Eldreomsorgens ABC Introduksjon Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Fakta og utfordringer Ca 70 000 personer med demens i Norge i dag 9 000 – 10 000 rammes hvert år 300 000 personer er berørt 1 500 under 65 år – like mange udiagnostiserte Flere eldre med minoritetsetnisk bakgrunn 80 % beboere i sykehjem har en demens sykdom Ca 35 000 bor i eget hjem |

Fakta og utfordringer forts. Antallet personer med demens vil fordobles i 2040 40,7 % over 90 år utvikler demens Kostnader demensomsorg ca 14 mrd i 1995 – 18 mrd i 2020 Mye tyder på at dette er for lavt

Demensplan Sentralt i alle dokumentene er kompetanseheving Stortingsmelding 25 (2005-2006): Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitetsutvikling og kompetanseheving Bedre samhandling og medisinsk oppfølging Aktiv omsorg Partnerskap med familie og lokalsamfunn Demensplan 2015 ”Den gode dagen” Langsiktig strategi og resultatmål 2015 ”De viktigste grepene i en langsiktig kvalitetsforbedring av tjenester til personer med demens og deres pårørende vil være: Investering i kompetanse Tilrettelegging av boliger og bygningsmasse Utbygging av dagtilbud Forskning og utvikling Glemsk men ikke glemt: Konkretiserer! Annbefaler Demensomsorgens ABC og Eldreomsorgens ABC Sentralt i alle dokumentene er kompetanseheving

ABC historikk Arbeidet med ABC’ en startet som et prosjekt under Utviklingsprogram om alderspsykiatri (1992-1995) Alderspsykiatriens ABC Utviklet i ”Grünerløkka prosjektet ” Psykiatrisk sykepleier Kirsti Veidahl Solheim

Historikk forts. Geriatri Nasjonalt Geriatriprogram (1994-1999) Så de gode erfaringene med Alderspsykiatriens ABC, og ønsket fordypning i Geriatri. Spesialsykepleier Vigdis Drivdal Berentsen engasjert som forfatter

Historikk forts. Revisjon av Grunnmur og Reisverk permene startet 2001 revidert oppdatert utvidet Navnet endret til Eldreomsorgens ABC Vigdis Drivdal Berentsen (spesialsykepleier MSc) har hatt hovedansvaret for arbeidet

Målgruppe Alle yrkesgrupper med direkte pasient/bruker kontakt; Hjemmehjelpere og pleiemedhjelpere Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere Aktivitører Sykepleiere, ergo- og fysioterapeuter Vernepleiere Andre

Målsetting Å sette i gang prosesser som resulterer i kompetanseheving i demensomsorgen. Hovedhensikten er å: motiverer for økt læring øke evnen til egenaktivitet øke evnen til selvrefleksjon gi øvelse i å drøfte faglige spørsmål i gruppe øke tverrfaglig samarbeid. gi øvelse i skriftlig framstilling faktakunnskap.

De tre hovedelementene i studieprogrammet er: Studiegruppene Studiematerialet Seminarene

Innhold i Eldreomsorgens ABC To basispermer Grunnmuren Reisverket Tre likestilte ”Loft” Geriatri Demens Funksjonshemning og aldring

Grunnmur Personlighet og utvikling Mestring, forsvar Følelseslivet Brukerveiledning Studieteknikker og studie-grupper Kommunikasjon Aldringsprosessen Ernæring Hygiene Personlighet og utvikling Mestring, forsvar Følelseslivet Anatomi og fysiologi Holdninger og etikk

Reisverk Aktuelle lover Personalet og miljøet Samarbeid og omsorg for pårørende Validering Reminisens Realitetsorientering Transaksjonsanalyse Arbeidsmetoder del 1, 2 og 3 Legemiddelbruk del 1 og 2 Overgrep. Stress og kriser Godt liv i eldre år

Geriatri Kreft, årsaker og behandling Infeksjonssykdommer De vanligste kreftsykdommene Ved livets slutt Infeksjonssykdommer Hjerte-karsykdommer Hjerneslag Opptrening etter hjerneslag Sykd. i luftveiene Sykd. i ledd, muskler og skjelett Fordøyelsessykdommer Sykd. i urinveiene Hormonsykdommer Nevrologiske sykd. Sykd. i syns- og hørselsorganene

Demens Pårørende Demens og Alzheimers sykdom Aktiviteter Måltidene som aktivitet Musikk bevegelse og avspenning Godt bomiljø Organisering av tilbud Demens og Alzheimers sykdom Ulike demenssykd. Utredning Yngre personer med demens Demens hos personer med utviklingshemning Demens og sansetap Atferdsendringer ved demens Behandlingstiltak ved demens Etiske utfordringer

Funksjonshemning og aldring Aldring ved funksjonshemning Utfordringer ved å eldes Livsløpsperspektivet Barrierer i miljøet, tilpasning og tilrettelegging Redusert syn og hørsel Lese- skrive og matematikkvansker Cerebral parese Seinskader etter polio Revmatiske lidelser Multippel Sklerose

