Hva er utdanningskvalitet?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kvalifikasjonsrammeverk v/ seniorrådgiver Tone Flood Strøm NRT 25.oktober 2007.
Advertisements

Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk
Internasjonalisering av utdanning Stortingsmelding nr. 14 ( )
Forskning som grunnlag for studiekvalitet Rektor Sigmund Grønmo Nasjonalt seminar – Forskning i utdanningen Bergen 3. april 2008.
Akkreditering KA110 - Accreditation of youth volunteering organisations.
2 Er internasjonalisering en garanti for kvalitet? Oslo, Arne Liljedahl Lynngård Direktør, SIU.
Bakgrunn og rammer for revisjon av rammeplan for ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
Erfaringer med akkreditering av masterprogram ved HiAk Oversikt over de masterne (og en ph.d.) HiAk har fått akkreditert fra 2004 – d.d. ■Læring i komplekse.
| 1 Rammer for god utdanningskvalitet ? Om NOKUTs kriterier og akkrediteringer Prosjektleder for revidering av NOKUTs forskrift, s eniorrådgiver.
Eierskap og styring i høyere utdanning
Maritim profesjonsutdanning Forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av MARUT Arbeidsgruppens.
Kvalifikasjonsrammeverket - en pedagogisk reform
Personalseminar Avdeling for IT Høgskolen i Østfold 18.mars 2005
Strategiprosess Allmøte SAM desember 2011 DJ
Page 1 Utviklingstrekk i høyere utdanning Bjørn Stensaker.
Avd. direktør Joar Nybo, Kunnskapsdepartementet
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
Evaluering av 2- og 3-årige ingeniørutdanninger ( 30. mai 2007: Om evalueringsprosjektet Rådgiver Astrid Børsheim, NOKUT.
Kvalitetssikringssystemet – stimulerer det til kvalitet? NOKUT-konferanse Av Svein Olaf Thorbjørnsen.
Studentenes medvirkning i kvalitetssikringsarbeidet. Stine Hjerpbakk (PS) og Emilie Bjerke Melbye (StL) NOKUT-konferansen Oslo 2010.
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Bakgrunn, mandat, oppgaver Oppstartsmøte Universitetsdirektør Tor A, Aagedal Råd for samarbeid med arbeidslivet.
NVHs kvalitetssystem Allmøte på NVH: Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
Kvalitetssystemet ved NVH Introduksjon til NVHs kvalitetssystem for nye veterinærstudenter.
NVHs kvalitetssystem PhD NVH: 16. mars 2007.
NVHs kvalitetssystem Master NVH: Januar Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
Nasjonalt Fagskoleråd Aud Larsen nestleder. Nasjonalt fagskolråd Initiert av KD Etablert april 2010 Første møte i desember 2010 Partssammensatt.
LMU Studiebarometeret. Ny nasjonal studentundersøkelse Første nasjonale undersøkelse som måler studentenes tilfredshet med studiekvaliteten.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Xx Høgskolen i Gjøvik. INNHOLD 2 1)Høgskolen i Gjøvik 2)Mål og strategier 3)Satsingsområder.
Samarbeidsdrevet innovasjon Gjennom å samarbeide med eksterne aktører kan organisasjoner få tilgang til nye ressurser: Alternative perspektiver, kompetanse,
Finnmarksfakultetet – ambisiøs, raus og nær! Strategi for Finnmarksfakultetet, UiT Norges arktiske universitet,
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
1 Kvalifikasjonsrammeverk og terminologi Universitetenes felles samrådsseminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket NTNU 16. juni 2009 Eirik.
Forberedelse til NOKUTs 2. runde med evaluering av kvalitetssystemet Møter med avdelingene
Tittel Molent lam aut que et auditas perorum voloremo ommodis ant ommod ut aturiatas et officiaspe rerum voluptat. Digitalisering for kvalitet: Hva må.
2014 Studiebarometeret Studiebarometeret Høgskolen i Sør-Trøndelag I denne rapporten er spørsmål om tidsbruk (studieinnsats) ekskludert. Vi henviser.
Økt læringstrykk gjennom praksisnærhet, fleksibilitet og kvalitet Team BA idrett.
Tanker rundt kommende SFU-er, og hvordan disse kan bidra til økt utdanningskvalitet Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT, Avdeling for utredning.
Dmmh.no Ledelse av personalets læring og barns læring – TO SIDER AV SAMME SAK? Kari Hoås Moen
Ny studietilsynsforskrift fra NOKUT
Mandat og rammeverk for evalueringen
Nye forskrifter - på vei mot en kvalitetsmelding
Senter for læring og utdanning
Det integrerte universitetssykehuset
NTNUs kvalitetssystem for utdanning
Utdanningskvalitet ved Nord universitet
Gjennomføring av tilsynet
Strategi for Nord universitet 2020
Handlingsplaner Utdanning - Status 2017
Overordnet strategi SV-fakultetet
Ny studietilsynsforskrift fra NOKUT
Samarbeidsarenaer som virkemiddel for å fremme god læring Teknologisk forum, TNM-Porsgrunn 15. mars 2017 Randi T. Holta Visedekan for profesjonsutdanningene.
Tilleggslønn Særavtale om honorering for arbeid på eksternt finansierte prosjekter - faste vitenskapelig ansatte.
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Studiebarometeret: Si hva du mener om studieprogrammet ditt!
Studiebarometeret: Si hva du mener om studieprogrammet ditt!
Rolle og ansvar som SPA Prosess
Utdanningskvalitet – Studentenes rolle og bidrag
NOKUTs strategi Fra mest kontroll til både kontroll og utvikling
Skolebasert kompetanseutvikling Klasseledelse
Utdanningskvalitet ved Nord universitet
Utdanningskvalitet – Nord universitet
Utdanningskvalitet og NOKUT-tilsyn
Hvordan lykkes med utveksling?
Avdeling for utdanning seniorrådgiver Hege Skarsfjord
Studiebarometeret: Si hva du mener om studieprogrammet ditt!
Studiebarometeret: Si hva du mener om studieprogrammet ditt!
Studiebarometeret 2019 Den nasjonale undersøkelsen av studentenes oppfatning om kvalitet i utdanningen.
Utskrift av presentasjonen:

