INFORMASJON OM ELDREOMSORGENS ABC

Presentasjon om: "INFORMASJON OM ELDREOMSORGENS ABC"— Utskrift av presentasjonen:

1 INFORMASJON OM ELDREOMSORGENS ABC 16.04.15.
Ved Kristin Aas Nordin Fag- og administrativ koordinator/ Spesialsykepleier Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling.

2 Visjon SESAM: Samhandling for eldres helse og livskvalitet.
Forskning Fagutvikling Formidling

3 ELDREOMSORGENS ABC Litt historikk Fra alderspsykiatriens ABC til Eldreomsorgens ABC Ca har til nå gjennomført ABC opplæring Dette studiematerieller er bygd opp på samme måten som Alderspsykiatriens ABC (1997). Psykiatrisk sykepleier Kirsti Veidahl Solheim hadde ideen til ABC-modellen, og var hovedforfatter til Alderspsykiatriens ABC (1997) og senere Eldreomsorgens ABC sammen med spesialsykepleier Vigdis Drivdal Berentsen. Det var beregnet til bruk i grupper sammensatt av ulike personalgrupper av ansatte fra ulike arbeidsplasser i kommunehelsetjenesten. Psykiatrisk sykepleier Kirsti Veidahl Solheim hadde ideen til studiemodellen, og hun skrev selv de fleste temaheftene. Studiemateriellet ble prøvd ut og evaluert av 850 personer. Tilbakemeldingene var entydige. Heftene var lettleste og inneholdt mange eksempler som gjorde det lett å gjenkjenne fra egen praksis. Både eksemplene, spørsmålene til ettertanke og diskusjon, og arbeidsoppgavene ble ansett som meget nyttige. På bakgrunn av de positive erfaringene, var det naturlig å bruke samme modellen da materialet skulle revideres og utvides fra å handle om alderspsykiatri til å gjelde hele bredden av eldreomsorgen. Etter utvidelsen fikk studiemateriellet navnet Eldreomsorgens ABC. Hovedforfattere var psykiatrisk sykepleier Kirsti Veidahl Solheim og spesialsykepleier Vigdis Drivdal Berentsen, men mange andre forfattere har også gitt sine bidrag ved å skrive temahefter innen sine spesialfelt. Å utvikle et studiemateriell som Eldreomsorgens ABC er en lang prosess og mange mennesker er involvert. Når materiellet er ferdig har mange deltatt som forfattere og enda flere har lest igjennom materiellet under veis og gitt råd og veiledning. Ikke minst har tilbakemeldinger og synspunkter fra studiegruppedeltakere fra hele landet vært av stor betydning for det ferdige produktet. Studiemateriellet i Eldreomsorgens ABC ble bygd opp som et hus, med Grunnmur, Reisverk og Loft. Grunnmuren og Reisverket inneholder basiskunnskapen i studiemodellen, mens Loftene med studiehefter innen Alderspsykiatri, Geriatri og Demens inneholder temahefter innen disse spesialfeltene. Eldreomsorg, geriatri, alderspsykiatri og demens er fagområder som ikke står stille. Forskning og erfaringer bringer stadig ny kunnskap, som må innarbeides i læremateriell. Det er en målsetting for Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse at studieheftene jevnlig skal revideres og oppdateres i takt med den faglige utviklingen på områdene. Denne revisjonen har slått sammen de to basispermene som utgjorde Grunnmur og Reisverk til en basisperm som kalles «Eldreomsorgens ABC – Aldring og omsorg».

4 ABC-modellen ELDREOMSORGENS ABC Miljø-behandling Geriatri
Funksjons-hemming og aldring Psykiske lidelser i eldre år Demens Demens-omsorgens ABC perm 2 Eldreomsorgens ABC – aldring og omsorg ny november 2014 Miljøbehandling ny 2013? Funksjonshemming og aldring ny 2013? Psykiske lidelser i eldre år kommer 2015 Geriatri revideres og kommer 2015/2016 Eldreomsorgens ABC Aldring og omsorg Demens-omsorgens ABC perm 1

5 En bedriftsintern opplæringsmodell kommunehelsetjenesten
ELDREOMSORGENS ABC Aldring og omsorg En bedriftsintern opplæringsmodell for kommunehelsetjenesten

6 MÅLSETTING ELDREOMSORGENS ABC
Eldreomsorgens ABC er en helhetlig læringspakke hvor hovedmålsettingen er å: sette i gang en utviklingsprosess hos den enkelte deltaker, og på arbeidsplassen En enkelte deltaker skal tilegne seg faktakunnskap inne fagområdene i studiematerialet Utvikle god kontakt mellom: «Hode, Hender og Hjerte» en helhetlig læringspakke som henvender seg til både de som har lite, men og til de som har mer kompetanse. Samtidig skal materiellet være godt forankret i praksis. å sette i gang en utviklingsprosess hos den enkelte deltaker, og på arbeidsplassen til deltakerne. Prosessen skal gi læringslyst og kunnskapstørste. Forhåpentligvis vil den enkelte etter gjennomført studieopplegg, ta ansvar for å fortsette egen læringsprosess. Temaene i studiemateriellet skal motivere for økt læring, samtidig som både stoffet og gruppeprosessen stimulerer til personlig vekst. Læring er en livslang prosess. I denne opplæringsmodellen er gruppeprosessen selve drivkraften i denne prosessen. er: at den enkelte deltaker skal tilegne seg faktakunnskap innen de fagområdene Eldreomsorgens ABC representerer, og at kunnskapen blir så integrert at den kan omsettes til praksis. Det vil si at den enkelte pleier utvikler god kontakt mellom: ”Hode, Hender og Hjerte”!

