HELSEPSYKOLOGI (2) Stress som stimulus

Presentasjon om: "HELSEPSYKOLOGI (2) Stress som stimulus"— Utskrift av presentasjonen:

1 HELSEPSYKOLOGI (2) 26.1.04 Stress som stimulus
Generelle Adaptasjonssyndromet (GAS) Stress som respons Post Traumatisk Sress Lidelse (PTSD) Individ – miljø modeller: Transaksjonistisk stress modell Beskyttelsesfaktorer Sårbarhetsfaktorer Oppsummering

2 Generelle Adaptasjons syndromet (GAS)
Hans Selye (1978) beskrev fysiologiske effekter av stress: 1. Fase : alarmreaksjon 2. Fase : økt motstand 3. Fase : utmattelse GAS resulterer i økt sårbarhet (susceptibility)

3 Generelle Adaptasjons syndromet (GAS)

4 Effekt på immunsystemet
Psykonevroimmunologi (PNI): kroppens immunsystem påvirkes av stress. Immunsystemet består av lymfocytter Fremmedstoff (antigen) i organismen resulterer i immunologisk prosess hvor produksjon av lymfocytter øker T-cellene (Natural Killer) angriper og ødelegger fremmede organismer i kroppen

5 Konflikter og fiendtlighet kan gi redusert funksjonsevne i immunapparatet
90 nygifte par diskuterte konfliktområder i deres forhold Adferden ble kodet, fysiologiske og immunologiske responser ble målt Par med fiendtlig adferd i diskusjonen hadde redusert immunologisk funksjon påfølgende 24 timer (Kiecolt-Glaser, 1998)

6 Ektefelles død og immunapparatet (1)
1 år etter ektefelles død hadde ca 2/3 av de etterlatte nedsatt helse (Irwin, 1987) Menn synes å være mer utsatt for redusert helse etter ektefellens død, sammenlignet med kvinner (Stroebe, 2001) Ektefellens dødsfall reduserer immunfunksjonen (Suls & Wallston, 2003)

7 Ektefelles død og immunapparatet (2)
Immunfunksjonen målt hos kvinner før og etter dødsfallet til deres ektefelles, viste redusert immun celle aktivitet blant de kvinnene som reagerte på ektemannens død med sterke depressive symptomer (Irwin, 1987) Kausalitet?

8 Separasjon og immunfunksjon
Personen som tar initiativ til separasjon har færre stress-symptomer og bedre immunfunksjon enn den andre partneren (Kiecolt-Glaser, 1988)

9 Stimulus som Stress Rubonis & Bickman (1991): Metastudie av 52 naturkatastrofer Flommer Orkaner Branner Naturkatastrofene resulterte i 17 % økning av psykologiske lidelser av typen angst og depresjon sammenlignet med kontroll Kausalitet?

10 Voldtekt og psykiske senskader

11 Post-traumatisk stress (PTSD)
6 år etter voldtekt: 25 % med PTSD Kvinner tidligere utsatt for voldtekt viste 3 ganger høyere forekomst av PTSD Kjennetegn på de som blir ’friske’ og de som får kronisk PTSD ? Traumer utløst av menneskelige handlinger (krig, voldtekt, tortur) resulterer i mer alvorlig PTSD enn naturkatastrofer

12 Post-traumatiske stress lidelser (PTSD) – kjennetegn:
1. Utløst av traume, direkte el. indirekte 2. Gjenopplevelse 3. Følelsesmessig avflatning, følelsesløshet 4. Tilleggs symptomer 5. Varighet 6. Signifikante livsendringer

13 2. Gjenopplevelse i tanker, følelser og samtaler
trenger seg på i nye situasjoner (flashbacks) i drømmer og mareritt i forvirrete tilstander

14 3. Følelsesløshet, avflatning
Føler seg avsondret fra omverdenen   Interesseløshet   Uten evne til å føle glede   Føler ikke nærhet, ømhet eller seksualitet til andre

15 4. Tilleggs symptom (2 nye)
Skvettenhet Hyperaktivitet Søvnforstyrrelser Skyldfølelse Hukommelsesvansker, konsentrasjonsvansker Unngåelsesreaksjoner Hyper-følsomhet ovenfor forhold fra hendelsen

16 Annet 5. Tilstandens varighet > 1 mnd 6. Signifikante livsendringer
vesentlige skadevirkninger på personens sosiale, arbeidsmessige eller på andre sentrale funksjonsområder

17 PTSD gir sårbarhet Kvinner med PTSD
Dobbelt risiko for depressiv tilstand Tre-doblet risiko for alkoholproblemer (Bresalau et al. 1997) Aktualiserer nødvendigheten av intervensjon i forhold til PTSD (Yule, 2000)

18 Sårbarhetsfaktorer Mangelfullt sosialt nettverk Dårlige mestringsevner
Engstelighet (nevrotisisme) Pessimistisk livsholdning

19 Beskyttelsesfaktorer
Sosial støtte Mestring Problemfokusert Emosjonsfokusert Hardhauser (Suzanne Kobasa, 1985) 3 C’er: commitment – control – challenge Self-efficacy (Bandura, 1977) Optimime (Chang, 1998)

20 Mestrings strategier (Folkman & Lazarus, 1988)
Problemfokusert Planlegging Aktiv mestring og problemløsning Hindre kompetitiv aktivitet Utvikle selvbeherskelse Selvsikker tilnærming

21 Emosjons-fokusert mestring
Positiv fortolking Akseptering Benekte ¨Skyve vekk” Unngå – flykte Ønsketenking Kontroll av følelsene

22 Sosial støtte Gir identitet og mening Reduserer ensomhet
Støtte fra andre i vanskelige situasjoner Korreksjon fra andre motvirker uheldig adferd

23 Sosial støtte og immunfunksjon

24 Forpliktende samtaler
Samtaler om kritiske livshendelser viste bedret immunfunksjon blant studenter sammenlignet med studenter som snakket om dagligdagse forhold på uforpliktende vis Eksperimentgruppen hadde 50 % færre kontakter med helsetjenesten de påfølgende 6 mnd (Pennebarker, 1995)

25 Stressmestring Følelsesmessig stresshåndtering kan gi effekter under store påkjenninger som gisseltaking Følelsesmessig mestring kan inkludere: Pusteøvelser Muskelavslapning Hindre uønskede tanker Stimulere hyggelige fantasier

26 Stresshåndtering ved gisseltaking

27 Stressmestring gjennom pusteøvelser

28 Stresshåndtering og immunfunksjon
Kiecolt-Glaser (1985) trente eldre mennesker i å benytte avslapningsteknikker for å redusere stress, dette førte til bedring av immunsystemet, mens kontroll-personene ikke fikk bedring av immunsystemet.

29 Pessimisme og sykdom  Studenter med pessimistisk attribusjonsstil rapporterer flere sykdomstegn og besøker helsesetra oftere enn studenter med optimistisk attribusjonsstil (Seligman og medarb. 1988)  35 års oppfølgingsstudie viste at menn med pessimistisk attribusjonsstil som 25-åringer, hadde større risiko for å utvikle fysiske sykdommer i de etterfølgende år

30 Relasjon livshendelser, stress og 3. variabeler

31 Stress og helse - råd Søk sosial støtte
Søk personer hvor du kan gjennomføre forpliktende samtaler, eventuelt forpliktende dagboknotater Delta i hobbypreget aktivitet ved siden av studiene Latter og humor er helsebringende Planlegging er ’halve jobben’; skaper kontroll, forutsigbarhet er er grensesprengende