Kirsten M. Bjerkan SEVU-PPT Samling 2 Utredning Kirsten M. Bjerkan SEVU-PPT Samling 2

Viktige faktorer ved utredning av flerspråklige barn Begge språk bør testes, men Vet man hvilket språk som er det sterkeste? Finnes det tester på morsmål? Hvilken gruppe er testene normert i forhold til? Er kulturelle faktorer tatt hensyn til? Hva med psykolingvistiske faktorer som tegn- og typefrekvens, fonologisk lydlikhet, tilegnelsesalder osv? http://tekstlab.uio.no/ordforradet/nb

NAFO Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring På hjemmesiden til NAFO ligger det kartleggingsverktøy for språk, lesing og skoleferdigheter både på norsk og ulike morsmål http://nafo.hioa.no/grunnskole/kartleggingsverktoy/

Norsk utgave Anne-Lise Rygvold og May-Britt Monsrud 12.04.2017 CELF – 4 Clinical Evaluation of Language Fundamentals – Fourth Edition Semel, Wiig & Secord 2003 Norsk utgave Anne-Lise Rygvold og May-Britt Monsrud

Bakgrunn Amerikansk språktest, vurdere språkferdigheter og avdekker eventuelle språkvansker Administreres individuelt Norsk versjon med norske normer utgitt 2013 Alder: 5-12 år Består av 13 delprøver Noen deltester skal bare administreres for de yngste (5-8 år) eller de eldste (9-12 år)

Deltester 1. Forståelse av instruksjoner (Fi): 5 – 12 år A.Verbale instruksjoner av økende lengde og kompleksitet. B. Huske gjenstanders navn, egenskaper og rekkefølge de blir benevnt i. C. Identifisere gjenstander i riktig rekkefølge.

Delprøver, forts. Grammatiske strukturer (Gs): 5 – 8 år Bruk av grammatiske regler som ent/flertall (regelrett/uregelrett), ulike tempusformer, komparativ, pronomen, negasjon og bruk av verken/eller

Deltester, forts. Narrativ forståelse (Nf): 9 - 12 år Lytte til oppleste tekster, økende lengde og kompleksitet. Forstå og huske informasjon. Besvare spørsmål fra teksten. Resonnere seg frem til logiske svar

Deltester, forts. Tallhukommelse (Th): 5 – 12 år Huske tilfeldige tallrekker av økende lengde, forlengs og baklengs. Likheter 1 (Li 1): 5 – 8 år Forstå og forklare sammenhengen mellom semantisk relaterte ord, med billedstøtte Likheter 2 (Li 2): 9-12 år Samme, men uten billedstøtte

Deltester, forts. Hverdagslige sekvenser (Hs): 5 – 12 år Huske og manipulere, sekvensiere og gjengi informasjon så raskt som mulig Formulere setninger (Fs): 5 – 12 år Formulere selvstendige, semantisk og grammatisk korrekte muntlige setninger som inneholder bestemte målord, og som passer til en bestemt bildekontekst

Deltester, forts. Repetisjon av setninger (Rs): 5 – 12 år Lytte til og oppfatte setninger av økende lengde og kompleksitet og gjenta disse uten endringer i betydning, grammatikk eller syntaks Hurtig benevning (Hb): 5 – 12 år Bearbeide og holde repeterende visuelle stimuli (farge- og formkombinasjoner) i arbeidsminnet, og benevne visuelle stimuli automatisk, nøyaktig, flytende og så raskt som mulig

Deltester, forts. Ekspressivt ordforråd (Eo): 5 – 9 år Benevne illustrasjoner av personer, gjenstander og handlinger ved å bruke korrekte ord eller begreper

Deltester, forts. Setningsforståelse (Sf): 5 – 8 år Identifisere (benevne eller peke) spesifikke illustrasjoner av mennesker, gjenstander eller handlinger

Deltester, forts. Ordmobilisering (Om): 5 – 12 år Semantisk organisering, samt hente frem og benevne ord som tilhører en spesifikk semantisk kategori, på en rask og effektiv måte Kategoriene er dyr og mat for aldersgruppen 5-8 år, og mat og yrker for aldersgruppen 9-12 år

Pragmatisk profil Pragmatisk språk: Evne til å formidle/tolke et budskap på en hensiktsmessig måte i en aktuell kommunikasjonskontekst Vansker med pragmatisk språk er ofte kontekstavhengig og ofte mindre tydelige i en testsituasjon enn i hverdagen CELF – 4 har en pragmatisk profil som består av 50 utsagn. Foreldre eller andre som kjenner barnet godt bør besvare. Svarene angis på en 4-trinns skala: Aldri – Av og til – Ofte – Alltid.

Pragmatisk profil forts. Hensikten er å fange opp barnets språk i ulike kommunikasjonssituasjoner. Profilen er normert, og kan slik sett sammenlignes med resultatet til jevnaldrende.