Hva er utdanningskvalitet? Tilsynsdirektør Øystein Lund

Fra et samfunnsperspektiv: NOKUTs arbeid skal bidra til at samfunnet kan ha tillit til kvaliteten i norsk høyere utdanning, Samfunnet skal kunne ha tillit til at det er høy kvalitet på relevans og kompetanse i studentenes faktiske læringsutbytte Samfunnet skal kunne ha tillit til at utdanninger som tilbys tilbyr det beste av faglig utdanning innenfor områdene, og at norsk utdanning ligger på et høyt internasjonalt nivå

NOKUTs rammeverk for tilsyn og kvalitetsfremmende arbeid

NOKUT akkrediterer: Institusjoner Fagområder Studieprogram Universitet Vitenskapelig høyskole Høyskole Fagområder For fagskoler Studieprogram Fagskoleutdanninger Bachelor Master PhD Oppfølging av akkrediteringer etter tre år

Fem søyler i tilsyns- og evalueringsarbeidet Rådgivning overfor institusjonene Arbeid med fremragende kvalitet gjennom Sentre for fremragende utdanning (SFU) Fem søyler i tilsyns- og evalueringsarbeidet Søyle 5 Evalueringer av fagdisipliner og fagområder – Forskning og utdanning Periodisk evaluering av institusjonenes kvalitetsarbeid Søyle 4 Tematisk tilsyn Indikasjons-basert tilsyn Hendelses-basert tilsyn En forbedret oversikt over institusjoner og program Søyle 3 Søyle 2 Søyle 1

Hva påvirker kvaliteten Ressurstildeling / finansiering - Regelverk - Juridiske rammer Internasjonalt nettverk - FoU – Kompetanse Hva påvirker kvaliteten Kvalitetssikringssystem Bibliotek - Læringsarenaer i studentenes læringsbaner Organisasjon og infrastruktur – Ledelse – Ressurser

Seks studienære kvalitetsområder

Disse 6 kvalitetsområdene skal gjenfinnes / vektlegges i: kriterier for initialakkreditering av studier kriterier for tilsyn med igangsatte studier tematisk tilsyn med utvalgte sider av studiene vurderingsgrunnlaget for periodisk tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid ved institusjonene; krav om studienær innretning evaluering av studier/fag – enkelte av områdene kan bli vektlagt kriterier for Sentre for fremragende utdanning

Studienært kvalitetsarbeid Læringsutbytte Læringsutbytte: Vellykket innrulling i kunnskapskulturen Studieprogrammets beskrevne læringsutbytte Læringsutbytte i relasjon til vitenskapsfaget / kunnskapsbase Studentenes faktiske læringsutbytte Læringsutbytte i relasjon til praksisfelt (relevans) Læringsutbytte Det som kan måles/dokumenteres Det som ikke kan måles/dokumenteres Sluttproduktet speilerm minst tre ting. 1 Faglig nivå Benchmarking nasjonalt Benchmarking internasjonalt Nasjonal deleksamen SFU 2 Studentenes oppfatning av egen studiekvalitet 3 Lærernes oppfatning Arbeidsgivernes oppfatning av kvalitet/relevans

