Vilkår for læring i kommunene – En kartlegging av 4 arbeidsfelt Pleie og omsorg 1.

Presentasjon om: "Vilkår for læring i kommunene – En kartlegging av 4 arbeidsfelt Pleie og omsorg 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vilkår for læring i kommunene – En kartlegging av 4 arbeidsfelt Pleie og omsorg 1

2 Hvordan har vi undersøkt?  Tre spørreundersøkelser: 1.Spørreundersøkelse blant sektorledere i de fire sektorene (til sammen 200) 2.Spørreundersøkelse blant virksomhetsledere ved sykehjem, barnehager og skoler/andre kommunale etater (til sammen 162). 3.Spørreundersøkelse blant tillitsvalgte i Fagforbundet – hovedtillitsvalgte, seksjonsledere og plasstillitsvalgte (til sammen 1860)  Caseundersøkelse Dybdeintervjuer med ledere, ansatte og tillitsvalgte ved arbeidsplasser i tre kommuner innenfor hver sektor. 2

3 Bakgrunn og problemstillinger  Økonomer har beregnet at behovet for ufaglærte vil minke: behov for 100 000 færre arbeidstakere med kun obligatorisk utdanning i 2025 enn i 2004. Problemstillinger:  Hvor mye og hvordan er det tilrettelagt for læring for ansatte i kommunene med grunnskole eller videregående opplæring?  Hvilke former for læring på er vellykkede? Hvilke forhold hemmer og fremmer læring for disse gruppene?  Hvordan bidrar Fagforbundet tilretteleggingen for læring for ansatte i kommunene? 3

4 Pleie og omsorg – fakta og utfordringer  123 010 årsverk innenfor pleie- og omsorg i 2012. ca 1/3 av årsverk fylles av ansatte uten formell kompetanse.  Utfordringer med å rekruttere nok folk med rett kompetanse. Særlig behov for helsefagarbeidere, sykepleiere og vernepleiere. + videreutdanningen innen demensomsorg og psykisk helse.  Helgeproblem: Utfordring med å bemanne helger med nok kompetanse. 4

5 Hvem får - hvem får ikke delta i læringstiltak i pleie og omsorg?  Vår undersøkelse tyder ikke på at de med fagbrev får delta i færre læringstiltak enn dem med høyskoleutdanning (ikke Matteuseffekt)  Midler til kompetanseheving brukes stort sett på virksomhetsnivå (ikke sentralt i kommunen) 5

6 Tre former for læring  Formell læring skjer i det formelle utdanningssystemet, på videregående (fagbrev), fagskole eller høyskole/universitet  Ikke-formell læring (heretter kalt kurs) først og fremst kursdeltakelse  Uformell læring læring i det daglige arbeidet. Også andre former, som hospitering. 6

7 Formell kvalifisering - andel kommuner som tilbyr ulike ordninger. 7

8 Kurs – alle får – men ikke vikarer? 8

9 Uformell læring- «kollegalæring» 9

10 Kollegalæring – en viktig arena?  Alle intervjuede i case beskriver at det er lett å spørre kollegaer og ledere om råd. «Nei, jeg føler ikke at jeg går glipp av kurs og lærer mindre. Jeg lærer av kollegaer, av det å være i jobben. Jeg lærer veldig nye av kollegaene faktisk» (Ansatt som holder på med fagbrev). Noen plasser er kollegalæringen systematisert: «Hver fredag har vi etisk refleksjon hvor man finner et case. Det går på rundgang hvem som legger frem problemstillingene» (Leder ved sykehjem) 10

11 Hvilke type læringstiltak er mest nyttig? (ledere) 11

12 Hvilke utbytte mener de tillitsvalgte at ansatte og arbeidsplassen har av læringsdeltakelse? 12

13 Lønnsdilemmaer?  «Det som er så synd er at ufaglærte tjener omtrent like godt som faglærte. Så lenge lønnsstigen på ufaglærte går parallelt med faglærte er ikke motivasjonen så stor. Det hadde vært annerledes om lønnsstigen til de ufaglærte hadde sluttet der lønnsstigen til de faglærte begynte. Men jeg har jo damer som er femti år, av de ufaglærte, og de tjener mer enn de nyutdannede. Man har for lite igjen for å ta seg utdannelse» (Leder ved sykehjem). 13

14 Tillitsvalgtes mening om hvilke forhold som motiverer til å delta i læring i pleie og omsorg 14

15 Formal- eller realkompetanse? En umulig spagat, eller kan Fagforbundet stå støtt på begge bein?  Framskrivinger tyder på at formalkompetanse blir enda viktigere for å lykkes på arbeidsmarkedet.  Undersøkelsene våre viser at også realkompetanse oppleves som svært nyttig i kommunene, både av ledere og ansatte. Men det gir lite utbytte i lønn, eller karrieremuligheter.  Kan Fagforbundet gjøre mer for å fremme begge former for kompetanse og få dem til å virke sammen?  Gjøre Stipendordning og andre støtteordninger enda mer kjent ?  Oppfordre medlemmer til å delta enda mer?  Utvikle ordninger som demper frykt for eksamen og skriftlighet (veiledning, organisere slik at flere kan delta sammen)  Videreutvikle systemer for realkompetansevurdering– og belønning!  Mer? 15