30.03.2015 Fra ordførerstol til undervisningsareal – pålagt kvalitetsvurdering blir til forankret kvalitetsutvikling i Malvik kommunes grunnskoler Lasse.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ressurstildeling i grunnopplæringa.
Advertisements

NRT-sak 18/08 Oppfølging av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningen.
Tidlig Innsats Early Years 1. – 4. årstrinn
Fellesfag Yrkesretting Relevans
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Levanger kommune rådmannen Dialogseminar Åre 15. – Rådmannen Ola Stene - Status og hovedutfordringer 1 Status og hovedutfordringer pr 16. februar.
«Korleis skape felleskunnskap ut av individuell kunnskap»
Møte med RKK Info -Dialog -Samarbeid De beste skolene ligger i Nordland.
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
Nordisk tilsynskonferanse
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Serviceerklæringer i Oslo kommune
Ansvar og prosesser i skolen
FEIDE Felles Elektronisk IDEntifikasjon som tilgangskontroll
KOMPETANSEKRAV Tilsettingskurs januar 2014
Styring av utdanning – fra global forståelse til ”New Local Governance” Faglige og politiske utviklingsverksted for aktive skoleeiere.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Jurist Lene Duesund Svendsen Seniorrådgiver Helene Kløcker
Skolebasert vurdering
Ungdomstrinn i utvikling
VURDERING FOR LÆRING VFL SAMLING NAMSOS.
Dagens tema Opplæringsloven § 5-4 presiseringer
Skoleeierforum «De beste skolene ligger i Nordland»
Kvalitetssystem ved Høgskolen i Molde
Prosjektplanen Pedagogisk ledelse.
Hva innebærer det å være lærebedrift? Være godkjent av fylkeskommunen Kunne gi opplæring slik den er fastsatt i læreplanen for faget Ha en kvalifisert.
Avslutningskonferansen Evalueringen av Kunnskapsløftet Avslutningskonferansen 31. oktober 2012 Forvaltningsnivåenes og institusjonenes rolle.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
1 ”Blandet drops” IKT og utfordringer for barnehagemyndighet i kommunen.
1 Erfaringer fra skoleeier (Trondheim kommune) Rapporter fra/samtaler med skoleledere Hva lærerne rapporterer PPU−studentenes FoU-arbeid Vurdering for.
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. Erfaringer med SAP Seminar Åse Berg Studie- og forskningsseksjonen SVT-fakultetet.
Kvalitetssikring gjennom kvalitetsvurdering
Et 13-årig skoleløp Inderøy kommunestyre 2. februar 2009
Hvorfor foreldremedvirkning?
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Tillitsvalgtes medvirkning i budsjettarbeidet
FAGERLIA VIDEREGÅENDE SKOLE: PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID
Nasjonale prøver i regning En del av en praksis med vurdering for læring.
Temamøte Skole 2. februar 2009 Velkommen !. Skolen og grenda.
FORMÅLET MED SKOLEN Opplæringen skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, åpne dører mot verden og framtiden og gi elevene historisk og kulturell innsikt.
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
KS skoleeiernes organisasjon og politisk aktør Innlegg v direktør Eva Lian Skoleeiermøte i Troms 25.januar 2010.
Hvordan kan stat og kommune være brobyggere mellom offentlig sektor og innbyggerne? Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Servicekonferansen 2003.
Nasjonal opplæringskonferanse, Sarpsborg
Fagdag psykisk helsetjeneste, 12.mai 2009 Tina Skarheim, Velkommen Bakgrunn Litt om KS Dagen i dag.
Nedre Eiker Kristin Høibakk Lokallagsleder og HTV.
Tilpasset opplæring i et historisk perspektiv
Delegasjonsreglement
Hva er viktig for elevers læring?
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan
1 Ansatt i Arendal kommune -hva betyr det?. 2 Bystyret er sjefen Flertallsvedtak i bystyret er pr.definisjon riktig  Mangelfull sakstillrettelegging.
Ledelse, styring og kvalitetsutvikling Tjenesteområde oppvekst Komité oppvekst 24. nov
Foto: Bjørn Erik Olsen Bruk av medarbeider- plattform i en avdeling.
Samhandling for effektive planprosesser
Gode styringsgrep og metoder for folkevalgte
Skolebasert kompetanseutvikling
Kurs for brukere av KFF-KSS
Gode styringsgrep og metoder for folkevalgte
montessoriforbundet, februar 2018
Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår»
Innledning om KFF-KSS.
Skolebasert kompetanseutvikling
Kurs for brukere av KFF-KSS
Kurs for brukere av KFF-KSS
VELKOMMEN TIL NETTVERSSAMLING!
Utskrift av presentasjonen:

Fra ordførerstol til undervisningsareal – pålagt kvalitetsvurdering blir til forankret kvalitetsutvikling i Malvik kommunes grunnskoler Lasse Arntsen, kommunalsjef

Hva baserer vi undervisningen på? Pedagogikk eller sedvane?

