Eksamen Tid og sted: Hele boka er pensum 20. november kl. 09:00 (3 timer) Gymsal 4, Idrettsbygningen Hele boka er pensum Taylor, S. E. Health Psychology. London: McGraw Hill. 6. utgave. Eksamenstips nr 1: legg vekt på temaer det foreleses om!

Eksamen Spørsmål blir gitt på norsk (bokmål) spesielle begreper som ikke kan oversettes direkte til norsk vil stå på engelsk i parentes (f.eks. self-efficacy) men, ikke f.eks. ”den transteoretiske modellen” da dette er en direkte oversettelse Det vil alltid være fire svaralternativer Du skal krysse av for ett og bare ett av de fire alternativene to kryss blir regnet som feil riktig svar gir ett plusspoeng det blir ikke gitt minuspoeng derfor lønner det seg å gjette selv om du er usikker

Eksamen Velg det du synes er ”mest rett” eller ”minst feil” det er alltid ett riktig svar flere svar kan være nesten riktig ja, ofte er alternativene lagt for å prøve å ”lure” deg les derfor alle alternativene nøye før du velger Bruk blyant eller penn med mørk farge, og kryss TYDELIG av INNE i avkrysningsboksen blir rettet med sjablong viskelær og eventult blanco anbefales medbrakt

Eksempelspørsmål OBS! rettes med sjablong □ A) sykdom som kan kureres sett et tydelig kryss inne i en av rutene OBS! rettes med sjablong Eksempelspørsmål Anonyme alkoholikere hevder at alkoholisme er en □ A) sykdom som kan kureres □ B) sykdom som ikke kan kureres men håndteres □ C) et sosialt problem, og samfunnet må akseptere det som en sykdom □ D) sykdom som kun gjelder “stordrikkerne”, og ikke vanlige mennesker som jobber på dagtid og liker å ta seg en fest så ofte de kan ikke skriv noe i nærheten av boksene! (hvis du må kommentere gjør det til høyre)

www.mhhe.com/taylor6 velg ”Student edition”; så velger du kapittel; så velger du ”Multiple Choice Quiz” her ligger masse oppgaver som ligner på dem dere vil få (men på engelsk, og noen har flere enn fire alternativer) her får du også fasit

2 minutter per oppgave dere vil få ca 80-90 oppgaver dere har totalt tre timer = 180 minutter det tilsvarer i overkant av to minutter per oppgave

Oppsummeringsforelesning

Generelt Jeg kan ikke gå gjennom alt dere får på eksamen. Dere vil helt sikkert få spørsmål om temaer som ikke gjennomgåes i dag. Men det er stor sannsynlighet for at dere får noe eller en del om det jeg gjennomgår her. Dette blir en oppsummering av mine forelesninger dere vil likevel få spørsmål fra Wenches forelesninger Del to av boka er særlig relevant (kap 3-5)

Økningen i forventet levealder Reduksjonen i infeksjonssykdommer lungebetennelse, influensa, tuberkulose, difteri, skarlagensfeber, meslinger, tyfoidfeber, kikhoste og polio 40% i 1900 → 6% i 1973 forbedrede levekår: hygiene, ernæring, vannforsyning, kloakk etc. I dag er hjerte-kar og kreft de viktigste dødsårsakene, i diagnose – og røyking er atferden med høyest dødelighet Økning i livstilsrelaterte og kronisk sykdom en av årsakene til fremveksten av helsepsykologi

Hva er helsepsykologi Helsepsykologi søker å forstå psykologiske faktorer for ... hvordan vi holder oss friske hvorfor vi blir syke hvordan vi reagerer på å bli syk En helsepsykolog driver med: Helsefremming Forhindre og behandle sykdom Korrelater til helse, sykdom og dysfunksjon (etiologi = årsakene til sykdom) Søker å forbedre helsesystemet eller helsepolitikken.

