FAKTA om kommunedelplanen som Nore og Uvdal, Sigdal og Rollag har utarbeida i en parallell prosess til verneprosessen for Trillemarka - Rollagsfjell Kommunedelplanen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvorfor det - hva snakker vi om?
Advertisements

UU og Fylkesmannens rolle
Kommunens rolle som samfunnsutvikler er under endring
Transaksjonskostnader
SNØSCOOTERLØYPER FORSØKSORDNING. Bakgrunn • Strategisk næringsplan vedtatt 2012 – ønsker snøscooterløyper. • MD inviterte til deltakelse i forsøksordning.
Oppstart planprosess Høring av planprogram Vindmølle – Lars Hoem, Rye Informasjonsmøte Rye Bedehus Eirik Lind.
Eksperter i Team – Landsby nr 50 HJEM I FARE! Hvordan takler vi naturfarer? Fasilitatorteam: Ivar Berthling, HjemmesideHjemmeside.
Miljødirektoratet – roller i forvaltningen av tare
Vernekategoriene Nasjonalpark Landskapsvernområde Naturreservat
Generelt om Randaberg Kommunen
Innspill bioenergistrategi i Norge Your Name Your Office/Department/Unit Date.
mellom vern og demokrati
Hva er planlegging? Hva mener vi med begrepet bærekraftig planlegging?
Siv.agr. Dag Åsmund Bilstad1 Evaluering – en oppsummering Tilbakemelding fra en del av mottakerne av næringsfondmidler fra Nore og Uvdal kommune
Verneområdene i Forollhogna – muligheter og utfordringer sett fra et lokalt ståsted. Erling Aas-Eng, Vingelen Utvikling ,
Nasjonal status med lokale muligheter
Kjell Erik Øie Statssekretær
Vergemålsreformen Fylkesmannen overtar som lokal vergemålsmyndighet fra 1.juli 2013 v/ seksjonssjef Janne Woie Informasjon til hjelpeverger og verger i.
Embetsoppdrag 2004 Resultatområde Regional planlegging Resultatkrav: Fylkesmannen skal påse at nasjonal politikk formidles og ivaretas i behandlingen av.
Vannforvaltning som regional planlegging
Naturvernets utvikling
Reguleringsplaner.
Ny plandel i plan- og bygningsloven. 2 Miljøverndepartementet februar 2008 Ny plandel i PBL Ny plandel av plan og bygningsloven Lovforslaget lagt fram.
Trøndelag – verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
Nils Marstein Riksantikvarens rolle i byggesaker.
Fiskeriministeren Fiskeriministeren ønsker
Miljøinformasjon og skogbruksplanlegging Hva bør vektlegges i utformingen av nye metoder og tilrettelegging av miljødata?
Statens landbruksforvaltning Norwegian Agricultural Authority Åpning på arealsamlingen for Fylkesmennenes Landbruksavdelinger 21.september 2004 Adm. direktør.
1/9 Christian Steel Rådgiver, SABIMAs sekretariat Ny naturmangfoldlov – Blir det godt nok?
HANDLINGSPLAN FOR UNIVERSELL UTFORMING Prosjektleder: Oddrun Helen Hagen, SWECO Samferdsels- etaten.
Aktørenes roller i planprosessene
Nasjonal handlingsplan for friluftsområder
Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei = Heiplanen Hva, hvorfor, litt hvordan. Muligheter.
Nasjonal strand- og kystsonekonferanse Fevik 2014 Færder nasjonalpark - Innledning - Hva vil vi med den marine delen? -Innspill til sentrale myndigheter.
Forslag til revidert Grøntplan for Oslo
Mange bekker små gjør en stor Å! Fra helhetlig tenkning til helhetlig handling i ? Kristin Uleberg Vest-Agder fylkeskommune Prosjektleder for.
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nettverk natur og kulturbasert nyskaping i Nord-Trøndelag? Turid Haugen, KS.
1 Statsråd Erna Solberg, Utfordringer for kommunesektoren: Strukturreform, regionalisering og moderniseringsbehov.
Miljøverndepartementet Norsk mal: Startside Miljøverndepartementet HUSK: krediter fotograf om det brukes bilde Forvaltning av norske verneområder Ingunn.
Naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven
Pressekonferanse 9. mai 2003 Statsråden St.meld. nr. 31 ( ) Storbymeldingen Om utvikling av storbypolitikk.
Planleggingens utfordringer
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
Planleggingens utfordringer Professor Tor Medalen Institutt for by- og regionplanlegging NTNU
VEFSNAKONFERANSEN 2016 Vefsna - en fantastisk viktig faktor for å berge villaksen Vefsna - en fantastisk mulighet for næringsutvikling, rekreasjon og tilbud.
Foto: Bjørn Erik Olsen Gode oppstartsmeldinger Geir Davidsen, fagleder plan
Foto: Bjørn Erik Olsen Kommunal planstrategi Tim Chr. Tomkins-Moseng Dato Plannettverk Salten.
s. 1 Konsekvensutredning og naturmangfoldloven rådgiver Geir Davidsen
Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Høringsfrist: 31. mars.
Kommuneplanens arealdel Karttekniske utfordringer.
Forslag til planprogram for ny Kystsoneplan - Vågan Regionalt planforum Bodø, 17. april 2013 Snorre H. Navjord Eirik Wiggen.
1 Kommuneplanen En helhetlig kommuneplan består av: –Samfunnsdel –Arealdel – «Arealplanen» Hensikt: Samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske.
Konsekvensutredning og kunnskapsgrunnlaget Rådgiver Marianne Siiri, plan og miljø plannettverDato Foto: Peter Hamlin.
Plansamling - Hadeland Samhandling - effektive planprosesser Runa Bø – 3. november 2016 Bilde.
Hva har skjedd i Forollhogna siden området ble vernet for 11 år siden – verneverdier, næring, bosetting. Utfordringer videre Forollhognakonferansen 29.
Utkast til forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap og verdensarvområder – hvordan vil denne fungere hos oss? Arne Farup, rådgiver hos.
Kommuneplanen En helhetlig kommuneplan består av: Samfunnsdel
Sammen skal vi bygge Nordre Follo kommune
Kommunal planlegging.
Samhandling for effektive planprosesser
Roller, offentlige planer og forvaltning - eller «Liv og røre i buffersonen» En plan-praktikers erfaringer og refleksjoner VERDENSARVFORUM 2016, TELEMARK.
Private aktører - veilednings- og kompetansebehov
Dovrebanen gjennom Hamar – videre prosess kommunedelplan
Innføring i lovverket som gjelder barn og unge i planlegging
Samordningsforsøket – hva har vi lært?
Kommunedelplan for naturmangfold i Ski kommune
Regionalt samarbeid/ partnerskap
Meld. St. 14 ( ) Natur for livet
Verneområder og nasjonalparker.
Utskrift av presentasjonen:

FAKTA om kommunedelplanen som Nore og Uvdal, Sigdal og Rollag har utarbeida i en parallell prosess til verneprosessen for Trillemarka - Rollagsfjell Kommunedelplanen omfatter dekar. Planen inneholder 2 naturreservat, ett på dekar. Kommunedelplanens naturreservat innholder 87 % av de viktigste kjerneområdene Og 91 % av de registrerte rødlisteartene. Kommuneforslaget oppfyller kravet forskere setter til produktiv skog i et ”ekstra stort storområde”. Kommunene har tatt hensyn til skog historisk bruk som er framkommet etter skogforskernes registreringer og konklusjoner. Registrerte og kontrollerte nøkkelbiotoper, kjerneområder og rødlistearter i hele kommunedelplanen – dekar – har automatisk vernestatus. Areal utenfor naturreservatet blir ivaretatt og forvalta etter de strengeste miljøkriterier som gjelder innenfor Levende Skog standarder, Klimatisk verneskog og Miljøregistreringer i skog.

Kommunenes forslag til forskrifter i naturreservatet baserer seg på bruk og vern. Fylkesmannen i Buskerud og Direktoratet for Naturforvaltning støtter i prinsippet disse forskriftene. Naturvernlova foreskriver at det er ønskelig med en parallell planprosess til utredning for vern. Dette har kommunene gjort gjennom dette planarbeidet som følger Plan og Bygningslova. I sitt arbeid med kommunedelplanen har kommunene tatt overordna nasjonale, regionale og lokale hensyn for å ivareta barskogvern og biologisk mangfold. Kommunenes plan er optimalisert i forhold til bruk og vern. Kommunen erkjenner at hytter og veger tar i bruk natur på en slik måte at barskogvern og biologisk mangfold settes under press. Det er ikke planlagt hytteområder i sentrale områder av kommunedelplanen og som vil komme i konflikt med verneformålet.

Kommunenes plan legger opp til sameksistens mellom mennesker – rødlistearter – nøkkelbiotoper – kjerneområder og biologisk mangfold. Politisk har kommunens forslag et demokratisk overskudd og minimale konflikter lokalt og regionalt. Dette gir bærekraft også i forvaltninga av Trillemarka – Rollagsfjell i overskuelig framtid. Kommunedelplanen er innbyggernes plan og området som inngår i planen er vesentlig større enn hva naturvernprosessen har vurdert. Forvaltning av verneverdiene gjøres best av kommunene som har et nært forhold til arealene og bruken av disse. Hvis kommunene gjennom parallell prosess hadde erkjent at et større naturreservat enn det foreslåtte – hadde vært nødvendig for å ivareta verneformålet – så hadde kommune foreslått det.

” det står respekt av den innsats som er lagt ned og de resultater som har kommet fram av planarbeidet. Omfanget av det skogeieraksepterte vernet er etter fylkeskommunens vurdering et godt eksempel på hva en kan oppnå ved samarbeid” sier fylkesrådmann i Buskerud Matz Sandmann i sin saksutredning ” Det omfattende frivillige vernet som er blitt resultat av det lokale arbeidet som er utført, har en stor egenverdi, ikke bare for Trillemarka – Rollag Østfjell, men også for kommende verneprosesser andre steder i landet. USS kan ikke sterkt nok understreke verdien det vil ha å vise dette arbeidet den respekt som ligger i at verneområdet følger grensene som er trukket lokalt” Sitat fra USS – Utmarkskommunenes sammenslutnings høringsuttalelse. Kommunene vil være forvaltningsmyndighet for verneområdet – dette i sammenheng med forvaltning av hele kommunedelplanen. Kommunene ser for seg spesielle kompenserende tiltak i form av næringsfond som kommer næringsutvikling i planområdet spesielt og kommunene generelt til gode. Kommunenes forslag har et sterkt redusert og minimalisert konfliktnivå. Virksomhet som ikke strider mot verneformålet ønsker kommunene skal være tillatt.