Vær varsom! CELF 4 er utviklet for enspråklige barn, og alle i normeringsutvalget var enspråklige Det er ikke alle delprøvene i CELF 4 som kan skille mellom svake andrespråksferdigheter og språkvansker De som har laget den norske utgaven, advarer mot å bruke testen på flerspråklige barn

Likeverdig opplæring i praksis Tiltak 13

Likeverdig opplæring i praksis 2007-2009 Tiltak13: Utarbeide og prøve ut metoder for observasjons- og kartleggingsmateriell i forbindelse med utredning av elever med behov for spesialpedagogisk hjelp. Morsmålsbaserte prøver (se også Bøyesen NOA 2/2007) Fagbok (Egeberg 2007)

Oversettelse og tilpasning av kartleggingsverktøy Språk 6-16: Setningsminne Ordspenn Begreper BPVS II : en reseptiv ordforrådstest TROG 2: en reseptiv grammatikktest Tilpasset til albansk, pakistansk, somalisk, tamil, tyrkisk, vietnamesisk

Oversettelse To oversettere utarbeidet hver sin oversettelse Diskusjon med oversettere og prosjektgruppe Ny oversettelse Tilbakeoversettelse

Utvalg Mellom 100-200 barn på hvert språk (N=979) 6 – 12 år ID – skjema til foreldre Lærervurderingsskjema

Utfordringer ved oversettelse av språktester Representativitet på tvers av språk Grammatisk utvikling ulik på ulike språk Utviklingsmessige «milepeler» lar seg vanskelig oversette. Norm - ”hva er normalt”? Ulike innvandrermiljøer er i ulik grad opptatt av stimulering av morsmål (og norsk) Erfaringene fra utprøvingen understreker betydningen av kvalitative vurderinger !

Ordforråd- vokabular Viktig basis for læring Vurdering av ordforrådet kan si noe om læreforutsetningene hos barnet. Svakt ordforråd kan skyldes: -lite stimulering -språkvansker -lavt generelt evnenivå

Problemstillinger ved oversettelse av ordforrådsprøver Representativitet Et ord som er vanlig og allment kjent i en språkkultur er ikke nødvendigvis det i en annen Vanskegrad Et ord som oppfattes som enkelt på et språk kan være vanskelig på et annet, og omvendt

Bruk av fremmedord med latinsk opprinnelse er vanlig i Europa, mens det i andre land er lagt vekt på en så nasjonal språkdrakt som mulig Noen språk mangler ord for enkelte begreper, så oversettelsen må benytte forklarende setninger i stedet for enkeltord Eks.: ”Perforert”-”hullete” ”Trinse”- ”lite hjul som går rundt”

Ordforråd, hva måles? Ekspressivt og reseptivt/impressivt ordforråd Hva man kan uttrykke og hva man kan forstå Omfanget av ordforrådet: hvor mange ord og begreper kan barnet? Dybden av ordforrådet: Hvor god forståelse av begrepet har barnet? Organisering av ordforrådet: Er ordene lagret i funksjonelle begrepssystemer?

Lærerne er gode informanter når det gjelder vurdering av barnas ordforråd! Sterke sammenhenger mellom læreres vurderinger av norskferdigheter og elevenes resultater på BPVS (0,390) Også sterke sammenhenger mellom lærernes vurderinger av barnas kompetanse på morsmål og elevens resultater på BPVS på morsmål (0,362)

Språkutvikling i en tospråklig sammenheng erfaringer fra «Tiltak 13» Input fra to språkkulturer Ordforråd ”splittet” Utvikling av ordforråd skjer i en gitt kontekst, ”hjemmeord”, ”barnehageord”. Bare delvis overlapping mellom språkene: fra ca 30% ved 6 år til 55% ved 12 år.

Bruk av tospråklige testprosedyrer Samme prøve administreres en gang på morsmål og en gang på andrespråket. Det fylles så ut et nytt skåringskjema der man teller opp antall riktige uansett testspråk. Resultatet vil gi den sikreste indikasjonen på barnets reelle (totale) ordforråd. Dette er viktig informasjon med tanke på eventuell vurdering av språkvansker, mens de språkspesifikke resultatene kan ha stor pedagogisk verdi.