Hva er helse? Helse som fravær av sykdom, skavanker og skrøpelighet. Helse som fullstendig fysisk psykisk og sosialt velvære. (WHO 1948) Kontroll av sykdom vs. helsefremming Biomedisinsk- vs. bio-psyko-sosialt- perspektiv

Bio-psyko-sosial modell Implikasjoner diagnostisering behandling Gjør pasient-behandler forholdet viktig og eksplesitt Systemteori sykdom er situert i et system mikronivå (eks. celler) makronivå (eks. samfunnets verdier)

Helseatferd Individuell atferd for å bedre eller opprettholde egen helse. Helsefremmende/helsebeskyttende Helseskadende Intendert(?) – Objektiv man kan f.eks. trene for å se pen ut - ikke for å få bedre helse objektive konsekvenser framfor intenderte konsekvenser? (Kasl & Cobb, 1970)

Epidemiologi Epidemiologi er studiet av frekvens, distribusjon og årsakene til sykdommer i en populasjon, og baseres på undersøkelser av det fysiske og sosiale miljøet. Viktige begreper: mortalitet (dødelighet / antall dødsfall pga gitt årsak) morbiditet (sykelighet) insidens (hvor mange får sykdommen per tidsenhet) prevalens (hvor mange har sykdommen på gitt tidspunkt)

Intervensjoner helsepsykologen bidrar ofte til å lage eller evaluere intervensjoner å intervenere / ”å gripe inn” definisjon: en prosedyre eller teknikk lagd for å avbryte, initiere eller modifisere helseatferd endring av fysisk miljø læring eller terapi endring av samfunnet (lov og regulering eller verdier) individrettet eller samfunnsrettet; enkel eller kompleks mediakampanjer, helsevesenet, digitale m.m.

Helsepsykologi ALLMENN HELSEFREMMING overtalelse (+økonomiske incentiver, lover) massemedia – stor kontaktflate lav individuell effekt og kostnad TERAPI / RÅDGIVNING individ/små grupper – liten kontaktflate høy individuell effekt og kostnad

Helsevaner sosialisering stabilisering av mange vaner i tenårene ”teachable moment” / ”læringsvillige øyeblikk” identifisere disse lege/tannlegebesøk, sykdom, graviditet, andre dramatiske endringer sårbarhetsvindu ofte i tenårene og tidlig 20 årene

Atferdsmodeller der må kunne Helseoppfatningsmodellen The health belief model Teorien om planlagt atferd Theory of planned behaviour (TPB) Den transteoretiske modellen Transtheoretical Model; TTM

Helseoppfatningsmodellen UTSATTHET Ubeskyttet sex - kan bli smittet m/HIV TRUSSEL OPPFATNING ALVORLIGHETSGRAD Død etter en tid FORDELER Ingen smittefare EFFEKTIVITETS OPPFATNING BARRIERER: Flaut? Reduserer nytelse?

Helseoppfatningsmodellen Kan informere intervensjonsdesign, men mangler mange viktige variabler eks: mestringstro (self-efficacy) Beskriver ikke beslutningstagning (intensjon) Beskjeden forklaringsverdi

Teorien om planlagt atferd – TPA Atferd ”forårsakes av” Intensjon som igjen består av tre komponenter: Holdning hvis jeg bruker bilbelte er jeg sikrere, og har større sjanse for å overleve en bilulykke å være trygg og overleve lengst mulig synes jeg noe jeg gjerne vil Subjektiv norm (SN) familien og gode venner vil at jeg skal bruke bilbelte jeg ønsker å oppfylle deres ønsker Persipert atferdskontroll (PAK) jeg kan gjennomføre konsekvent bilbeltebruk

Teorien om planlagt atferd – TPA http://people.umass.edu/aizen/tpb.html Teorien om planlagt atferd – TPA

