Skole - pedagogikk Innovasjonsprosjekter hvor pedagogikken har vært førende Opptatt av institusjonelle endringer Suksessfaktor: Lage substans Har en del.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Teknologi i klasserommet
Advertisements

Samarbeidsforum for estetiske fag
Mappevurdering Et redskap for dokumentasjon, vurdering og læring Kurset IKT og læring Høgskolen i Lillehammer, 3. mai 2010.
Den digitale hverdag Diskusjonsspørsmål
”Bygg i tre-tre i bygg” Mål for landsby
Blikk på ikt •Handler om data •Design og layout •Programvare •Handler om utstyr •Handler om nye ting og gagets •Handler om folk •Vanlige.
Lek og spill: Kunnskaps og identitetsutvikling med digitale medier. Hans Christian Arnseth Pedagogisk Forskningsinstitutt, UiO.
Historiefaget i skolen
Bård Ketil Engen & Leikny Øgrim
Helhetlig kompetanseutvikling Forståelse og muligheter
Digital kompetanse i Mat og helse
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
Kulturhistorisk perspektiv
Lek og læring er sterkt knyttet sammen med barnehagepedagogikken
En første innføring i læringsteorier med utgangspunkt i Imsen, 2006.
1. Metatema: Analyse av skolen som organisasjonen
Lærerutdanning som fjernundervisning
Nye utfordringer Læringsstiler Taksonomi Læringsstrategier.
I FOKUS En bok om observasjonsarbeid i skolen
24. mars 2009Stokmarkneswww.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Lærende nettverk og nasjonale.
Utredning om digital tilstand i høyere utdanning – om forhold knyttet til bruk av IKT i undervisningssammenheng.
Digitale lærermidlers plass i hverdagen seniorrådgiver Turid Helen Christensen.
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
2 SK Arbeidsseminar om LMS 1 Erfaringer med bruk av LMS og noen spørsmål Jan-Arve Overland
BRUK AV DATA I BARNEHAGE/SKOLE
Lærerutdanning 2005 Leikny Øgrim, Monica Johannesen IT-seksjonen Personalseminaret, LU
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Framtidens kompetanser - og hvordan vi utvikler dem
LK06 - hovedintensjon Å sette elever/lærlinger/lærekandidater i stand til å kunne møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver på en rekke områder i.
Ulikheter og variasjoner
LISBET BERGEN KUL på Kringlebotn
INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon
Oppgaver Hva er hovedforskjellen mellom barnehage- og skoletradisjon?
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Bedrift - pedagogikk utfordringer for pedagogikk - her er vi på etterskudd –implisitt læring –selvstyrt læring –jobbintegrert –organisasjonslæring 3 typer.
Jump to first page Lava Læring En introduksjon. Til første foil Læring 8. september 1999 Oppstartmøte 1. Partnere - Innhold InnholdSkoler Aschehoug Del.
Tre ”klasserom” Tor Sofie Haldis Ut.pkt Kunnskaper Metoder/læring
Velkommen til et nytt skoleår!
Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen,
Praktiske erfaringer fra DN Bruk av kommunikasjonsverktøy som læringsarena Utviklingssjef Magnus Blegen
LAVA Læring Prosjektbasert læring med IKT støtte i skolen I PERSPEKTIV Bent Foyn, Prosjektleder Ass. forskningssjef Norsk Regnesentral.
Nasjonale utfordringer i lærerutdanningen Per Botolf Maurseth Utdanningsforbundets konferanse om lærerutdanning 29. Januar 2007.
Høgskolen i Oslo Videre om Oslomodellen Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk IKT-utvalget ved LUI Vibeke.
Foretak Bjørnar Sæther SGO 4601 V-07. Struktur på forelesningen Hva er foretak? Foretak i økonomisk geografi Dimensjoner ved foretak Foretak og territorier.
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
IKT i læring - Verdensveven Samling 2 23.september.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Ulike perspektiv på læring, «Hverdagspedagogikk»
Hva er ledelse? Intro org ledelse 2009.
Anna Kristine Halvorsrud, Symra barnehage
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Er gullfuglen skutt? LMS i Norsk utdanning Mattias Øhra ProgramForum for Program for digital kompetanse
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Skolekonkurranser Silje Andresen. Om oppdraget Fafo skal følger tre casefylker – i planlegging og gjennomføring Sende ut spørreskjema til skoleledelse,
Sosiokulturelle perspektiv på læring Camilla Wiig, onsdag 26. januar 2011.
Sosiokulturellt perspektiv på læring Camilla Wiig, uke
Dmmh.no Ledelse av personalets læring og barns læring – TO SIDER AV SAMME SAK? Kari Hoås Moen
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
HiSF og pedagogisk entreprenørskap
Kommunens videre planer for satsingen Skoleeiere og skoleledere jobber sammen Workshop Ungdomstrinn i utvikling Pulje 2, 4. samling Høsten 2015.
Studieleder Vibeke Bjarnø Fagansvarlig Aina Fossum
GOD SKOLE FOR BARN I KAMBODSJA
Skolebasert kompetanseutvikling
Fra kunnskap til handling
PILOT Ola Erstad og Trude Haram Frølich, ITU
جامعة الفيوم كلية التربية النوعية
Pedagogisk dokumentasjon
Utskrift av presentasjonen:

