Stress og stressmestring Kun 18 slides, alt for lite. Brukte litt over en skoletime!!!!!! Kap. 6-7

Definisjon av stress Stress er en emosjonell tilstand som oppleves som negativ og den ledsages av ... biokjemiske endringer fysiologiske endringer kognitive endringer og endringer i atferd ... som enten er rettet mot å endre stressutløseren eller mot å tilpasse seg dens effekter. Stress is a negative emotional experience accompanied by predictable biochemical changes, physiological changes, cognitive changes, and behavioral changes that are directed either toward altering the stressful event or accommodating to its effects. (Baum, 1990)

Akutt vs kronisk stress Akutt stress er et allmennmenneskelig fenomen og som regel helt ufarlig Kronisk stress oppstår når et individ over tid opplever hyppige episoder med akutt stress dette har mange potensielle negative konsekvenser for helse et fåtall mennesker opplever dette kronisk stress er i dag likvel en viktig årsak til uhelse

Hva er en stressor? En stressor er det som utløser stress høye lyder, jobbintervju, eksamen Men samme stimuli kan oppfattes helt ulikt hos ulike personer Persepsjonen av en potensiell stressor avgjør i hvor stor grad den oppfattes som stressende eller ikke

Kjemp eller flykt responsen Fight-or-flight response Walter Cannon, 1932 Persipert trussel – aktivering av det sympatiske nervesystem og det endokrine system – man opplever opphisselse (arousal) To mulige reaksjoner: aggressive responser tilbaketrekning sosialt eller ”kjemisk” Er adaptivt, men kan også være skadelig fordi den forstyrrer emosjonelle og fysiologiske prosesser

Selyes generelle tilpasningssyndrom Hans Selye, 1956, 1976 Generell teori om stress: alle stressfaktorer, uansett type, produserer samme fysiologisk respons et forløp Forholdet mellom stress og sykdom: gjentatt/forlenget tilstand av utmattelse kan føre til sykdom

De tre fasene i Selyes (1974) generelle tilpasningssyndrom Normalt motstandsnivå alarm motstand utmattelse

Kritikk av Selyes modell 1. Gir lite rom for psykologiske faktorer det er nå vanlig å anta at subjektive psykologiske vurderinger er svært viktig for stressreaksjonen 2. Senere forskning har vist at de fysiologiske responsene ikke var så like som Selye trodde 3. Stress som et resultat stress var det han målte så ikke på de opplevde negative aspektene ved stress underveis eller før stressor Likevel: teorien er en hjørnestein i stress-feltet

Tend-and-befriend ”Pleie og bli-venn-med” Stresshormonet oxytocin I tillegg til flukt, kamp og motstand kan vi også reagere på stress med sosial atferd og omsorgsatferd Taylor et al, 2000 Stresshormonet oxytocin ser ut til å spille en rolle kjønnsforskjell: effekten modereres av østrogen

Speisman, Lazarus, Mordkoff & Davidson, 1964 Studenter så film om (bla.a.) omskjæring. Før filmen fikk de en av fire manipulasjoner Intelektualisering: antropologisk utgreiing av den kulturelle meningen bak ritualet Benektelse: tale med vektlegging av spenning framfor smerte Traumatisering: tale som understreket smerten og mulig traumatisering Stillhet: dvs ingen informasjon – kontrollgruppe Måling: hudkonduktans, hjerterate og selvrapport Resultater: 3 hadde betydelig høyere stressnivå etter filmen enn de andre 2 hadde noe lavere enn kontroll og 1 hadde signifikant lavere enn kontroll Viser nivået av stress ikke ligger kun i stressor, men også av fortolkningsramme

Subjektiv opplevelse av stress Lazarus (psychological appraisal): når miljøet endres (noe skjer) gjør vi to typer vurderinger av hendelsen 1. Primærvurdering manifest skade (allerede skjedd) potensiell trussel (kan skje videre) utfordring (snu til egen fordel?) 2. Sekundærvurdering

Subjektiv opplevelse av stress Lazarus (psychological appraisal): når miljøet endres (noe skjer) gjør vi to typer vurderinger av hendelsen 1. Primærvurdering 2. Sekundærvurdering Vurderer mestringsevnen/ressursene og om de er tilstrekkelig til å håndtere situasjonen

Lazarus sitt hovedpoeng Stressnivå gis av forholdet mellom primær- og sekundærvurdering Når det er stor skade/trussel og mestringsevnen lav, så vil opplevd stress være høy Når skade/trussel er lav og evnen høy, resulterer dette i lavt stress primærvurdering potensiell stressor stress reaksjon sekundærvurdering

Transaksjonistisk definisjon av stress Diskrepans mellom krav i miljøet og individets ressurser. (Lazarus) stress oppleves når individet persiperer sine ressurser som utilstrekkelige for å håndtere en stressor i miljøet eks: ”jeg har ikke sjans til å få unna alt jeg burde på jobben”