Studienært kvalitetsarbeid Inntak Lærings-baner Læringsut-bytte Læringsutbytte Det som kan måles/dokumenteres Det som ikke kan måles/dokumenteres Sluttproduktet speilerm minst tre ting. 1 Faglig nivå Benchmarking nasjonalt Benchmarking internasjonalt Nasjonal deleksamen SFU 2 Studentenes oppfatning av egen studiekvalitet 3 Lærernes oppfatning Arbeidsgivernes oppfatning av kvalitet/relevans

Perspektiver som er integrert i kvalitetsområdene Disse områdene bør ikke behandles separat, men integreres i kvalitetsområdene Internasjonalisering Praksis Relevansdimensjon i studiet «FoU-basert»

Studienært kvalitetsarbeid Inntak Lærings-baner Lærings-utbytte Kvalitet og relevans Utdanningsfaglig kompetanse og ledelse Læring / undervisning Faglig infrastruktur og design Hvordan kunnskap tilrettelegges og settes i spill Læringsutbytte Det som kan måles/dokumenteres Det som ikke kan måles/dokumenteres Sluttproduktet speilerm minst tre ting. 1 Faglig nivå Benchmarking nasjonalt Benchmarking internasjonalt Nasjonal deleksamen SFU 2 Studentenes oppfatning av egen studiekvalitet 3 Lærernes oppfatning Arbeidsgivernes oppfatning av kvalitet/relevans Kunnskapsbase/vitenskapsområde Etablering av kunnskap

Studienært kvalitetsarbeid Inntak Lærings-baner Lærings-utbytte Kvalitet og relevans Utdanningsfaglig kompetanse og ledelse Læring / undervisning Faglig infrastruktur og design Hvordan kunnskap tilrettelegges og settes i spill Læringsutbytte Det som kan måles/dokumenteres Det som ikke kan måles/dokumenteres Sluttproduktet speilerm minst tre ting. 1 Faglig nivå Benchmarking nasjonalt Benchmarking internasjonalt Nasjonal deleksamen SFU 2 Studentenes oppfatning av egen studiekvalitet 3 Lærernes oppfatning Arbeidsgivernes oppfatning av kvalitet/relevans Kunnskapsbase/vitenskapsområde Etablering av kunnskap

Kunnskapsbase / vitenskapsområde God utdanning forutsetter både at studentene blir integrert i en kunnskapskultur av hør standard, og at studentene i undervisning og læring får del i «state of the art» når det gjelder kunnskap. Dermed er det en forutsetning at det til grunn for utdanningen finnes et dynamisk fagmiljø av høy kvalitet – med internasjonal orientering. Det skjer i miljøer som Er store nok til å representere en bredde innenfor vitenskapsområdet Samarbeider aktivt med andre fagmiljø Arbeider aktivt med vedlikehold og utvikling av kunnskapsbasen Utøver forskning av høy kvalitet (evt. Kunstnerisk utviklingsarbeid) Driver utviklingsarbeid i forhold til praksisfeltet Utvikler erfaringsbasert kunnskap Forsker på / utvikler egen undervisning

Faglig infrastruktur og design Faglig begrunnelse for hvorfor studiet er komponert sik det er. Sikre internasjonalt høyt nivå FoU-basert utdanning: Fagmiljøene må konkretisere hvordan de operasjonaliserer FoU-baseringen i sine studieprogram. Relevans Fysiske forutsetninger for god faglig aktivitet (IKT, lab, romutforming etc.) Planer for utveksling hjemme og ute. Tilrettelagt plattform for organisert faglig kommunikasjon i studieprogrammet Tilrettelagt for gode vurderingsordninger (eksamen) God administrativ infrastruktur

Utdanningsfaglig kompetanse og ledelse Hva slags kompetanse må de faglige ansatte ha for at studentenes baner blir vellykket? Den gode underviseren Den enkelte faglige ansatte må ha: Svært god faglig innsikt, og god fagdidaktisk innsikt, evne til å tilrettelegge undervisningen i forhold til studentenes kollektive og individuelle læringsbaner evne til kvalitativ høy utførelse av selve undervisningssesjonen Evne til å lede læringsprosesser innenfor sitt kompetanseområde evne til samarbeid Fagmiljøet må : Være enige om hvilke utdanningsfaglige krav stilles – både på individnivå og på programnivå. Være ledet på en måte som styrker utdanningskvaliteten Være bevisst på hvordan fagmiljøets kunnskapsbase forholder seg til undervisning og læring? Samarbeide om å velge gode læringsstrategier, for eksempel gjennom digitale verktøy Ha en bevisst strategi for å gi gode tilbakemeldinger på studentenes læring. Fagmiljøet må samlet sett være Sammensatt på måte som sikrer tilstrekkelig faglighet og størrelse

