KOMMUNALE REFORMER FOLKESTYRE OG INTERESSEPOLITIKK

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Tilgjengelighet for alle- hvor er utfordringene?
Advertisements

Mulighetenes Oppland Hvilke lovverk bør du som rådsmedlem ha kjennskap til? En kort gjennomgang av de mest sentrale lovene.
Samfunnsutvikling, funksjonshemming, universell utforming og lovverk.
Saman om ein betre kommune
LOs representantskap i Aust -Agder, 4
Professor Harald Baldersheim
START. Debatt for mer mangfold, mer aktivitet og bedre demokrati i Norges største parti..
NÆRINGSVENNLIGE ASKVOLL SEMINAR FOR POLITIKERE 22.APRIL 2013.
Brukermedvirkning i LHL
8 Det politiske systemet i Norge
Lokalsamfunnsforeningen Oslo 24. september 2012 Kommunestrukturen: Kva er problemet? Kva er løysinga? Professor Harald Baldersheim Universitetet i Oslo.
Professor Frank Aarebrot Institutt for sammenlignende politikk Samordningsreformens konsekvenser: Geografi og demokrati Foredrag på Voss
Karmøy brann- og redningsvesen
DEMOKRATI - UENDRET STRUKTUR FORDELER _____ ULEMPER
Pressekonferanse 24. august Lokalpolitikerne er tilliten verdig.
Side 1 Veier videre for 9K Jørund K Nilsen Laholmen 14. mars 2003 Veier videre for 9K.
Demokratisk fornyelse Lokale praktiske erfaringer og mulig implementering i nasjonal politikk. Tone Tellevik Dahl-bydelsutvalgsleder Morten Nordlie-kultur-
Universell Utforming = ÅPEN BY De folkevalgtes rolle i arbeidet med et samfunn for alle.
Er det behov for et regionalt senter for inkludering og mangfold i Møre og Romsdal?
Forventninger til samhandlingsreformens betydning for funksjonshemmede Hva er, hvem har behov for koordinerte tjenester?
Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven – paradigmeskifte for vår interessepolitiske retorikk og metode? SAFO konferansen januar 2009 Gunnar.
POLITIKK.
Møte i Romsdal regionråd, fredag
Kostnadsbesparelser ved sammenslåing av kommuner Audun Langørgen, Rolf Aaberge og Remy Åserud.
Kommuner for folks behov Tid for systemendringer Kommunal- og regionalminister Erna Solberg KS ordførerkonferanse i Oslo
NIFS LOV OM IDRETTSRÅD I ALLE KOMMUNER MED MER ENN TRE IDRETTSLAG SKAL DET VÆRE IDRETTSRÅD FOR IDRETTSLAG SOM ER MEDLEM I NIF. (NIFS LOV § 8) Idrettsrådet.
Kommunale reformer – virkninger og bivirkninger
Kommunesammenslåing og bibliotek Utfordringer og mulighet for bibliotekene i nye, sammenslåtte kommuner v/ nestleder i Norsk bibliotekforening Lars Egeland.
Statssekretær Frank Jenssen 9-k seminar Hankø 11. mars 2004 Modernisering i kommunesektoren 1.Situasjonen – hva er problemet 2.Regjeringens politikk og.
Lokaldemokratisk handlingsrom Strategikonferansen 2010 Inge Johansen, rådgiver, KS Nord-Norge.
Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester NIBR-rapport 2008:27 Elin Kittelsen, Jan Erling Klausen og Erik Nergaard.
Kommunereformen Fellesmøte Styringsgruppen og Referansegruppen v/ordfører Ove Silseth og rådmann Ole Bjørn Moen 1 Eide kommune.
Sak 10/14: Kommunereforma. Bakgrunn for saka Sak 13/14 i representantskapen, Spørsmål til fylkeslaget frå lokallag Manglande politikk på saka(treng.
Idrettsrådets ansvar og rolle
Sosialtjenesten i Bergen
Avdelingsstrukturen i Nord-Trøndelag. Hva har hendt siden 1988 Siden etableringen av Fellesforbundet i 1988 har avdelingsstrukturen vært et sentralt tema.
Statssekretær Frank Jenssen Strukturelle utfordringer for kommunesektoren Innlegg på Styringsdialogkonferansen i Nord-Trøndelag 6. januar 2004.
Lokalkommunedatabasen Konferanse, KS, Oslo 16. februar 2011 Lokaldemokratiet i 82 kommuner - Presentasjon med sideblikk til kommunevalget 2011 Harald Baldersheim.
Barnevernet i Norge - fakta og utfordringer Nina Hjertø Ingebrigtsen, KS tlf: / Anne Jensen, KS
Hvordan kan stat og kommune være brobyggere mellom offentlig sektor og innbyggerne? Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Servicekonferansen 2003.
Pressekonferanse 9. mai 2003 Statsråden St.meld. nr. 31 ( ) Storbymeldingen Om utvikling av storbypolitikk.
Lokalpolitisk handlingsrom Strategikonferansen februar 2010 Gunda Johansen, Hovedstyret KS.
Samhandlingsreforma Samhandling er vedtatt,… vi er igang! Men mykje gjenstår Virkemidlane; verkar dei? Tor Arne Gangsø,
Lom, juni 2006 Personalseminar Sambandet mellom det individuelle og det institusjonelle i forsking og vitskap Har det nokon relevans for AØS? Øyvind Glosvik.
Kommunereform - hva skjer?
Kommunereformen ? Folkemøte 6. mai 2015 Anne-Marie Vikla prosjektdirektør for kommunereformen Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Svaret er kommunesammenslåing Hva var spørsmålet?.
Røyken alene? Eller sammen med en eller flere nabokommuner? Kommunereformen - folkemøter.
Forholdet mellom stat og org. I Norge er det lang tradisjon for at de som blir berørt også skal bli hørt før myndighetene gjør viktige vedtak. De store.
Side Hareid kommune © 2007 Side 1 Treffpunkt Hafast Det nye kommunekartet, kva betyr det for regionen? Ulsteinvik
Ledelse og organisering av høyere utdanning - nasjonale og institusjonelle strategier Evaluering av Kvalitetsreformen Brukerkonferanse Oslo
Kommunereforma Historikk og sentrale føringar! Utfordringar og konsekvensar for Granvin herad Granvin – framtidas trebygd1.
KS si rolle som medlems- og interesse- organisasjon Arbeider for styrking av lokaldemokratiet og best mulige rammevilkår for kommunene Formidling av fakta-
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
FROKOSTMØTE MELLOM NÆRINGSLIVET OG NORDKAPP KOMMUNE Innledning v/ prosessveileder Bente Larssen 12. Februar 2016 Honningsvåg 12. februar 2016.
Samkommune – det beste fra to verdener? Samrådingsmøte i Fjellregionene, Storstuggu, 25. november 2009.
Dialogmøte kommunereform Bakteppe for kommunereformen - Kommunen som tenesteytar.
Kommunereformen i Asker Status og veien videre Kommunestyret 26. april 2016 Ordfører Lene Conradi.
Unge folkevalgte Om rekruttering og frafall blant unge folkevalgte i norsk lokalpolitikk Ved forskere: Frode Berglund og Marte Winsvold NIBR 2005.
Utgreiing av kommunestruktur
Gode styringsgrep og metoder for folkevalgte
Hvem stemmer på hvilke partier?
Inndelingsloven Økonomisjefane.
Gode alene – enda bedre sammen?
Gode styringsgrep og metoder for folkevalgte
utfordringer i en ny region
Kommunereforma – Telemarksforsking sine utgreiingar
Politisk organisering i Sunnfjord kommune
Victor Ebbesvik, KS Vest 27. og 28. februar 2019
KS Folkevalgtprogram Innbyggermedvirkning og samhandling med lokalsamfunnet Kurt Orre.
Utskrift av presentasjonen:

