Premisser for kunnskapsledelse Kunnskapsledelse utgjør et mulig konkurransefortrinn Det gjelder å utvikle en kultur som verdsetter læring Kunnskapsutvikling må understøttes, den kan ikke kontrolleres

Fem kunnskapshjelpere Å formulere en kunnskapsvisjon Å få i gang samtaler Å mobilisere kunnskapsaktivister Å utforme den riktige konteksten Å gjøre lokal kunnskap global Vellykkethet er betinget av hvordan medlemmene i organisasjonen forholder seg til hverandre i prosessens ulike stadier

Hva er kunnskap? Kunnskap er berettiget og sann overbevisning Kunnskap er både eksplisitt og taus Effektiv kunnskapsutvikling er avhengig av en kunnskapshjelpende kontekst Prosessen som går ut på å skape kunnskap i organisasjonen består av fem skritt

Fem kunnskapsutviklende skritt Dele den tause kunnskapen Utvikle begreper Rettferdiggjøre begreper Utforme en prototype Forsterke kunnskapen og å gjøre den tverrfaglig Det å skape kunnskap er både en sosial og en individuell prosess

Perspektiver på kunnskapsledelse Den human-prosessuelle tilnærming: Fokus på prosesser, ikke funksjonsspesifisering Det gjelder å understøtte den enkeltes selvstendighet Fokus på de forskjellige talentene den nye arbeideren må besitte Kunnskapsarbeid er en menneskelig tilstand, ikke en privilegert Den formal-rasjonelle tilnærming: Opprett stabsfunksjon som kunnskapsleder Sentraliser arbeidet med kunnskapsvisjoner Fokus på det profesjonelle arbeidet

Overordnet ide hos Von Krogh & co De organisasjonsprosesser som understøtter utviklingen av organisasjonens kunnskapssamfunn kan ledes, men ikke kunnskapen i seg selv

Individuelle barrierer mot kunnskapsutvikling Ledere har ofte et for optimistisk bilde av hvor godt folk takler nye erfaringer Individer er selektive og sorterer ut inntrykk som ikke inngår i deres repertoar for hva som er meningsgivende Ny kunnskap kan true selvoppfatningen Folk utfolder sine liv gjennom fortellinger om seg selv der de søker å avgi et gunstig inntrykk (for eksempel historier om sin ekspertise)

Organisasjonsbarrierer mot kunnskapsutvikling Det eksisterer ikke et felles språk i organisasjonen Organisasjonsfortellinger og myter kan polarisere kunnskap og avlede oppmerksomheten Prosedyrer er besnærende, men kan lamme tverrfaglig samarbeid og tvinge alt inn i vante spor Et bedriftsparadigme, dets strategiske mål, visjon eller overordnede oppgaver hjelper folk inn i folden, men bidrar også til å undertrykke mindre konforme synspunkter med det stort potensiale Utgangspunkt: Kunnskapsutvikling må legitimeres

Fallgruver (misoppfatninger) i kunnskapsledelse KL bygger på informasjon som det er lett å påvise og som enkelt lar seg kvantifisere KL handler om å produsere verktøy og utvikle instrumenter KL er avhengig av en kunnskapsleder Lærdom: Det er viktig å utvikle en mer realistisk og fleksibel tilnærming og justere ned styringsambisjonene

Hvordan kan en unngå fellene i kunnskapsledelse? Premisser: Kunnskap er begrunnet, sann oppfatning, individuell og sosial, taus og eksplisitt Kunnskap avhenger av det perspektivet du har Kunnskapsutvikling er et håndverk, ikke en vitenskap

Argumentasjonskjede hos Von Krogh & co Det råder en rekke vrangforestilinger og det praktiseres en rekke uheldige grep i forbindelse med kunnskapsledelse Produktiv og vedvarende kunnskap krever mer enn å investere i systemer og opprette spesialiserte funksjoner knyttet til kunnskapsutvikling Den prosessen som går ut på å skape kunnskap hviler ganske enkelt på grunnleggende menneskelige ferdigheter

Kritiske spørsmål Skal kunnskapsarbeid betraktes som en etisk og kognitivt rasjonell aktivitet eller et mer usikkert, pragmatisk og politisk sensitivt sosialt fenomen? Er det å satse på kunnskapsutvikling selve løsningen eller en blindvei om en tar sikte på å forbedre organisasjoners funksjonsmåte? Er det å fokusere på kunnskap en analytisk produktiv inngang til organisasjonsanalyse og teoristyrte ledelsespraksiser eller bør det i stedet forstås som en retorisk kategori?

Profesjonalisering som ressurs og hindring De som er sertifisert kan vise til en form for formell anerkjennelse som kan gi større legitimitet Mangfoldet i konsulentbransjen er en kilde til frustrasjon og tilsier et behov for å dokumentere ekspertise Profesjonalisering kan inngå i ulike identitetsforsterkende ritualer Konsulentfirmaer er avhengig av markedsgjennomslag, ikke autorisering Profesjonalitet forbindes med sober konservatisme, mens konsulentbransjen ønsker å framstå som mer spenstig og vilter Kunder etterspør ikke alltid solid ekspertise og faglig integritet, de har ”sine egne planer”

Den sosiale konstruksjon av kunnskapsintensitet Kunnskap kan noen ganger bedre forstås som et element i en sosial kontrakt enn et ubestridt, objektivt faktum Profesjonelt servicearbeid er ofte mer tvetydig og avhengig av retorikk enn høyteknologisk eller vitenskapsbasert arbeid på grunn av tettere klientsamhandling Tvetydigheten er knyttet til betydelig usikkerhet knyttet til hva folk ”holder på med” og hva som ”kommer ut av det” de produserer Kunnskapsintensivering henger ofte sammen med avstandardisering og dermed også økende tvetydighet