Teorien om Planlagt Atferd – TPA Persipert AtferdsKontroll – PAK (perceived behaviour control - PBC) tilnærmet lik mestringstro (self-efficacy) forskjellen er at opplevd atferdskontroll har mer fokus på eksterne forhold, mens mestringstro er noe rent indre Dokumentert prediktiv verdi for et utall helseatferder Hvor mye varians kan TPA forklare i ... Holdn.+SN+PAK: 40% av var. i Intensjon (R = .63) Int+PAK: 29% av var. i Atferd (R = .54) Armitage & Conner (1998), metastudie, N = 142 noe dårligere for helseatferd (spes. avhengighetsatferder)

Den transteoretiske modellen Prochaska et. al., 1983 & 1992 - beskriver fem trinn i endringsprosessen - pilene og trappetrinnsformen antyder kronologi OPPRETTHOLDELSE HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING

Den transteoretiske modellen Vurderer å endre atferd. Ingen avgjørelser eller planlegging. Forutsetter at atferden sees som et problem. Item: ”vurderer du å slutte innen neste halve året?” Ingen intensjon om å endre atferd. Atferden oppfattes ikke nødvendigvis som et problem. Aktivt innsats for å endre atferd (og miljø)! Oftest den mest kritiske fasen Ca 6 mnd v/avhengighet Avgjørelsen om endring er tatt, forbereder seg: når, hvor og hvordan... (implementeringsintensjoner) Typisk varighet i noen uker. Konsoliderer endringen. Jobber fremdeles for å unngå tilbakefall. Mindre intenst enn forrige stadie. Kan vare livet ut (avhengighet). OPPRETTHOLDELSE HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING

Kvalitativt forskjellige trinn Hvert trinn i modellen representerer en kvalitativt forskjellig fase fra de andre Dvs at til hver fase hører et sett med spesifikke ... kognisjoner – dvs måter å forholde seg til ”problematferden” på utfordringer egnede løsningsstrategier Disse settene kan være delvis overlappende men hvis de er totalt overlappende kan det ikke lenger være snakk om en stadieteori Det er altså ikke nødvendigvis det samme som leder folk fra prekont. til kont. som fra forberedelse til handling

Viktigste implikasjon: Tiltakene/intervensjonen må tilpasses stadiet som målgruppen/individet er på OPPRETTHOLDELSE HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING

info om helsegevinst styrke mestringstro hvordan, overordnet info om øke handlingsplanlegging og mestringsplanlegging hvordan, overordnet OPPRETTHOLDELSE info om helseskader HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING

Terapi Helsefremming massemedia OPPRETTHOLDELSE HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING

Cognitive-behavioral approaches Kognitiv atferds- terapi Lærings- teorier PENSUMBOKA & EKSAMEN Selv- regulerings teorier

Hovedfokus i kognitiv atferdsterapi Kognitiv terapi Fokus på målatferden hva utløser og opprettholder atferden? Fokus på kognisjon (beliefs) hva tenker klienten om sin helseatferd? eller hva slags forestillinger har han/hun av den?

Fokus på kognisjon – bla. a. Indre monologer (internal monologues) ”den indre samtalen” kontraproduktive eller maladaptive tanker ”har prøvd å slutte før, men jeg er rett og slett av den avhengige typen” slike tanker kan opptre i forbindelse med en viss helseatferd slike tanker må endres for å oppnå endring i atferd

Selv-monitorering/observasjon/innsikt Gjenkjenne målatferden enkelt for røyking; røykesug og utløsere litt verre; mer komplekst for kosthold og mosjon Registrere og kartlegge atferden når, hvor, hvorfor, med hvem, hvordan opplevde jeg det? inkludert: utløsere og konsekvenser Ulik grad av formalisering og omfang Skriftlig dagbok i starten som brukes gjennom terapiløpet Økt monitorering kan gi en (kortvarig) effekt i seg selv men kombineres i praksis med andre teknikker bredspektret kognitiv atferdsterapi