KOMMUNALE REFORMER FOLKESTYRE OG INTERESSEPOLITIKK Disposisjon: Kommune, demokrati, politikk Deltaking i småe og store kommunar Haldningar til kommunen og kommunepolitikk Partias rolle Politisk rekruttering – vonde og gode sirklar Interessepolitikk Utvikling INNLEGG PÅ SAFO KONFERANSEN 24.-25. JANUAR 2015  Audun Offerdal Audun Offerdal 2.10.2014

KOMMUNEN ER EIN DEMOKRATISK OG POLITISK INSTITUSJON FELLESSKAP «VI OG VÅRT» KONFLIKT OG KONSENSUS ALLE ER LIKE KOMPETENTE INGEN TEKNISK KORREKTE LØSNINGER LEKSKJØNN Audun Offerdal 24.1.2015 Audun Offerdal 2.10.2014

Tommy og Tigeren Audun Offerdal 24.1.2015 Audun Offerdal 2.10.2014

VERDIGRUNNLAGET FOR KOMMUNEINSTITUSJONEN KVIFOR HAR VI KOMMUNAR? FRIDOM DELTAKING/DEMOKRATI EFFEKTIVITET - IKKJE KOSTNADSEFFEKTIVITET MEN FORDELINGSEFFEKTIVITET. Audun Offerdal 24.1.2015 Audun Offerdal 2.10.2014