7 ELDREOMSORGENS ABC Målgruppe Ansatte i kommunens helse- og omsorgstjeneste som på en eller annen måte har pasientkontakt Det kan være: Hjemmehjelpere og pleiemedhjelpere Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere Aktivitører Sykepleiere, ergo- og fysioterapeuter Vernepleiere Andre

8 Tre hovedelementer i studieprogrammet
ELDREOMSORGENS ABC Tre hovedelementer i studieprogrammet Studiegruppene Studiematerialet Seminarene Det kan være: Hjemmehjelpere og pleiemedhjelpere Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsefagarbeidere Aktivitører Sykepleiere, ergo- og fysioterapeuter Vernepleiere Andre

9 Studiegruppene Selvdrevne Tverrfaglig sammensatte
ELDREOMSORGENS ABC Studiegruppene Selvdrevne Tverrfaglig sammensatte Sammensatt på tvers av arbeidsplasser Ideelt 6 – 8 deltakere pr gruppe ”Kontrakt” for samhandling ”Spleiselag” med arbeidstid/fritid DIALOGEN og gruppeprosessen i gruppa det viktigste! Selvdrevne Arbeidsmetoden i opplæringsmodellen er selvdrevne arbeidsgrupper. Med selvdrevne arbeidsgrupper mener vi at deltakerne selv skal styre gruppen sin uten hjelp av andre. Tverrfaglig sammensatt, på tvers av arbeidsplasser Hver studiegruppe er satt sammen av personell med ulik bakgrunn både når det gjelder utdanning og erfaring. Det gir spennende læringsmuligheter. Det kan være både ufaglærte, hjelpepleiere/omsorgsarbeidere/helsefagarbeidere, sykepleiere, aktivitører, vernepleiere, fysio- og ergoterapeuter og lignende i hver gruppe. Det er også gunstig med ansatte fra ulike arbeidsplasser i gruppen. For det første gjør det det lettere å organisere flere studiegrupper om mange arbeidsplasser er representert i hver studiegruppe. For det andre kan det øke forståelsen for hverandres arbeidssituasjon, og det kan bedre samarbeidet. Ideelt 6-8 deltakere En vanlig oppfatning er at grupper som skal fungere godt ikke bør være for store, men heller ikke for små. Små grupper er sårbare for fravær. Fra seks til åtte personer i en gruppe er gunstig. kontrakt Gruppen skal lage en skriftlig avtale, en kontrakt, om hvordan gruppen skal fungere. Dette er den første og svært viktige oppgaven gruppen har. Kontrakten gjelder kun for de som deltar i gruppen. Hver studiegruppe må derfor lage sin egen kontrakt. Bruk god tid på dette. Les gjennom følgende punkter og diskuter i gruppen hva som er viktig å ta med i kontrakten. «Spleiselag» med arbeidstid/fritid De fleste kommunene som har brukt studiematerialet har gitt gruppedeltakerne mulighet til å ta halvparten av tiden som går til gruppearbeidet i arbeidstiden, mens den andre halvparten går av fritiden. Dette virker fornuftig, da de fleste som tar utdanning i arbeidstiden også må bruke av fritiden sin. Det er gruppen i samarbeid med ledelsen som blir enige om hvor ofte de skal ha møter. De fleste velger å møtes hver 14. dag, hver 3. uke eller en gang i måneden. Dersom dere møtes hver 14. dag, trenger man 1 ½ time til møtet, mens om man møtes hver 3. uke kan 2 timer være passe møtetid. Ved månedlige møter kan det være man trenger noe mer tid. Erfaringer viser at gruppemøtene vanligvis blir lagt til vaktskiftet midt på dagen eller på kveldstid. Mange velger å ha gruppemøtene p et rolig rom på avdelingen, mens andre har møter hjemme hos gruppedeltakerne på omgang. Gruppeprosessen - DIALOGEN Gruppeprosessen er drivkraften i opplæringsmodellen. Tilbakemeldinger viser at deltakerne opplever seg sett, hørt og bekreftet, uavhengig av faglig bakgrunn. Gjennom arbeid i studiegruppene vil den enkelte deltaker utvikle evnene til å ta valg, prioritere og ikke minst begrunne. Arbeidet i gruppene krever både organisering, godt lederskap og at alle deltakere tar selvstendig ansvar for at gruppen skal fungere. For å unngå at deltakerne får dårlig samvittighet fordi de deltar i gruppen er det viktig at holdningen fra ledelsen og fra ansatte som ikke deltar i grupper, er støttende, oppmuntrende og aksepterende.

