HJELPER TILTAK? Unni Espenakk Unni Espenakk 2005.

Presentasjon om: "HJELPER TILTAK? Unni Espenakk Unni Espenakk 2005."— Utskrift av presentasjonen:

1 HJELPER TILTAK? Unni Espenakk Unni Espenakk 2005

2 Systematiske oversikt Law J, Garrett z, Nye C. (2004):
Speech and language therapy interventions for children with primary speech and language delay or disorder (Cochrane Review) In: The Cochrane Library , Issue Law, J., Parkinsson, A., Tamhne, R. (2000): Intervention for children with communication difficulties. In Communication Difficulties in Childhood , Radcliffe Medical Press Ltd, Oxon, England Joffe, V (1998): Approaches to Intervention. Department of Language and Communication Science, City University, London Unni Espenakk 2005

3 Rapporten inkluderer 33 studier
Law 2004: Rapporten inkluderer 33 studier Flest studier fokuserte på tiltak i forhold til ekspressive- og fonologiske vansker. Et mer begrenset utvalg av studier evaluerte tiltak for reseptive problemer Unni Espenakk 2005

4 Rapporten oppsummerer Effekten av tiltak Organisering av tiltak
så som grupper vs. individ , foreldre vs. pedagog/klinikk administrert Unni Espenakk 2005

5 Didaktisk tilnærming (undervisning/ trening)
Språkvansker har mange uttrykksformer. Derfor viktig med ulike former for intervensjon. Law (2000) viser til: Didaktisk tilnærming (undervisning/ trening) Naturalistisk (lære språk i sosiale samenhenger) Hybrid (kombinasjon av didaktisk og naturalistisk) Unni Espenakk 2005

6 Organisering og omfang Foreldre vs pedagog administrert
Alder Barn fra 1 til 12 år Problemområde Sparsomt vokabular, reseptive vansker, mangelfull syntaks, fonologiske/artikulatoriske vansker Organisering og omfang Foreldre vs pedagog administrert Fra mnd til uke Noen barn fikk ingen tiltak Unni Espenakk 2005

7 Metafon - tilnærming har vært benyttet. visualisering og verbalisering
Tiltak: fonologisk terapi Metafon - tilnærming har vært benyttet. visualisering og verbalisering modell-læring Hanen og WILSTAAR program Sterk grad av foreldreinvolvering Unni Espenakk 2005

8 Resultatene viste at tiltak kan være nyttig for barn med fonologiske vansker eller vansker med ekspressivt vokabular (ekspressive vansker) I denne type forskning har i liten grad klart å påvise effekt av tiltak når det gjelder barn med reseptive vansker. Her er det behov for mer forskning. Unni Espenakk 2005

9 Tiltak har generelt sett effekt
Tiltak har generelt sett effekt. Vanskelig å si noe om langtidseffekten av tiltak Resultatene viser ingen markant forskjell på foreldreadministrerte tiltak og tiltak iverksatt av pedagoger. Heller ingen videre forskjell på gruppe vs. individ tiltak Unni Espenakk 2005

10 Barn med fonologiske vansker har best utbytte av direkte tilnærming
Law, Parkinsson, Tamhne 2000: Direkte tilnærming: Barn med fonologiske vansker har best utbytte av direkte tilnærming Indirekte tilnærming: Barn med reseptive vansker har best utbytte av indirekte tilnærming Unni Espenakk 2005

11 Tiltak for å endre barnets kommunikasjonsatferd
’Miljø læring’ utgangspunkt i barnet interesse, læring i naturlige situasjoner, interaksjon, modell-læring etc. Hanen programmet kan være et eksempel Tiltak for å endre barnets kommunikasjonsatferd Skape endringer i kommunikasjonen mellom barnet og omgivelsene Unni Espenakk 2005

12 Når bør intervensjon settes i gang? For tidlig identifisering?
Foreldres bekymring må tas på alvor Viktige faktorer i tiltak Beskyttende faktorer i tiltak Langtidsintervensjon Unni Espenakk 2005

13 Behov for effektstudier, spesielt på effekten av langtidsstudie
Faktorer som kan gjøre effektstudier vanskelig Heterogen gruppe Kriterier og definisjoner av SLI Naturlig utvikling vs tiltak Hvilke tilnærming er best? Unni Espenakk 2005

14 Kan tiltak forbedre elevenes språklige ferdigheter?
Joffe, V (1998): Hensikt: Kan tiltak forbedre elevenes språklige ferdigheter? Kan to ulike tilnærminger gi ulikt resultat? Unni Espenakk 2005

15 Narrativgruppen (fortelling/historie) arbeidet med
forståelse, fortelling, beskrive og trekke slutninger Vokabulargruppen arbeidet med: nøkkelbegreper, ordbygging etc… Unni Espenakk 2005

16 Resultater Ingen av gruppene hadde framgang på narrative mål
Begge gruppene hadde positiv framgang i vokabular, gjenkalling av setninger, benevning og forståelse av spesielle uttrykk Trend i narrativ: endring i ordforståelse og endring i forståelse av spesielle uttrykk Trend i vokabular gruppen: framgang i forståelse av grammatikk og bedre evne til å huske setninger Unni Espenakk 2005

17 Elevenes vurdering av intervensjon
74% sa at undervisningen hjalp mht det å snakke og forstå 56% sa at undervisningen hjalp mht lesing og skriving 54% sa undervisningen hjalp dem i klasserommet 54% sa undervisningen hjalp dem i samspillet med venner 33% sa at undervisningen hjalp dem til å etablere nye vennskap 41% sa at de ønsket denne spesielle undervisningen skulle fortsette Unni Espenakk 2005