Kurs i Utdanningsforbundet Bergen Arbeidstid i skoleverket 6 Kurs i Utdanningsforbundet Bergen Arbeidstid i skoleverket 6. oktober 2011 Kolbjørg Ødegaard

Kunnskapsarbeidere i kunnskapsvirksomheter, mitt utgangspunkt for framtidige forhandlinger: Kunnskapen om arbeidsutførelsen er primært knyttet til virksomhetens medarbeidere, og i mindre grad til teknologi, maskiner, produksjonsprosesser og formelle prosedyrer. Kunnskapen er i liten grad nedfelt i den formelle delen av organisasjonen, den er mer individ- og gruppebasert. Arbeidet som utføres bærer gjerne et personlig preg, mye av arbeidet er intellektuelt, og de ansatte setter sitt ”fingeravtrykk” (personlige preg) på jobbutførelsen. Når profesjonelle kalles kunnskapsarbeidere, er det fordi deres fremste verktøy for å få arbeidet gjort er den kunnskap de har ervervet seg om sin profesjon gjennom utdannelse og praksis. Først sitt et par ord om dette med kunnskapsarbeidere og kunnskapsvirksomheter Hentet fra arbeider til en som heter Eirik Irgens ved HiNT Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

Myndighetenes forventninger: St. meld. 11 (2008 – 2009), ”Læreren. Rollen og utdanningen”: ”Lærere i skolen trenger kunnskap fra forskning i de fagene de underviser i, og om hvordan fagene kan formidles og læres. Det er derfor nødvendig for lærere å kunne orientere seg i den aktuelle skoleforskningen og pedagogisk forskning og kunne ta ny kunnskap i bruk” (KD 2009:24). Ifølge denne stortingsmeldingen en målsetting at ”lærerne blir eksperter i undervisning i de fagene de skal undervise i”, og at lærernes kompetanse skal være forankret både i praksis og i forskning: ”Uavhengig av hvilket trinn man underviser på, vil det være behov for lærere med solid og relevant kompetanse som er forankret i forskning så vel som i god praksis”. Det sies også at læreren skal være aktør i et profesjonelt fellesskap. Akershus

Utdanningsforbundets forventninger: ”Det er lærerne selv som kritisk skal vurdere kvaliteten på forskningen, bestemme hvilken forskning de tar i bruk samt å begrunne hvorfor. På denne måten trekkes også lærerens bruk av skjønn inn, og kunnskapen fra den tilgjengelige forskningen skal sammen med erfaringsbasert kunnskap være sentrale elementer i lærerens kunnskapsbase” (LM 2009). Akershus

Forskernes forventninger: Du kan ikke være en profesjonell lærer og utøve et godt skjønn uten å kjenne til hva forskningen sier om undervisning (Petter Aasen, Bedre skole 2011). Hvordan skal vi få lærerne til å prioritere lesningen av nye forskningsresultater i en travel hverdag? (Svein Lorentzen, Bedre skole 2011) ”Det finst mykje forsking, men få veit om den” (Peder Haug, Lærernes hus 2011). Akershus

I skvis mellom forventninger og virkelighet: ”Lærerne gir uttrykk for at ansvaret for oppdatering og videre læring i stor grad er individualisert og overlatt til personlig initiativ” (Jensen 2008:8). ”Lærernes fortellinger avspeiler i denne sammenhengen en spenning mellom en sterk dedikasjon til yrket og samtidig en tiltakende følelse av motløshet ved å være overveldet av skolehverdagens økende kompleksitet. Uten en sterkere vektlegging av profesjonsrelevante kunnskapsressurser og støttestrukturer fører dette til at lærergruppen framstår som ambisiøs men uten klare mål for alle sine aktiviteter” (Jensen 2008:15). (Sitatene er fra sluttrapporten for prosjektet ProLearn) Akershus

Hva lærte ”vi” i 2009? Kan alle utfordringer løses i samme forhandlingsrunde? KS prioriterte i hovedsak: større grad av lokale avtaler, flere arbeidsdager innenfor årsverket og større fleksibilitet ved fastsettelse av årsrammer for undervisning og ved fordeling av særskilte tidsressurser. Utdanningsforbundet prioriterte i hovedsak: Sentrale bestemmelser om arbeidstid, økning av tidsressurs til kontaktlærer, tydeliggjøring av undervisningspersonalets kjerneoppgaver, bestemmelser om redusert undervisningsplikt ved utvidede oppgaver, bestemmelser om arbeidsplaner som gir jevnere arbeidsbelastning gjennom året, tid til veiledning av nyutdannede og tilrettelegging for pedagogisk og administrativ ledelse ved den enkelte skole. Er vi ”alltid” henvist til omkamper? Tittelen endres i "Topp- og Bunntekst..."

Forholdet mellom lov og avtale Mange av tolkningstvistene om gjeldende avtale skyldes uklart eller manglende regelverk Manglende sikring av minste lærertetthet fører til stadige ”nytolkninger” av avtalen som åpner for økonomisk effektivisering, jf. borttelling av timer. Manglende definisjon av undervisningsbegrepet svekker elevenes og lærernes rettigheter Avtalen etablerer ingen sammenheng mellom elevenes rettigheter og lærernes tid til å oppfylle kravene, jf også arbeidsrett i Sverige Vanskelig å ansvarliggjøre lærere for resultater uten garantert minstetid til å gjøre jobben, for eksempel ansvar for undervisningen i et fag.