10 Studiegruppene Det er viktig for deltakerne å:
ELDREOMSORGENS ABC Studiegruppene Det er viktig for deltakerne å: eie sitt eget studiemateriale være motivert og få hjelp til å opprettholde motivasjonen over tid oppleve anerkjennelse fra ledelsen for deltakelsen

11 Studiematerialet Tidsbruk: ca. et år pr. perm
ELDREOMSORGENS ABC Studiematerialet Fagstoffet er skrevet av fagpersoner innen fagfeltet med lang klinisk praksis Fagstoffet inneholder tallrike eksempler, problemstillinger og arbeidsoppgaver som deltakerne vil kjenne igjen fra egen hverdag Dette sikrer at studiematerialet er faglig oppdatert og virkelighetsnært Tidsbruk: ca. et år pr. perm

12 Studiematerialet Innhold Brukerveiledning og læring. Omsorg Etikk
ELDREOMSORGENS ABC Studiematerialet Innhold Brukerveiledning og læring. Omsorg Etikk Kommunikasjon Noen aktuelle lover Aldringens psykologi. Sosial aldring Biologisk aldring 1 Biologisk aldring 2 Mikrobiologi. Smittevern Ernæring Aktivitet Dokumentasjon Pårørende og nettverk Legemiddelbruk

13 Seminarene Fagseminarer som oppstart til hver ny studieperm
ELDREOMSORGENS ABC Seminarene Fagseminarer som oppstart til hver ny studieperm Erfaringsutveksling Motivering for videre arbeid Faglig påfyll Avslutningsseminar med fokus på veien videre

14 ELDREOMSORGENS ABC Erfaringer Erfaringen viser at ansatte som gjennomfører Eldreomsorgens ABC: Får hevet sin realkompetanse, til beste for brukerne Får økt forståelse for andres arbeidssituasjon Får ofte økt selvtillit og blir motivert for formell utdanning/videreutdanning

15 Hva kan Eldreomsorgens ABC brukes til
Realkompetansevurdering Klinisk fagstige/klinisk spesialist Lokale lønnsforhandlinger Du kan få godkjent deler av, eller hele fag i en læreplan Du får et dokument som du kan bruke som dokumentasjon på det du kan. (kompetansebevis) Du kan oppnå endelig eksamen / fagbrev på kortere tid fordi du trenger kortere/mindre opplæring Realkompetansevurdering er altså et tilbud til ufaglærte på veien til en fagutdanning Ufaglært med lang og variert praksis fra pleie- og omsorg, og som i tillegg har gjennomført Eldreomsorgens ABC vil stå godt rustet ved en realkompetansevurdering for hjelpepleier- eller omsorgsarbeiderfaget Hva er klinisk fagstige? Dokumentasjonssystem som synliggjør relevant teoretisk og praktisk kompetanse opparbeidet gjennom yrkeslivet En rekke fagforeninger innen helse- og sosialtjenesten har utformet krav til kurs, litteratur, praksis, veiledning mv. for godkjenning Det er fagforeningene som gir godkjenning som klinisk spesialist etter visse kriterier og individuell søknad Gjennomført studium med tre permer (Aldring og omsorg + Geriatri/Demens/Alderspsykiatri + Miljøbehandling/) + fagseminar er godkjent som meritterende kurs til klinisk spesialist / klinisk fagstige av: Fagforbundet (hjelpepleier / omsorgsarbeider) med 130 timer Norsk Sykepleierforbund med =120 timer Norsk Ergoterapeutforbund med 130 timer Fellesorganisasjonen FO (vernepleier) med 130 timer Fagforbundet (hjelpepleiere og omsorgsarbeidere): Krav til klinisk spesialist: 5 års yrkeserfaring (min.75 % stilling, ved 50% stilling trenger en 7,5 år) 120 timer veiledet praksis 150 timer teoretisk undervisning Litteraturstudier (2000 s.) og skriftlig arbeid (15-20 s.) Norsk sykepleierforbund (Alternativ 1) Krav til klinisk spesialist i eldreomsorg: 5 års klinisk praksis (100% stilling, ved 50% stilling trenger en 10år.) 150 timer veiledet praksis (både individuell og gruppe) Litteraturstudier (4000 s.) og faglig prosjekt Annet: Lov om helsepersonell (§4) og Yrkesetiske retningslinjer har krav om forsvarlighet i yrkesutøvelsen og å krav om å holde seg faglig oppdatert. For å imøtekomme dette kan Eldreomsorgens ABC være et verdifullt bidrag

16 Nøkkelfaktorer for å lykkes
ELDREOMSORGENS ABC Nøkkelfaktorer for å lykkes Bruker god tid på gruppeprosessen Tverrfaglig sammensatte grupper Ulike arbeidsplasser representert i gruppene Ledelsen sentralt stiller seg bak opplegget. Deltakerne opplever anerkjennelse fra nærmeste leder, - kunnskap etterspørres Kontaktperson

17 Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling SUS.
Ta gjerne kontakt med koordinator: Kristin Aas Nordin. Tlf / SE VÅRE NETTSIDER SUS.NO/SESAM