pramling Samuelson) Barnehagetradisjonen ser på gruppens felles læring som vesentlig også for individet (Sheridan/Pramling/Samuelson) Barnehagetradisjonen har et grunnleggende syn på at relasjonen mellom barnet og omverdenen er sentralt for læring; læring og utvikling skjer primært gjennom samspill med andre (sosiokulturelt læringssyn) Førskolelærere skiller ikke leken fra læringen (Johansson/Pramling Samuelson)

Sveio barnehage Solsystemet og planetene Vann i ulike former Lyder Knotter og knapper Design og mønster (bikuben) Vind og vann Kraft (strikkbåter) og manuell/motorisert (taljer) Måling av mengde, temperatur, vekt, volum, tid.. Magneter Landskap (hav, fjell, is, stein…) Elektrisitet (lyspæren) MED PROGRESJON!!!!!! Sveio barnehage

Vi skal skape noe nytt! Tilpasser fskl barnehagen til den nye rammeplanen? Eller tilpasser fskl rammeplanen til den eksisterende barnehagen? ”Det finnes ikke den planen som jeg ikke kan tilpasse det jeg allerede gjør!” Faglærere i sosial kompetanse m/ utedag? Forskning: Assistenter mer opptatt av tradisjoner enn førskolelærere. Forskning: Tradisjonelle årsplaner reduserer ofte mangfoldet og rammeplan-tilknytningen. Forskning: Lite planlegging fører til at tradisjoner, rutiner og faste dagsrytmer styrer. Forskning: Lite planlegging gjør evaluering vanskelig. Kilde: Alvestad 2006

Planlegging for god praksis Vanskelig balanse mellom rammeplanens intensjoner og pålegg, barnas perspektiver og behov og pedagogens interesser og her-og-nå! Idealet: en felles, kontinuerlig prosess for å realisere plan i praksis Problem: Førskolelærere som ser en motsetning mellom framtidsplanlegging og spontanitet og her-og-nå To uheldige ytterligheter: minimal og maksimal planlegging Planlegging for god praksis Kilde: Alvestad 2006

Ansvaret er klart! ”Barnehagen skal ha en pedagogisk ledelse. Styrer og pedagogisk leder har et særlig ansvar for planlegging, gjennomføring, vurdering og utvikling av barnehagens oppgaver og innhold. De er også ansvarlige for å veilede det øvrige personalet slik at alle får en felles forståelse av barnehagens ansvar og oppgaver. Styrers oppgave innebærer å sørge for at de enkelte medarbeiderne får ta i bruk sin kompetanse. Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer.”

å vise hva som er blitt gjort, Doverborg & Pramling: ”Førskolelærere tror dokumentasjon mer er å vise hva som er blitt gjort, og ikke så mye hva som har skjedd med barna”.

Førskolelærerens ethos En ekte pedagogisk holdning (Myhre1980) En moralsk dyd som viser seg i pedagogens holdninger og handlinger. Pedagogisk takt, en dyp moralsk engasjement overfor barna, men også at hun/han bruker engasjementet til en kritisk refleksjon over forskjellige ideologiers krav til pedagogikken. Kritisk refleksjon til eget grunnsyn. Ethos er noe mennesker er felles om, noe som skapes og opprettholdes i sosiale relasjoner over tid.

De ulike nivåene 1. Ideenes læreplan 2.Den vedtatte/formelle læreplan 3.Den oppfattede læreplan 4.Den iverksatte/realiserte læreplan 5.Den erfarte læreplan

3.Den oppfattede læreplan Den planen leserne oppfatter. Individuelle og regionale forskjeller Påvirket av politiske strømninger, pedagogisk idéhistorie og kulturarv.

4.Den iverksatte/realiserte læreplan Belyser hva som faktisk gjøres Årsplaner, virksomhetsplaner og lokale styringsdokumenter Lokal tolkning av rammeplanen. Viser hvordan ulike ideer gjør seg gjeldene i barnehagen Innholdet tolkes ulikt av de ulike lesere ut fra verdier, holdninger, kunnskaper og praktiske erfaringer, didaktiske forutsetninger og rammefaktorer

5.Den erfarte læreplan Hvordan hvert enkelt barn opplever og erfarer barnehagehverdagen Det mest betydningsfulle og reelle uttrykk for barnehagens pedagogiske virksomhet Barns erfaringer og opplevelser er viktigere enn alle de foregående nivåene.

Grublerier: En styrt og villet svekking av barndommen? Fra ”lek, omsorg og læring” til mest læring? Vil siste års utvikling i skolen (målinger, fag-fokus, læringsutbytte) også ramme barnehagen? Vil barnehagen miste sin egenart? Eller er det slik at relasjonspedagogikken i barnehagen har fått for stor plass de siste årene? Har vi oss selv å takke – med for lite trøkk på fagområdene? Er førskolelærere robuste nok? Er det slik at satsingen på private barnehager og på kontantstøtte som alternativ vil vanskeliggjøre tilknytning til utdanningssektoren? Har vi sett den siste rammeplanen?