Tvil og tro om en alternativ strategi Arbeidstidsforhandlinger for skoleverket – en defensiv kamp over en lang periode. Hvordan kommer vi lenger enn til en forsvarskamp? Mange tvister om tolkninger av avtalen – harde konflikter – bygger ned tillit mellom partene. Kan KS være i stand til å forstå læreryrkets spesielle behov? Hvordan kommuniserer vi slik at det blir forstått? Er det nok å henvise til en pølsefabrikk? Hva har vi egentlig behov for? Lovstandarder utenfor partenes innflytelse? Presiseringer? Nedsatt leseplikt – som koster flesk? Mindre bunden tid? Bedre praktisering av den tiden vi allerede har, jf Tidsbrukutvalget? Mer tid til det vi egentlig ikke vil gjøre? Hvor ligger lærernes hovedproblemer – som må løses? Hvem må løse dem? Bare KS og UDF? Akershus

Enda mer tvil og tro….. Verken dagens eller tidligere avtaler fører til rettferdig fordeling av arbeidsbyrde eller rettferdig fordeling av lærertetthet. Er det mulig å oppnå det via KS, og bare gjennom KS? Behov for endringer i lov og forskrifter, lovendringer er tidkrevende. Tidsperspektiv? I Danmark brukte man åtte år. Prosesser fram mot lovendringer krever andre strategier enn forhandlinger. Hva krever det av oss alle? Ingen konfliktrett – økonomisk tap for lærerne når dette temaet bringes inn i hovedtariffoppgjøret. I Unio er det problematisk, men betyr det noe at det også gir mindrelønnsutvikling? Akershus

Medlemmenes forventninger: Hva mener dere er viktige utfordringer og målsettinger for en framtidig arbeidstidsavtale for skoleverket? Hvor mener dere at skoen trykker? Hva kan og bør reguleres sentralt, og hva bør avgjøres lokalt? Er ikke et komprimert arbeidsår en arbeidsmiljøutfordring? Hvilke behov har skolelederne? Organisasjonsmessig behandling, jf fylkesinfo 19/2011 Akershus

Vedtak i representantskapet i juni: Representantskapet legger til grunn at Utdanningsforbundet skal ha både et kortsiktig og et langsiktig perspektiv for regulering av arbeidstiden for lærerprofesjonene. Representantskapet anbefaler at det gjennomføres en organisasjonsmessig behandling i forkant av forhandlingene om arbeidstid i skoleverket høsten 2011. I denne behandlingen bør det inviteres til å vurdere forholdet mellom kortsiktige og langsiktige veivalg og strategier for regulering av arbeidstiden. Representantskapet ber om at arbeidet med å få på plass en sentral arbeidstidsavtale for faglig-vitenskapelige ansatte i høyere utdanning intensiveres. Avtalen må sikre alle faglig-vitenskapelig ansatte tid til FOU i henhold til UH-lovens krav om forskningsbasert undervisning.  Enstemmig vedtatt. Akershus

På kort og lang sikt Avtalen for skoleverket utløper ved årsskiftet 2011. Forhandlinger i november/desember. Organisasjonsmessig behandling nå. Ny behandling i ULA og SST i september. Ny omkamp, midlertidig fred eller debatt mot nye løsninger? Et resultat som bringer oss i den retningen vi ønsker? Hvordan forbereder vi oss? I UH – området er avtalen om arbeidstid falt bort. Tid til FoU er et tiltakende problem. I barnehagen (KS) står vi i en meget krevende situasjon. PBL-A? En langsiktig strategi omfatter alt dette.

Kan vi stole på KS? Nemndsbehandling SFS 2201: Det er derfor svært uhensiktsmessig med avtalebestemmelser som medfører at en viktig del av personalet kan forlate arbeidsplassen 4 timer pr uke uten plikt til å bruke noe av denne tiden til samarbeid og felles forberedelse.. Denne tiden bør leder kunne disponere til bl.a. for/etterarbeid, herunder samarbeid mellom personalet. Det er etter KS syn nødvendig med en mer rammepreget avtale som gjør det mulig for kommunen å levere en kvalitativ god tjeneste i tråd med utviklingen i skole/barnehagesektoren. Avtalen må åpne for større fleksibilitet, særlig med hensyn til ledelsesressurser og leders mulighet til å disponere personalet. (KS vs Konfucius april 2011) Kan vi endre holdninger hos motparter (og andre)? Kan vi vinne gehør for det særegne for kunnskapsarbeidere? Akershus

LM- vedtakene er førende, uansett strategi: Sentrale arbeidstidsordninger som gir rom for profesjonell yrkesutøvelse og som sikrer vern mot for høy arbeidsbelastning Sentrale, kollektive arbeidstidsavtaler for førskolelærere i barnehagen som sikrer tid til eget for – og etterarbeid, tid med barna og tid til refleksjon og samarbeid Tilstrekkelig tid til pedagogiske lederoppgaver. Tilstrekkelige støttefunksjoner må komme på plass. Sentral avtale som sikrer tid til forskning for faglig-vitenskaplig tilsatte i høyere utdanning Akershus