REGJERINGEN HAR FØLGENDE MÅL FOR REFORMEN: GODE OG LIKEVERDIG TJENESTER TIL INNBYGGERNE HELHETLIG OG SAMORDNET SAMFUNNSUTVIKLING BÆREKRAFTIGE OG ØKONOMISK ROBUSTE KOMMUNER STYRKET LOKALDEMOKRATI Meldingsdel i kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S), s.29 Eg leggje vekt på Lokaldemokrati Audun Offerdal 24.1.2015

DELTAKING VIKTIG POLITISKE SAKER HAR IKKJE TEKNISK KORREKTE LØYSINGAR. SAKENE MÅ DERFOR DRØFTAST BÅDE UT FRÅ KVA SOM ER MÅLSETTINGANE OG KORLEIS DEI SKAL REALISERAST BORGARANE VIL HA ULIKT SYN PÅ DETTE BÅDE FORDI DEI HAR ULIKE INTERESSER OG FORDI DEI HAR ULIKE ERFARINGAR. V Valkamp noko meir enn meiningsmåling, Sanner: «Innbyggerundersøkelse ikke bare en rådgivende folkeavstemming» Loven: innbyggerne skal høres. Audun Offerdal 24.1.2015 Audun Offerdal 2.10.2014

DELTAKING I STORE OG SMÅ KOMMUNAR VALINNRETTA DELTAKING: SMÅ KOMMUNAR MEST VALDELTAKING LISTERETTING HATT KOMMUNALE VERV PARTIMEDLEMSKAP VALKAMPEN MEIR LOKAL POLITIKKEN SPEGLAR MEIR DET FOLK MEINAR REPRESENTANTAR I STORE KOMMUNAR MISTER KONTAKTEN MED INNBYGGJARANE Partimedlemskap meir i små pga fleire kommunale verv Småkommunar 19% har eller har hatt verv. 6% samla Kom.rep.: 1967 13523 2011: 10785 Kandidatar: 1999: 85349 2011: 59505 Mindre krav til listene Veljar pr folkevald: 1959 – 103 1979- 156 1999- 169 2011- 225 Audun Offerdal 24.1.2015 Audun Offerdal 2.10.2014

DELTAKING I STORE OG SMÅ KOMMUNAR DELTAKING MELLOM VALA MEIR I SMÅ ENN I STORE KOMMUNAR: PÅVIRKNING AV SAKER KONTAKT MED POLITIKARAR OG ADMINISTRASJON KJENNER LOKALPOLITIKARAR INTERESSE FOR LOKALPOLITIKK LIKT ELLER MEIR I STORE ENN I SMÅ: PROTESTMØTER, DEMONSTRASJONAR, AKSJONAR Audun Offerdal 24.1.2015 Audun Offerdal 2.10.2014

DESS MINDRE KOMMUNEN ER I FOLKETAL DESS MEIR DELTEK INNBYGGJARANE I POLITIKKEN PÅ KOMMUNENIVÅ Larry Rose 2014:»Funnene (fra Denters m.fl.2014) peker entydig i en retning: Det er ingen bevis for påstander om at lokaldemokratiske tilstander blir bedre sett med innbyggernes øyne når kommunestørrelsen øker. Enten har kommunestørrelse ingen (statistisk signifikant)betydning eller effekten er den motsatte: med økende kommunestørrelse avtar måleverdiene for flere indikatorer på lokaldemokrati. Dette gjelder alt fra innbyggernes lokalpolitiske interesse, lokalpolitisk kunnskap og kompetanse, til tillit til de folkevalgte , tilfredshet med lokale tjenester og flere typer politisk deltakere. Prosjektet tar høyde for betydningen av forskjeller i sammensetning av innbyggerne i kommuner av ulik størrelse og for ingen av resultatene er dette utslagsgivende» s. 46-47 Audun Offerdal 24.1.2015 Audun Offerdal 2.10.2014

HALDNING TIL KOMMUNEN STOR TILLIT TIL KOMMUNEN OG KOMMUNEPOLITIKARANE BLANT VELJARANE I ALLE KOMMUNAR ER VELJARANE NØGDE MED TENESTENE. GJENNOMGÅANDE MEIR I SMÅE KOMMUNAR Audun Offerdal 24.1.2015 Audun Offerdal 2.10.2014