Studiegruppene Gruppeprosessen drivkraften i opplæringsmodellen Grunntanken ved gruppearbeid er at medlemmene både kan hjelpe seg selv og hverandre ved å Dele følelser med hverandre ved Sammenlikne holdninger og erfaringer Utveksle ideer, forslag og løsninger Utvikle personlige forhold seg imellom. ”Det blir således ikke bare logisk, men også en viktig prinsipperklæring , at man fremhever den overordnede betydningen av gruppeprosessen som hovedressurs i gruppearbeidet.” (Ken Heap 1999)

Studiegruppene Selvdrevne studiegrupper Deltakerne skal styre gruppa selv uten hjelp utenfra Alle medlemmene i gruppen er likeverdige alle har noe viktig å bidra med alle må bli sett hørt og akseptert Ingen grupper er like, og det er ikke et mål at de skal arbeide likt. Hver gruppe må finne sin plattform: Søren Kierkegaard prinsippet: ”at man , når det i sandhed skal lykkes at føre et menneske hen til et bestemt sted -først og fremst må passe på at finne ham der; hvor han er, og begynne der.” Noen tanker utfra Kirsti Solheim sin hovedide når hun lansert opplegget Alderspsykiatriens ABC

Studiegruppene Kontrakt for samhandling Bruke god tid innledningsvis på gruppeprosessen, og å finne ut hvordan vi vil arbeide sammen Nedfelle de viktigste områdene for samhandling i gruppa skriftlig Forpliktelse overfor hverandre Lederskap-fraværsgrunner-normer for diskusjonene- møtetidspunkt – i arbeidstid /fritid – i overgang mellom dag-kveldsvakt, lengde på gruppesamvær, sosial forhold-nye medlemmer- hvis noe skjærer seg m.v.

Studiegruppene ”Coctailmetoden” Ideell gruppestørrelse 6 – 8 deltakere Sette sammen gruppene på tvers av arbeidsgrupper og profesjoner Blanding av ansatte med ulik yrkesbakgrunn gir mangfold av erfaring og spennende læringsmuligheter

Studiegruppene Sette sammen gruppene på tvers av arbeidsplasser øker forståelsen for hverandres arbeidssituasjon og gir muligheter for bedre samarbeid Får bedre belyst problemstillinger og en bredere diskusjon når perspektiver fra for eksempel hjemmesituasjon og institusjon trekkes inn gjør det enklere å organisere studiegruppene

Studiegruppene DIALOGEN i gruppa viktigst! Samspillet i gruppa gir rom for undring, ved at man tar seg tid til å stoppe , stille spørsmål og reflektere sammen. Det er dialogen, deling av erfaringer og refleksjoner ut fra temaene i heftene, som gruppemedlemmene opplever som det viktigste. Får et fora for faglig vekst!

Studiegruppene Viktige faktorer for å lykkes med gruppene: god kontrakt ”følge med person” kontakt person i kommunen fagledere som følger med og etterspør kunnskaper rettferdig fordeling arbeidstid/fritid – likhet for alle gruppene

Studiematerialet Fagstoffet er skrevet av leger, psykologer, sykepleiere, ergoterapeuter og vernepleier; alle med videreutdanning innen fagfeltet og med lang klinisk praksis Fagstoffet inneholder tallrike kasuistikker, problemstillinger og arbeidsoppgaver som deltakerne vil kjenne igjen fra egen hverdag. Dette sikrer at studiematerialet er faglig oppdatert og virkelighetsnært Tidsbruk: ca. et år pr. perm

Demensomsorgens ABC som lydbøker Studiematerialet er tilrettelagt for personer som er leseuvante, eller som har lese- og skrivevansker

Seminarene Et oppstartsseminar Deretter fagseminarer hvert ½ år Erfaringsutveksling Motivering for videre arbeid Faglig påfyll

Studiebevis 80% frammøte

Studiebevis Minimumskrav for å få studiebevis Utstedes på grunnlag av den enkelte deltakers fremmøte og beregnes ut fra de gitte kriterier Minimumskrav for å få studiebevis Lengde pr gruppesamling til faglig innhold skal være minimum 1 1/2 time Antall gruppesamlinger skal være minimum en samling per hefte Ved fullført studieperm leveres riktig utfylt fremmøteskjema til kommunens kontaktperson som kontrollerer og videresender skjemaet Studiebevis sendes samlet tilbake til kommunens kontaktperson for distribusjon til studiedeltakerne

Hva kan Eldreomsorgens- og Demensomsorgens ABC brukes til? Realkompetansevurdering Klinisk fagstige/ klinisk spesialist Helsefagarbeider med ABC til fagbrev På min CV

Nøkkelfaktorer for å lykkes: At en bruker god tid på gruppeprosessen At gruppene er satt sammen på tvers av faggrupper. Ulike arbeidsplasser representert i gruppene Ledelsen sentralt stiller seg bak opplegget. Deltakerne opplever anerkjennelse fra nærmeste leder, - kunnskap etterspørres. Kontaktperson.