Kunnskap som blindvei Det er ikke selvinnlysende at kunnskap under enhver omstendighet er en positiv verdi Kunnskap som ”alt og ingenting” og kunnskap som ”utelukkende verdifullt” tilslører at kunnskap alltid må forstås innen en mer spesifikk sosial kontekst I stedet for å postulere at kunnskap er en ”motorvei til suksess” kan en innvende at den potensielt også utgjør en blindvei

Den moderate skeptisismens posisjon Forskning og akademisk kunnskap er basert på kritisk refleksjon Konvensjonelle framstillinger overbetoner muligheten for rasjonelle kunnskapsgrunnlag Kunnskap er ofte usikker, omstridt og problematisk Kanskje KIF’er ikke støtter seg så mye på esoterisk ekspertise som de hevder? Kunnskap kan bedre gripes som en sosiale prosess enn en funksjonell ressurs og som sosialt konstruert mer enn et objektivt faktum Dette innebærer en refortolkning av de rammer kunnskapsarbeidere og -produksjon bør forstås innenfor

Kunnskapens indirekte (mer subtile) funksjoner Et middel til å utvikle fellesskap og sosial identitet En ressurs for overtalelse i markedsføring og samhandling med kunder Et middel til å skape legitimitet og tillit med hensyn til handlingsvalg og hva som kommer ut av disse Et middel til å tilsløre usikkerhet og motarbeide tvil og kritisk refleksjon

Å utfordre vår kunnskap om kunnskapen Vi baserer oss alltid på en før-forståelse Vi trenger tilgang til alternative vokabularer og ulike lesemåter for å øke forestillingsevnen Vi kan utfordre det konvensjonelle ved å se på det fra et annet perspektiv, for eksempel ved å uttrykke ironi

Hva karakteriserer virksomheten i KIF? Noen tilføyelser Kunnskapsarbeid er karakterisert ved et høyt nivå for tvetydighet i ”input”, prosess og resultat – det er tvetydighetsintensivt På et idemessig plan spiller overtalelse og forvaltning av image en vital rolle i håndtering av eksterne relasjoner – KIF’er er overtalelsessystemer Kunnskapsarbeid utfoldes ofte i spenningen mellom grandiose diskurser som står i en påfallende motsetning til deres (mindre imponerende) sosiale praksiser KIF’er er preget av kontinuerlige prosesser for å utvikle, forsvare eller modifisere organisasjonens identitet. Kunnskapsarbeidere blir dermed identitetsarbeidere og –ledelse blir identitetsregulering

Symbol-perspektivet på kunnskap Kunnskapen har grunnleggende sett en symbolsk karakter Kunnskapens symbolisme er verdi-ladet Ritualer, handlinger, arrangement og vokabular brukes for å overbevise ulike grupper om kunnskapens verdi

Tvetydighetens virkninger for kunnskapsarbeid og kunnskapsorganisasjoner Om kunnskap Om hva folk gjør Om resultater Kunnskapsarbeid og -organisering Tvetydighet Når det gjelder overordnede forhold Når det gjelder dagligliv Forårsaker et press på Image Retorikk Selv-identitet Formaliserte forbindelser Sosiale bånd Sosiale prosesser Relasjoner

Von Krogh vs. Alvesson Betinget sosial konstruksjonisme Kunnskapsproduksjon som uransakelig virksomhet Kunnskapsarbeiderens menneskelighet Konstruktivt program: Det finnes løsninger Sosial konstruksjonisme som hovedgrep Kunnskapsproduksjon som tvetydighetsintensiv Kunnskapsarbeid er identitetsarbeid Skeptisisme som program Hvordan ville Alvesson fortolket Phonak?

Argumentasjons-sjanger I De fleste av de tjenester myndighetene yter, inklusive veier, sosialtjenester og økonomisk politikk innebærer komplekse avveininger mellom konkurrerende interesser. Tom Peters uttrykker denne ideen perfekt gjennom en historie om å få tillatelse til å bygge ut huset sitt. Jeg ønsker ikke at en aller annen byråkrat i rådhuset skal lage problemer for meg, uttalte han i en av nyhetsbrevene sine. Jeg ønsker skikkelig, rask forretningsmessig behandling. Men hva hvis min nabo ønsker en tillatelse til å utvide sitt hus? Hvem er rådhusets kunde da? (Mintzberg 1996, s.77) Kommentar: Den akademiske stil dreier seg om å kombinere det å knytte an til andres synspunkter og ta disse til inntekt for sin posisjon (referanser) og å være polemisk ved å peke på mulige feil, inkonsistenser eller svikt i meningsmotstanderes logikk.

Argumentasjons-sjanger II Sist, men ikke minst består prosessen som går ut på å skape kunnskap i organisasjoner av fem skritt. (Konstaterende ledd) Et slikt omfattende konsept må brytes ned i forskjellige del-prosesser for at ledere og ansatte skal makte oppgaven (Anbefaling/handlingsimperativ) Det verste som kan skje, er at diskusjoner om kunnskapsutvikling eller om organisasjonslæring oppfattes som meningsløs. (Advarsel – hva en skal passe på å unngå) (Von Krogh med flere 2001, s.77) Kommentar: Argumentasjonen er gjennomgående basert på original-påstander (uten referanse), den er normativt-konstruktiv, holdt i en manende form og understøttet av bedriftseksempler som illustrerer teorien og gjør den mer troverdig. (Sannhetsbevis)