Kartlegging av grammatikk Grammatisk forståelse på morsmål en god markør for språkvansker

TROG-2 – Test for Reception of Grammar Undersøker den grammatiske forståelsen; både mht. syntaks og morfologi TROG ble utviklet av Dorothy Bishop på slutten av 70-tallet Har blitt brukt mye i forskning i ulike kliniske grupper bl. a. spesifikke språkvansker, hørselsvansker og afasi TROG-2 ble gitt ut i 2003

TROG-2, forts Testen består av 80 setninger Til hver setning får barnet se fire bilder, og skal velge det som passer 20 bolker á 4 setninger med samme eller lignende struktur I originalutgaven har bolkene økende vanskegrad, og man skal stoppe etter fem feil På andre språk varierer det hvilke konstruksjoner som er vanskelig, og hele testen må tas

Fonologisk minne og forståelse av fortløpende tale Evnen til å fastholde fortløpende tale samtidig som en kan utføre andre kognitive operasjoner er kritisk En nær sammenheng mellom fonologisk minne og evnen til å lære nye ord Kapasiteten i det fonologiske minnet er positivt korrelert med setningsforståelse og leseforståelse Begrensninger i fonologisk minne antas å være en mulig årsak til språkvansker Screeningen tester ikke språkforståelse, men det som ligger til grunn for forståelsen av TALE.

Mål på fonologisk minne Tallminne Nonordrepetisjon Ordspenn Setningsminne

Setningsminne Setningene i en setningsminnetest skal ha en økende vanskegrad, både i lengde og kompleksitet Innholdet i setningene skal passe til språket og kulturen setningene er laget for Problem ved oversettelse fra norsk: mange av setningene ble veldig lange noe av innholdet var kulturspesifikt

Ettersom innholdet i setningene ikke er viktig, ble det laget nye setninger på de ulike språkene Krav: De skulle tilsvare de norske setningene i lengde og kompleksitet

Hva måler setningsminne? Uklart hva setningsminne egentlig måler Kombinasjon av korttidsminne, arbeidsminne, ordforråd, syntaktisk forståelse med mer Studier har vist at det er en god klinisk markør

Ordspenn Ordspenn består av serier av enstavelsesord Fire serier à tre ord, fire à fire ord og fire à fem ord Annenhver ordserie har ord som rimer Disse ordene ble ikke oversatt, men det ble laget nye ordserier for hvert språk. Ordene oppfylte kravene om en stavelse og rim Uproblematisk å lage for de ulike språkene

Minnefunksjon målt ved tallminne, ordspenn eller nonord kan være en god markør for språkvansker hos flerspråklige barn

Case: Osman Osman er født i Norge av somaliske foreldre Bor sammen med sin mor og to yngre søsken Ble meldt til PP-tjenesten av helsestasjonen da han var fire år Da hadde han ikke begynt å lære norsk, og hadde få ord på somali Han fikk barnehageplass med spesialpedagogisk tilbud, men hadde så stort fravær at det var vanskelig å få noe kontinuitet i arbeidet

Utredning ved skolestart viste Normal hørsel Nonverbal IQ (Leiter-R) innenfor normalområdet Nonverbal og verbal IQ (WPPSI-III) under normalområdet Norsk språk (TROG-2, BPVS II og Språk 6-16) betydelig under det som er forventet for alder Han hadde fortsatt ikke et funksjonelt språk, verken på somali eller norsk

Hypotese ved skolestart Språkvansker? Eller svake språklige ferdigheter pga understimulering?

Det er flere somaliske elever i klassen til Osman, og de har tospråklig lærer Osman får tett oppfølging med språkstimulering på både morsmål og norsk

Tospråklig utredning våren i første klasse BPVS II: Innenfor normalområdet på begge språk, noe bedre på morsmål enn på norsk TROG-2: Under normalområdet på begge språk Språk 6-16: Ordspenn: bra på begge språk Setningsminne: dårlig på begge språk Begreper: under normalområdet på begge språk, best på somali Han har svak fonologisk bevissthet og strever med bokstavinnlæring

Adferd på skolen Osman er urolig og ukonsentrert Han virker lite motivert Tar ofte en klovnerolle

Hypotese og tiltak Fortsatt usikkert om Osman har språkvansker eller er dårlig stimulert Anbefalte tiltak Fortsette med tospråklig fagopplæring Begrepslæring Jobbe grundig med fonologisk bevissthet og begynnende leseopplæring

Ny tospråklig utredning våren i andre klasse Osman skårer nå innenfor normalområdet på samtlige tester Han bøyer substantiv i flertall og bestemthet (men har ikke alltid riktig genus), han har tempusbøying av verb og samsvarsbøying adj + subst (et stort hus) Eksempel på ytring: I friminuttet jeg spilla fotball med Adir

Adferd i klassen Han har blitt roligere i klassen og virker mer interessert, og er ikke lenger klassens klovn Han deltar i muntlige aktiviteter Han kan de fleste bokstavene og er i ferd med å knekke lesekoden

Konklusjon Osman har gjort store fremskritt både språklig og adferdsmessig Regelmessig stimulering på begge språk og god tilrettelegging på skolen har hatt en positiv effekt Den forsinkede utviklingen skyldtes sannsynligvis ikke en språkvanske