Private aktører - veilednings- og kompetansebehov

Presentasjon om: "Private aktører - veilednings- og kompetansebehov"— Utskrift av presentasjonen:

1 Private aktører - veilednings- og kompetansebehov
Sigrid Lerud Fagansvarlig plan Gran kommune

2 Plan- og bygningslovens § 12-3: «Reguleringsplan skal utarbeides av fagkyndige.»
Det er et krav om at reguleringsplaner skal utarbeides av fagkyndige for å sikre en kvalitativ standard på planene. Kravet er knyttet til utarbeiding av private planer. Kommunene skal etter § 3–2 ha tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse for utarbeiding av egne planforslag.

3 Hva er fagkyndig? Ingen entydig definisjon finnes.
Antatt at dokumentert erfaring og/eller utdannelse som arkitekt, landskapsarkitekt, planlegger eller ingeniør er tilstrekkelig. Frivillig godkjenningsordning ved neste lovendring? Vanskelig å avvise små, lokale aktører, selv om noen erfaringsmessig ikke leverer godt nok og kommunen får ekstraarbeid.

4 Planbeskrivelse § 4.2: «Alle forslag til planer etter loven skal ved offentlig ettersyn ha en planbeskrivelse som beskriver planens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til rammer og retningslinjer som gjelder for området.» Planbeskrivelsen skal være så fyldig og presis at det er mulig å få et dekkende bilde av hensynene bak planen. Den må også vise hva planen vil medføre for berørte parter, interesser og hensyn. Det er dette som ligger i uttrykket «virkninger». Det er opp til planmyndighetene å vurdere om planbeskrivelsen er dekkende. Mangler ved planbeskrivelsen vil kunne være en saksbehandlingsfeil. Når det er krav om konsekvensutredning, skal denne være en del av planbeskrivelsen. Planbeskrivelsen er et viktig verktøy i saksbehandlingen når planen er vedtatt.

5 Problemstilling Å gjøre gode analyser krever oversikt og erfaring.
Har ikke den som utarbeider planen god nok kompetanse innenfor spesialfelt, må det engasjeres underkonsulenter. Eks: Støyberegninger, trafikkberegninger, geoteknikk, naturmiljø Å belyse alle virkninger av en plan sånn at alle berørte forstår planen, krever god skriftlig framstillingsevne og tar tid. Oppdragsgiver vil ha jobben gjort med minst mulig utgifter og nye oppdrag er verre å få, hvis kostnadene blir høye. Tidligere var ikke planbeskrivelsen lovpålagt. Ikke oppdatert kunnskap om lovendringer og nye krav.

6 Plankart: § 12-5 – Arealformål i reguleringsplan
Uttømmende liste over tillatte arealformål. Arealplaner skal være i riktig digitalt format for å kunne legges inn i kommunens digitale planregister. Kommunen må sjekke om planer har den rette tekniske kvalitet. Planene må kodes i den til enhver tid gjeldene Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon- (SOSI-) standard for plan. Kapittel 3 i kartforskriften om fremstilling av arealplan, sier: Arealplan skal framstilles med arealbruksformål og hensynssoner slik de framgår av vedlegg I og II til denne forskriften.

7 Problemstilling: Ikke samsvar mellom pdf og SOSI-fil (tekst forsvinner, etc) Slurv i tegning eller kontroll (tidspress?) Ikke god nok support hos programvareleverandør? Ikke forståelse for kommunens plikt til å føre et korrekt planregister? Usikre grenser Tomteinndeling gjort uten innmåling Veger er ikke prosjektert før inntegning Skråninger og fyllinger er ikke tegnet inn.

8 Reguleringsbestemmelser § 12-7: En uttømmende liste over hva det kan gis bestemmelser om.
Entydige bestemmelser SKAL – ikke bør Hjemlet i loven Samsvar med kart og beskrivelse. Begrunnes i planbeskrivelsen Forståelig språk

9 Problemstilling: Oppdragsgiver ønsker «åpne» bestemmelser, som gir en mest mulig fleksibel plan. Nye oppdrag er vanskelig å få, hvis man gir faglige råd på tvers av oppdragsgivers ønsker? Manglende samsvar mellom kart, beskrivelse og bestemmelser. For dårlig korrektur. Klipp og lim brukt ukritisk Manglende utsjekk på om bestemmelsen har hjemmel i lov.

10 ROS-analyse: §4-3 Planmyndigheten har en plikt til å påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for et planområde. Analysen er et viktig grunnlag for planarbeidet. Risiko- og sårbarhetsanalyse er et generelt krav. For de planer som omfattes av et særskilt krav til konsekvensutredning, jf. § 4–2 andre ledd, vil risiko- og sårbarhetsanalysen som hovedregel inngå som en del av de utredninger som skal gjennomføres i denne sammenhengen. Opplegget for arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysen må da tas inn i planprogrammet. Plikten til å få utført en slik analyse vil som hovedregel ligge på forslagsstilleren for planen.

11 Problemstilling: Blir ofte glemt, fordi dette er et «nytt» krav. (2008) Manglende kunnskap om metodikk. Funn i ROS-analysen påvirker ikke utformingen av planen.

12 Hva kan kommunen gjøre? Gode veiledninger på hjemmesida.
Gode rutiner for veiledning på oppstartsmøte. Krav om oppmåling og sikre grenser før reguleringsplanarbeid kan startes. Krav om godkjent SOSI-fil før behandling før offentlig ettersyn. Kreve at kommunens maler for planbeskrivelse, bestemmelser og ROS-analyse benyttes. Gode rutiner for kontroll av innsendt materiale (og nok ressurser)