Terapeutisk verktøykasse Alle brukes til en viss grad innen kognitiv atferdsterapi. Dere vil se at noen av dem har en tydelig opprinnelse i ulike læringsteorier, noen kan sees på som en viderutvikling, mens andre igjen har ingenting med læringsteori å gjøre. Jeg har ikke tid til å gå gjennom dem, vare vise dem

Terapeutisk verktøykasse To enkle som ikke er så utbredt i ren form i helsepsy.: men kan sies å ligge under flere av de resterende Klassisk betinging antabus, aversive røyking, el-sjokk, forestille seg ubehag Operant betinging f.eks. terapeuten belønner alle handlinger som fører klienten nærmere ønsket atferd Mekanismen er også relevant for å forstå f.eks. avhengighet, da noen vil hevde at den ligger til grunn for utviklingen av avhengighet eks. oftest så gir alkohol – i hvert fall i starten og på kort sikt – positiv belønning

Terapeutisk verktøykasse Eventualitetsavtale (contingency contracting) kontrakt med annen person – straffe/belønne seg selv for uønsket/ønsket atferd Selvbelønning (self-reinforcement) å systematisk belønne seg selv for ønsket atferd mer aktivt enn operant betinging og eventualitetsavtale

Terapeutisk verktøykasse Stimulus kontroll det utvikles assosiasjoner mellom en konkret helseatferd og stimuli i miljøet – diskriminativt stimuli disse kan utløse uønsket helseatferd sigarettpakke, lukten av kaffe, askebeger etc. stimulus kontroll er å fjerne eller unngå slike stimuli Modellering / observasjonslæring modellens likhet øker læring viktig prinsipp i mange selvhjelpsgrupper (som AA), man møter andre med samme problem som har vært gjennom samme problemer og forløp som en selv

Terapeutisk verktøykasse Skjult selv-kontroll (covert selv-kontroll) Kognitiv restrukturering de to over går grunnleggende ut på det samme: personen trenes til å gjenkjenne og modifisere sine egne kontraproduktive monologer utviklet i forskjellige sammenhenger Adaptiv selv-prat (self-talk) snakke høyt under innlæring hviske kun tenke ”slapp av det går fint!” ”husk at du kan mye mer om helsepsykologi enn studentene i salen, Håvar!”

Terapeutisk verktøykasse ”Hjemmelekser” (behavioral assignments) følge opp ett av terapipunktene på egenhånd hjemme ”loggfør atferden som skal endres!” ”hva smaker og lukter bedre nå du har sluttet å røyke?” øker klientens involvering i prosessen Ferdighetstrening ofte utvikles/utløses den uønskede helseatferden av forhold som sosial angst, stress eller andre negative emosjoner eks. man drikker / røyker for å mestre disse følelsene da kan det være fruktbart å lære klienten alternative, og sunnere, mestringsstrategier eks. lære sosiale ferdigheter, eller avlapningsøvelser

Tilbakefall Subjektiv tolkning av en feilhandling påvirker i høyeste grad det videre handlingsforløpet jf indre monolog og kontraproduktive tanker hvis personen som nettopp har tatt den første sigaretten tolker den som et fullt tilbakefall, vil det bli nettopp det! sprekk (relapse) vs glipp (lapse) nulltoleranseantagelser utbredt oppfatning ifht. avhengighetsatferder et tveegget sverd

HØYRISIKOSITUASJON Redusert sannsynlighet for tilbakefall Mestrings- respons Økt mestringstro HØYRISIKOSITUASJON Abstinence violation effekct: Dissonans/ konflikt/ selv- attribuering Redusert mestringstro & Positiv forventning Økt sannsynlighet for fullt tilbakefall ”Glipp” Ingen mestrings- respons

Mestringstro (self-efficacy) Def.: subjektiv antagelse om egen evne til å oppnå eller gjennomføre noe self-esteem vs self-efficacy oppfatning av egen verdi – oppfatning av egen evne Mestringstro er et nøkkelbegrep i sosial-kognitiv teori Albert Bandura Omtrent det samme som persipert atferdskontroll

Kilder til mestringstro 1: MESTRINGSOPPLEVELSER suksess bygger opp, fiasko river ned moderat motgang 2: MODELLERING dvs. andres mestring må oppfatte likhet med modell 3: OVERTALELSE dvs andre forteller deg at du kan klare det fasilitere situasjoner med optimalt utfordringsnivå (lærer/oppdrager) 4: FYSIOLOGISK OG AFFEKTIV TILSTAND stress og negativ affekt kan lede til redusert mestringstro hvordan fysiologiske og affektive signaler TOLKES er det viktige!