Fysiologien bak stressreaksjoner Sympatiske nervesystem (sympathetic-adrenomedullary system – SAM) Cannon: fight-or-flight hjerterate, blodtrykk, svetting etc. Hypotalamus-hypofyse-adrenokortikal akse (hypothalamic-pituitary-adrenocortical axis – HPA) Selye: alarm-motstand-utmattelse Overaktivering av dette systemet over tid kan ødelegge det evnen til å komme seg igjen ødelegges Dette syst. er antagelig viktigst i å forklare de negative helse-effektene av kronisk stress (jf. trening)

Sunne stressreaksjoner? Aktivering av kun det sympatiske systemet (uten HPA-aksen) ift. stress ser ikke ut til å ha samme negative effekt på helse, under visse betingelser tvert om! trening eustress vs distress

Effekt av langtidsstress immunsystemet svekkes, hjerterytme, blodtrykk, åreforkalkning, utløse/forårsake psykiske lidelser hukommelse, konsentrasjon og verbal fungering kan fremskynde senilitet påvirker fettfordeling (hofte-midje-ratio) mange av disse effektene forekommer naturlig gjennom aldring høy ”allostatic load” stress er en av de største risikofaktorer ift. helse

Stress reaktivitet graden av endring i de autonome-, nevroendokrine- og/eller immun-responser etter stress kan måles objektivt – fysiologisk er et uttrykk for et individs ”motstandskraft” mot stress de som er høy-reaktive er mer utsatte for de negative helseeffektene av stress

Individuelle forskjeller i stress-reaktivitet Kan være genetisk betinget Barn testet for hjerte-kar-reaktivitet etter oppgave og vaksine. Så ble stress i miljøet og sykdomstilfeller registrert over tid. Korrelasjon mellom stress og sykdom kun for de med høy reaktivitet. Dvs. barn som ble lett stresset ble lettere syke av stress i miljøet. Slike forskjeller antas å ha særlig stor betydning i utviklingen av høyt blodtrykk og hjerte-kar sykdommer

Hva øker stress? Negative hendelser framfor positive hendelser Det ukontrollerbare Det tvetydige død vs. forsvinning øker ruminering? Overbelastning – jo mer jo verre Sentrale livsdomer framfor perifere barn vs. kveldskurs i dans v moderat interesse

Forventning Eksperiment: mobil blodtrykksmåler vanlig forelesningsdag dagen før en viktig prøve under selve prøven relativt lavt og stabilt på vanlig dag like høyt dagen før, som under selve prøven

Kroniske stresskilder Leve i fattigdom, lav SES, dårlige relasjoner, stressende jobb, diskriminering etc. Konsekvenser for fysisk og psykisk helse Den økte andelen av depresjon blant de med lav SES kunne forklares med det økte stressnivået som kommer av lav SES (Turner & Lloyd, 1999)

Stress på arbeidsplassen Stress er et stort felt innen arbeids- og org.-psyk. Den mest vanlige stresskilden kan gjøres noe med rolle tvetydighet og rollekonflikt manglende/dårlige sosiale relasjoner m/kolleger kontroll over arbeidssituasjonen

Post-traumatisk stresslidelse Utløseren er ekstreme hendelser som naturkatastrofer, krig, ulykker, vold, tortur etc. kan oppstå umiddelbart eller etter et halvår Det definerende symptom: gjenopplevelser i søvn eller våken tilstand (flash-backs) Andre mulig symptomer: angst og søvnproblemer, depresjon, relasjonsproblemer, delvis hukommelsestap eller regresjon (hos barn) Fører til kronisk stressaktivering og dermed indirekte til andre former for uhelse

Hovedbudskap i kap. 6 STRESS SYKDOM

En enkel sammenheng? STRESS SYKDOM Hva modererer sammenhengen? Kap 7 i et nøtteskall

Ulike reaksjoner på et jordskjelv Eksterne ressurser, sosial støtte og mestringsstrategier Kan påvirke forholdet mellom stress og sykdom

Stress og sykdom: Sårbarhet Dersom en person har en allerede eksisterende sårbarhet (fysisk eller psykisk) kan stress virke sammen med denne sårbarheten og forårsake sykdom Tapp og Natelson studie av hamstere (1988) Hamstere med nedarvede hjerteproblemer Stress tidlig i sykdomsforløpet: ingen hjertestans Stress senere i sykdomsforløpet utløste hjertestans

Hva er mestring? (coping) En prosess hvor en person søker å hanskes med situasjoner eller krav som blir oppfattet som krevende/overgår personens ressurser husk: Lazarus primær og sekundærvurdering Mestringsforsøk er handlingsorienterte og/eller intra-psykiske

Hva er mestring? Mestring er dynamisk Mestring omfatter En rekke responser Ikke engangshandling Mestring omfatter Mange handlinger/reaksjoner på stressende omstendigheter Emosjonelle reaksjoner inkl. sinne og nedstemthet

Pessimistisk forklaringsstil Negative livshendelser forklares som interne, stabile, globale kvaliteter klarer ikke å bestemme meg for hvilken karriere jeg vil slå inn på... ... dette kan skyldes min uvilje mot å konfrontere virkeligheten ... det var så mye å velge mellom den gangen, alle i klassen slet Longitudinell studie: (Peterson et al.,1988) Harvardstudenter (som hadde deltatt i 2. VK.) ble intervjuet da de var omkring 25 år Pessimistisk stil korrelerte med dårligere helse og tidlig død 20-35 år etterpå Pessimistisk forklaringsstil → redusert immunitet (?)