Lærings-baner Lærings-utbytte Inntak Kvalitet på inntaksprosess og læringsforutsetninger Inntakskompetansen må være optimal. Kvaliteten på kompetansen fra tidligere utdanning Hvorvidt kompetansen er tilpasset det aktuelle studiet, og hvorvidt studiet bygger på tidligere kompetanse. Riktige og motiverte studenter Eventuelle inntakssamtaler / motivasjonssamtaler Informasjon om forventet krav til studieinnsats De første månedene Hvordan innrullere studentene i en adekvat kunnskapskultur? Hvordan gi studentene funksjonelle læringsstrategier

Lærings-baner Lærings-utbytte Inntak Fokus på studentenes læringsbaner Læringsbaner, er forstått som den læring studenter erfarer i rammen av et sosialt læringsfellesskap og en faglig kunnskapskultur. Ved oppstarten av et studium blir studenten deltager i et praksisfellesskap (fagfelt), og tilegner seg kunnskap i samspill med andre aktører (lærer, medstudenter, praksisfelt) og lære å bruke kunnskap og å lære å skape ny kunnskap. Studentene beveger seg fra å være ekstern, til perifer deltager, til full deltager. Denne bevegelsen kaller vi læringsbaner. Dette kvalitetsområdet får full uttelling når studentene opplæres til å ha bevissthet rundt egen læring, lærer å lære, samt utvikler en sunn læringsstrategi. Institusjonen (programmet) og lærerne på sin side må ha fokus på å skape gode læringsarenaer for studenten. Læringsmiljøet må legge til rette for ulike individuelle og kollektive læringsaktiviteter - og strategier for hvordan studentene skal utfordres.

Fokus på studentenes læringsbaner God program- og emneledelse som har studentens læring i fokus Arbeid med motivasjon – arbeid med læringsstrategi / «lære å lære» Etablering av godt læringstrykk med høy studieinnsats som resultat Faglige aktiviteter som gir meningsfull bruk av studentenes tid Relevans og arbeidslivskontakt integreres i løpet God sammenheng mellom læringsformer og vurdering/evaluering Etablering av læringsrelasjoner: Student - lærer - praksisfelt - medstudenter Formelle og uformelle læringsarenaer Utviklet tilbakemeldingskultur Studentinvolvering i utforming og diskusjon av studentenes egen utdanning

Lærings-baner Lærings-utbytte Inntak Hvordan måle læringsutbytte: Sluttproduktet speiler minst fire ting. 1 Faglig nivå Karakterer Benchmarking nasjonalt Benchmarking internasjonalt Nasjonal deleksamen SFU 2 Studentenes oppfatning av egen studiekvalitet 3 Lærernes oppfatning 4 Arbeidsgivernes oppfatning av kvalitet/relevans

Veien videre

De 6 kvalitetsområdene skal gjenfinnes / vektlegges i: kriterier for initialakkreditering av studier kriterier for tilsyn med igangsatte studier Kriterier for institusjonsakkreditering vurderingsgrunnlaget for periodisk tilsyn med systematisk kvalitetsarbeid ved institusjonene; krav om studienær innretning kriterier for Sentre for fremragende utdanning

Hva har skjedd Arbeid med nytt rammeverk for NOKUTs tilsyn og evaluering (2013-2014) Forsøk med ny modell for evaluering av kvalitetsarbeidet ved institusjonene (2014) Pilotprosjekt: Tilsyn med studieprogram Historiske og filosofiske fag Presentasjon av modell i styret Dialog med utvalgte KD og UHR (høst 2014) Arbeidsmøte med sektoren (desember 2014) Seks områder for studienært kvalitetsarbeid i styret

Fremover Ferdigstilling av arbeidsdokument «6 områder» Internt arbeid for å sikre kvalitet og konsistens Arbeid med å beskrive kvalitative og kvantitative indikatorer Dialog med aktører i sektoren(e) Forankring av hovedkonsept Arbeidsgrupper med representanter for sektorene Utforming av tekst Beskrivelse av god praksis Utarbeidelse av NOKUTs policy-dokument for kvalitet i utdanning Utarbeidelse av nye forskrifter (kriterier)