Kapittel 4: oppsummering Viktige helsefremmende atferder vektkontroll mosjon/trening sunt kosthold ulykkesforebygging kreftforebygging (selv-undersøkelse mm.) viktig fordi hver av de er assosiert med en eller flere av de store sykdomskategoriene eller årsakene til ”for tidlig” død Du bør vite litt om disse atferdene

Kapittel 4: oppsummering Overvekt – årsaker og konsekvenser Kroppsmasseindeks (KMI) (body mass index – BMI) ”Termostatantagelsen” for vekt (set point theory of weight) Trening og vekt Vektreduksjon og kognitiv atferdsterapi Det største problemet er ikke å gå ned i vekt, men å opprettholde den lavere vekten Livsstilsendring og langsiktig perspektiv framfor intensiv kur Trening og psykisk helse

Helsereduserende atferder Ofte vanemessige Ofte avhengighetsskapende Derfor kan de være svært vanskelig å endre Sårbarhetsvindu: ca 14-25 år Knyttet til ungdomskultur betydning i subkulturer: kult / voksen / uavhengighet / opprør kan handle om selvpresentering og ønske om å bli likt Helseskadelig men gir nytelse/kick

Helsereduserende atferder Predikeres av bla.a.: f.eks. familieproblemer/konflikter, lav selvkontroll, lav egenverdi. brukes som mestringsstrategier mange helsereduserende atferder predikeres av samme faktorer noen individer er involvert i mange: ”problematferdssyndrom” Utvikles gradvis

Hva er stoff-avhengighet? Kroppen venner seg til stoffet, og det blir gradvis en naturlig del av “normal fungering”. Toleranse: Større doser trengs for å produsere samme effekt Involverer læringsprosesser der hendelser og objekter i miljøet (og i individet) utløser en sterk lyst på stoffet: “et sug etter” (=craving) Nedtrapping/fravær utløser negativ tilstand: abstinens (symptomer) = withdrawal (symptoms) dvs. kroppslig og/eller psykisk ubehag

Tobakk og alkohol

Definisjon av stress Stress er en emosjonell tilstand som oppleves som negativ og den ledsages av ... biokjemiske endringer fysiologiske endringer kognitive endringer og endringer i atferd ... som enten er rettet mot å endre stressutløseren eller mot å tilpasse seg dens effekter. Stress is a negative emotional experience accompanied by predictable biochemical changes, physiological changes, cognitive changes, and behavioral changes that are directed either toward altering the stressful event or accommodating to its effects. (Baum, 1990)

Stress akutt vs kronisk stressor (det utløsende stimuli) effekter av langtidsstress Individuelle forskjeller i stress-reaktivitet posttraumatisk stresslidelse

Kjemp eller flykt responsen Fight-or-flight response Walter Cannon, 1932 Persipert trussel – aktivering av det sympatiske nervesystem og det endokrine system – man opplever opphisselse (arousal) To mulige reaksjoner: aggressive responser tilbaketrekning sosialt eller ”kjemisk” Er adaptivt, men kan også være skadelig fordi den forstyrrer emosjonelle og fysiologiske prosesser

Selyes generelle tilpasningssyndrom Hans Selye, 1956, 1976 Generell teori om stress: alle stressfaktorer, uansett type, produserer samme fysiologisk respons et forløp Forholdet mellom stress og sykdom: gjentatt/forlenget tilstand av utmattelse kan føre til sykdom