Andre mestringsressurser Høy tro på seg selv – selv-aktelse (Self Esteem) Studenter ble mindre stressete i eksamenssituasjon Mer robuste funn ved lavt stressnivå Samvittighetsfull (Conscientiousness) Egostyrke Helsefremmende (health-prone) personlighet Følelse av kotroll, tro på seg selv, optimisme Religion Trossystem, finne mening, sosial støtte

Mestringsstil Generell tilbøyelighet til å hanskes med stressende hendelser på en bestemt måte En dimensjon ved mestringsstil er: unngåelse vs. konfrontasjon Minimerer eller undertrykker du stress? Samler du informasjon og går til direkte handling? Unngåelse er en minimerende stil Konfrontasjon er en aktiv, pågående stil (vigilant style)

Problemfokusert vs. emosjonsfokusert mestring Problemfokusert mestring Å gjøre noe konstruktivt med hendelser som blir vurdert som negative (skadelige, truende, utfordrende) Arbeidsrelaterte problemer fører ofte til problemfokusert mestring Emosjonsfokusert mestring Å regulere emosjoner som er knyttet til en stressende hendelse Helseproblemer fører ofte til emosjonsfokusert mestring Helseproblemer kan ofte ikke takles ved hjelp av direkte handling Noen situasjoner må simpelthen bare aksepteres Ruminering (grubling): negative tilbakevendende tanker Skadelig for helsen

Individuelle forskjeller Problemløsning og det å søke støtte fra andre kan ha en genetisk disposisjon Fornekting synes ikke å ha en genetisk komponent, kan trolig forklares av tidlige familieomgivelser Foreldres oppdragelsesstil Sosial stil Å være utsatt for stress i barndommen

Selvutlevering (Disclosure) Dvs. å dele sin historie med andre Viser fordelaktig langtidseffekt på immunsystemets funksjon Å dele sin historie med andre har bedret helsetilstand hos AIDS pasienter Brystkreftpasienter Astmapasienter Reumatismepasienter NB Støttegrupper (umodererte) kan øke ruminering

Test deg selv: Box 7.4 The Brief Cope Active coping Planning Positive reframing Acceptance Humor Religion Using emotional support Using instrumental support Self-distraction Denial Venting Substance use Behavioral disengagement Self-blame

Mestring og eksterne ressurser Personlighetstrekk og mestringsstil er interne ressurser Eksterne ressurser inkluderer blant annet: Tid Penger, levestandard, sosioøkonomisk status Utdanning, en jobb Barn, venner, familie Positive livshendelser Fravær av flere samtidige stressorer

Sosial støtte Informasjon fra andre Sosial støtte kan komme fra bli elsket og blir satt pris på bli tatt på alvor være del av et kommunikasjonsnettverk gjensidig forpliktelse Sosial støtte kan komme fra partnere Venner og familie Sosiale kontakter kjæledyr (og bamser) teknologi: roboter og datamaskiner se boks 7.5: video av oppmuntrer

Ulike typer sosial støtte Materiell assistanse Service, penger, mat Informasjonsstøtte Kunnskap og opplysning Emosjonell støtte Varme, omsorg, bekreftelse Opplevd versus faktisk støtte

Stress Management Program: grunnleggende teknikker Første fase Hva er stress? Hvordan identifisere stress i sitt eget liv? Andre fase Erverve ferdigheter for mestring Praktisere ferdigheter i forberedelse til tredje fase Tredje fase Praktisere teknikker i utvalgte (targeted) stressende situasjoner Fortløpende evluering av teknikkenes effektivitet

Stress Management: Avslapning progressiv muskelavslapning Målet er å redusere aktivering (arousal) Dette vil påvirke den fysiologiske opplevelsen av stress pusteøvelser guided imagery meditasjon yoga hypnose

Gode vaner for stressmestring Tidsdisponering Sette spesifikke arbeidsmål for dagen Etablere prioriteter, unngå å sløse med tid Lære seg hvilke ting som kan ignoreres Gode helsevaner Gode spisevaner Gode treningsvaner Sosiale evner Å kunne gjøre seg hørt i sosiale situasjoner Oppsøke og ta i bruk sosial støtte