Vurdering og undervisning foregår i større grad etter skolens implisitte og nedarvede tradisjon enn etter innsikt i hvordan læring skjer (Nordahl, 2000). Ovennevnte konklusjon utfordrer skoleeierrollen ved innføringen av Kunnskapsløftet!

Kritikk av kommunenes håndtering av Kunnskapsløftet: Tilsvar fra Malvik kommune En organisasjonsutviklingsprosess! Lærende organisasjoner Kontinuerlig utvikling basert på evaluering og oppfølging Vi bruker relevant forskning og litteratur Rektorrollen og lederteam Politikerrollen og rådmannsrollen Gi oss tid!

Malvik kommune og Kunnskapsløftet Skoler med ulik spisskompetanse - innenfor et gjennomdrøftet handlingsrom

Lærende org. Lite lærende org. (Kompetanseberetningen 2005) Organisatoriske forutsetninger Læringstrykk

Formelt krav Opplæringsloven og forskrift § Ansvarsomfang Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter § 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 14-1 fjerde ledd.

Utgangspunkt Forsvarlig system Fylkesmannen i Sør – Trøndelag: Med ”forsvarlig system” menes en struktur som 1.Er ordnet etter visse planmessige prinsipper 2.Er kjent i organisasjonen 3.Kan beskrives 4.Er aktiv i organisasjonen 5.Et system som vurderes årlig Skoleutvikling: Kvalitetsbegrepet (legalitet, legitimitet og profesjonalitet) (Bjørn Nilsen, 2007) Etablert samarbeid i Nea –Hver kommune representert i ei arbeidsgruppe Tilpasning til hver kommune

Overskrifter ”Hvor vil vi?” (= 4 – årig strategidel) Innledning 1.Framtidsbilde 2.Dette ønsker Malvik kommune å være kjent for 3.Hvorfor er vi til? Hva skal vi drive med og for hvem? 4.Fanesaker 5.Dette skal vi slutte med! 6.Dette skal vi oppnå For innbyggerne og andre brukere For ansatte og på arbeidsplassen 7.Hvordan vet vi om vi lykkes? 8.Disse samarbeider vi med

Systemets funksjon Ledelsesverktøy Oppslagsverk Effektivisering Viktig i utviklingen av Malvik kommune som en lærende organisasjon

Ledelsesverktøy for rektor Årshjulsrutiner –Forutsigbarhet –Sammenheng og helhet Oppslagsverk –Kunnskap og innsikt –Forvaltningsforståelse ”Positivt press”! Bli sett!

Positivt press Å bli sett: Alle kommuner skal ha et slikt forsvarlig system. Det kan oppleves som kontroll, men kan også ses på som noe som gjør at man blir sett. Og det har vi alle et behov for Forventning om å ha oversikt, samtidig som det å ha oversikten hjelper mye i det daglige arbeidet Det forventes også at jeg skal sette mine medarbeidere inn i systemet, da må jeg kunne det sjøl Det å måtte legge frem for andre er jo i seg sjøl et positivt press -> læringspyramiden

Lærende org. Lite lærende org. (Kompetanseberetningen 2005) Organisatoriske forutsetninger Læringstrykk

Ledelsesverktøy for skoleeier Årshjulsrutiner –Forutsigbarhet –Sammenheng og helhet Oppslagsverk –Kunnskap og innsikt –Forvaltningsforståelse Bedre grunnlag for gode politiske beslutninger Synliggjøre at også innholdet i skolen betyr noe!

Veien videre Forankring: Kommunisert, diskutert og forstått –På skolenivå Systemet inkludert i virksomhetsplan, årsmelding og lederavtaler –På rådmannsnivå Inkludert i overordnet plan- og styringssystem og lederavtaler –På politisk nivå Grunnlag for politiske vedtak rundt innholdet i skolen Generaliseringsmuligheter for kommunen