Skole - pedagogikk Innovasjonsprosjekter hvor pedagogikken har vært førende Opptatt av institusjonelle endringer Suksessfaktor: Lage substans Har en del robust kunnskap om bruk av IKT i utdanning Historisk perspektiv: –IKT har vært gjennom en ’hype’ –Får vi en motreaksjon nå hvor fokus blir rettet mot pugg og tester? –Sp.målet: Om vi skal gå tilbake eller om vi skal bygge videre på forskningsbasert kunnskap Skolesektoren fokuserer mot elevenes aktiviteter

Skole - innhold E-lærings innhold = ’rett i koppen’ –Banalt: Oppskrifter, veiledninger og manualer Hva slags læringsaktivitet skal dette innholdet inngå i (et viktig sp.mål) –Nærmeste utviklingssone (Vygotsky) –Elevene som kunnskapsprodusenter- øve seg på å hente inn innholdselementer og sette disse sammen (prosjektarbeid) –Konsentriske sirkler-egenprodusert innhold, lek og gjøringer (enaktive), begreper. Må overlappe ikke skilles ad Aschehoug innovasjonsprosjekt: samarbeid mellom BedriftsUniversitetet og InterMedia Hva skal læres? Kan skille mellom enkle og mer avanserte oppgaver Undervurderte betydningen av kontekst- trygghet i læringssituasjoner er viktig Suksesskriterier: Funke teknisk, eksplisitt pedagogisk design, oppdatert innhold og høy interaktivitetsgrad (eks: søkefunksjon)

Skole - teknologi Teknologi skal støtte læreprosesser –Fungere, støtte, være usynlig, teknologien skal være moden (tålmodighet nødvendig ved bruk av betaversjoner) Nytte av LCMS/LMS? –Må først løse en del basale ting: Hvordan skaffe maskiner –Oppdragsgiverne har vært for lite interessert i bruken av teknologi –’Management-systemer’ kommer sannsynligvis –Sideeffekter ved virtuelle møter? Viser til rapporten fra ’Senter for adferdsforskning’ om økende mobbing- utvikling av empati på nett? –Tror vi kan utvikle empati på nett hvis den nettbaserte omgivelsen støtter en slik aktivitet ’When we create technology- technology creates us’ (Sherry Turkle)

Skole - organisasjon Trenger en leder/ledere som evner å få ansatte til å forstå en visjon Organisasjon er det stedet man starter- pedagogisk grunnlag. Endre organisasjonen den basale endringen Hvor viktig er det å få med elever og lærere nedenfra? –Elever som regel motivert for å bruke data –Lærere brukte mer tid. Eks. Utg.punkt i egne interesser, sende bilder via mail el. Uheldig å skille for sterkt mellom distribuert og ’face to face’ for å forstå hvordan e-læring virker. Må forstå samspillet og ikke isolere delene Motiverende å se at teknologien angår meg.... Kombinasjon virtuell og samlokalisert Satsning på lærerutdanning