De tre fasene i Selyes (1974) generelle tilpasningssyndrom Normalt motstandsnivå alarm motstand utmattelse

Tend-and-befriend ”Pleie og bli-venn-med” Stresshormonet oxytocin I tillegg til flukt, kamp og motstand kan vi også reagere på stress med sosial atferd og omsorgsatferd Taylor et al, 2000 Stresshormonet oxytocin ser ut til å spille en rolle kjønnsforskjell: effekten modereres av østrogen

Subjektiv opplevelse av stress Lazarus (psychological appraisal): når miljøet endres (noe skjer) gjør vi to typer vurderinger av hendelsen 1. Primærvurdering manifest skade (allerede skjedd) potensiell trussel (kan skje videre) utfordring (snu til egen fordel?) 2. Sekundærvurdering

Subjektiv opplevelse av stress Lazarus (psychological appraisal): når miljøet endres (noe skjer) gjør vi to typer vurderinger av hendelsen 1. Primærvurdering 2. Sekundærvurdering Vurderer mestringsevnen/ressursene og om de er tilstrekkelig til å håndtere situasjonen

Lazarus sitt hovedpoeng Stressnivå gis av forholdet mellom primær- og sekundærvurdering Når det er stor skade/trussel og mestringsevnen lav, så vil opplevd stress være høy Når skade/trussel er lav og evnen høy, resulterer dette i lavt stress primærvurdering potensiell stressor stress reaksjon sekundærvurdering

Fysiologien bak stressreaksjoner Sympatiske nervesystem (sympathetic-adrenomedullary system – SAM) Cannon: fight-or-flight hjerterate, blodtrykk, svetting etc. Hypotalamus-hypofyse-adrenokortikal akse (hypothalamic-pituitary-adrenocortical axis – HPA) Selye: alarm-motstand-utmattelse Overaktivering av dette systemet over tid kan ødelegge det evnen til å komme seg igjen ødelegges Dette syst. er antagelig viktigst i å forklare de negative helse-effektene av kronisk stress (jf. trening)

Stressmestring unngåelse vs. konfrontasjon problemfokusert vs emosjonsfokusert mestring pessimistisk forklaringsstil Negative livshendelser forklares som interne, stabile, globale kvaliteter

Stressmestring - ressurser Selvutlevering Sosial støtte Høy tro på seg selv – selv-aktelse (Self Esteem) Studenter ble mindre stressete i eksamenssituasjon Mer robuste funn ved lavt stressnivå Samvittighetsfull (Conscientiousness) Egostyrke Helsefremmende (health-prone) personlighet Følelse av kotroll, tro på seg selv, optimisme Religion Trossystem, finne mening, sosial støtte

Noen teknikker progressiv muskelavslapning Målet er å redusere aktivering (arousal) Dette vil påvirke den fysiologiske opplevelsen av stress pusteøvelser guided imagery meditasjon yoga hypnose

Behandler-pasient kommunikasjon Behandlerens bidrag til dårlig kommunikasjon/relasjon Pasientens bidrag til dårlig kommunikasjon/relasjon Interaktive aspekter av et kommunikasjonsproblem Hva er konsekvensene av dårlig kommunikasjon?

Behandlingstroskap (Adherence) Def.: I hvor stor grad den anbefalte behandlingen gjennomføres Adherence: ”å holde fast ved” / ”troskap til” / ”tilslutning” pasientperspektiv Compliance: hvor føyelig pasienten er behandlerperspektiv betyr egentlig underkastelse brukes ofte synonymt med adherence – gått av moten i psy pasienters behandlingsgjennomføring ligger i snitt på ca. 2/3 dvs 1/3 gjør ikke ”som de bør” ofte så lav at full effekt av behandling uteblir

Kreativ ikke-troskap å endre eller supplere behandling ut i fra egen vurdering mindre medisin for å spare penger, eller gi til andre i familien frykt for overmedisinering / undermedisinering slutter pga bivirkninger en studie av eldre viste at ikke-troskap i 73% av tilfellene var bevisste intensjonelle valg supplerende selvmedisinering føler at behandler har oversett symptomer reseptfrie medisiner kan ha uforutsette og skadelige effekter sammen med den reseptbelagte medisinen

Placebo Placebo er behandling uten virksomme elementer f.eks. en sukkerpille (pasienten vet ikke at det er en sukkerpille) lat. ”jeg vil behage” Placebo kan likevel gi positive helseeffekter forventningseffekt det er dette som kalles placeboeffekten vi vet at men ikke nøyaktig hvorfor den oppstår effekten varierer: først og fremst symptomreduksjon og/eller noe raskere heling særlig stor effekt i smertelindring opioidproduksjonen stimuleres stressreduksjonshypotesen

Gullstandard i medisinsk forskning: Dobbelt-blindt randomisert-kontrollert eksperiment double blind randomized controlled trial (RCT) deltagere deles i to grupper etter loddtrekning halvparten får antatt effektiv behandling – pille med aktivt stoff andre halvparten får behandling som ligner – pille uten aktivt stoff pasienten vet ikke hvilken gruppe han er i blindt behandleren som gir pillen vet heller ikke hvilken gruppe pasienten er i – det vet kun forskeren dobbelt-blindt

Helse og smerte Smerte er en psykisk opplevelse fysiologisk grunnlag Tolkningen av smerte påvirker i hvor stor grad den føles/oppleves (dvs. styrken) hvor hemmende/invalidiserende den er Angst, depresjon og smerte smerte er ofte et symptom på sykdom men lav korrelasjon mellom intensitet og alvorlighetsgrad eks: kreft i tidlig stadium smerte er den vanligste grunnen til at personer søker hjelp hos helsevesenet men kan være kilde til misforståelse pasient: smerte = hovedproblem behandler: smerte = symptom kreativ ikke-troskap (kap. 9)

Nocisepsjon: persepsjon av smerte 3 typer: Mekanisk trykk, vridning, dragning etc. Termisk kaldt el varmt Polymodal generell kategori smerte utløser kjemeiske reaksjoner fra vevsskade

Analgese Reynolds (1969) Stimuleringsprodusert analgese Elektrisk stimulering av spesifikt område i rotters hjerne førte til høy analgese rottene følte ikke smerte under operasjon Hva var den underliggende mekanismen?

To typer smerte i diagnostisk sammenheng I klinisk diagnostisk sammenheng skiller man vanligvis mellom to typer av smertetilstand: 1: Akutt varer mindre enn 6 måneder 2: Kronisk varer mer enn 6 måneder tre undertyper Kronisk mild smerte (chronic benign pain) Tilbakevendende akutt smerte (recurrent acute pain) Kronisk progressiv smerte

Smertekontroll kan bety Smertekontroll kan bety at en person: ikke lenger føler noe i et område som før gjorde vondt føler noe, men ikke smerte fremdeles føler smerte, men ikke er så opptatt av den eller bekymret for den lenger fremdeles har smerte men klarer å utholde den bedre

Smertekontroll - teknikker Dere bør kjenne til teknikkene som brukes for smertekontroll – spesielt de kognitive teknikkene

For å spå om fremtidens helsepsykologi bør en kjenne trendene innen det som dagens fag reflekterer: sykdomsmønsteret i befolkningen husk fra 1. time hvordan utviklingen i sykdomsmønster var med å ”berede grunnen” for helsepsykologi (fra akutte lidelser til livsstilsrelaterte kroniske tilstander) inkl demografiske endringer kunnskapsstatus i generell psykologi framskritt innen andre felt i psykologien kan være anvendbart også innen helsepsykologi kunnskapsstatus i faget medisin (og andre tilgrensende fag) etiologi (hvilke atferdskomponenter ligger til grunn) behandling (både fravær og tilstedeværelse) metodologisk kunnskapsstatus analysemetoder etc.