PARTIAS ROLLE PARTIA DOMINERER KOMMUNESTYRA PARTIORGANISASJONEN STÅR STERKARE I STORE ENN I SMÅ KOMMUNAR KOMMUNESTYREREPRESENTANTANE ER MEIR PARTILOJALE I STORE ENN I SMÅ KOMMUNAR Partimedlemskap går ned 1980 : 460913 2008: 172359 Partistøtte aukar 2004: 270 mill kr 2012: 403 mill kr tilsvarande 347 mill 2004 kr. Audun Offerdal 24.1.2015 Audun Offerdal 2.10.2014

REKRUTTERING TUNGT FOR PARTIA Å FÅ NOK FOLK TIL Å STILLE TIL VAL. LETTARE I STORE KOMMUNAR MANGE TREKKER SEG ETTER EIN VALPERIODE I KOM.STYRET. MEIR I MINDRE KOMMUNAR VOND SIRKEL? ELLER GOD SIRKEL? Audun Offerdal 24.1.2015 Audun Offerdal 2.10.2014

Den lokale offentligheita fungerer ulikt i store og små kommunar To politiske system Små Kommunar: Deltakande demokrati Stor deltaking Mange kan tenkje seg verv Mange har eller har hatt verv Kommunen er nærare innbyggjarane i små kommunar Store kommunar: Elitedemokrati Partia sterkare Fleire kommunalpolitikarar har politiske ambisjonar Færre representantar trekkjer seg Representantane blir oppfatta å vere dyktigare i store enn i småe kommunar Kven vil tene og tape på kommunesamanslåing? Audun Offerdal 24.1.2015 Audun Offerdal 2.10.2014

REKRUTTERING AV FUNKSJONSHEMMA FUNKSJONSHEMMA ER UNDERREPRESENTERTE I KOMMUNESTYRA. 17% AV VELJARANE MOT 10% I KOMMUNESTYRA KVIFOR? MANGLAR TILRETTELEGGING FOR FUNKSJONSHEMMA I KOMMUNESTYRET (HEIS, PARKERING, RAMPAR, DØROPNARAR ETC) FUNKSJONSHEMMING KREV MEIR AV DEN EINSKILDE BORGAR Audun Offerdal 24.1.2015 Audun Offerdal 2.10.2014

HVOR GODT ELLER DÅRLIG MENER DU AT MYNDIGHETENE IVARETAR DE FØLGENE OPPGAVENE? SIKRE GOD TILGJENGELIGHET FOR FUNKSJONSHEMMEDE: KOMMUNESTØRRELSE: (TAL INNBYGGJARAR) 0-5000 5-20000 20-110000 Over 110000 % God 60 59 58 54 Kjelde: Innbyggerundersøkelsen 2014. Difi. Audun Offerdal 24.1.2015 Audun Offerdal 2.10.2014

HALDNING TIL NAV PROSENT UNDER 5000 5-19999 20-110000 MEIR ENN1100000 TOTAL STOR TILLIT 47 31 32 30 33 N 194 473 554 372 1593 LETT Å FÅ KONTAKT 53 41 36 40 176 415 498 334 1423 TILRETTELEGGING FOR FUNKSJ.H. 90 80 81 71 95 186 150 511 Samla tilfredshet gir same resultat som Stor tillit Audun Offerdal 24.1.2015 Audun Offerdal 2.10.2014

INTERESSEPOLITIKK FUNKSJONSHEMMA: REPRESENTANT FOR SÆRINTERESSER? ALLE ER «SÆRE». DET FINST IKKJE TEKNISK KORREKTE LØYSINGAR PÅ POLITISKE PROBLEM. DERFOR SNAKKAR VI SAMAN OG DRIVE POLITISK ARBEID INTERESSEORGANISASJONANE ER EIN STYRKE FOR MEDLEMANE. DEI FÅR ORGANISASJONSERFARING OG POLITISKE RESSURSAR. Demokrati: Vere med å styre sjøl, men ikkje for nært, Inhabilitet, Audun Offerdal 24.1.2015 Audun Offerdal 2.10.2014

UTVIKLING VED KOMMUNESAMANSLÅING PROFESJONALISERING AV POLITIKARAR FÆRRE POLITIKARAR SOM BRUKAR MEIR TID PÅ POLITIKK AVSTANDEN MELLOM DEI STYRANDE OG INNBYGGJARANE BLIR STØRRE Audun Offerdal 24.1.2015 Audun Offerdal 2.10.2014

EKSPERTUTVALET UTVALET MEINER AT OMFATTANDE KOMMUNESAMANSLÅINGAR VIL KUNNE FØRE TIL (S.125): «LAVERE FORSTÅELSE AV LOKALPOLITIKKEN LAVERE SANNSYNLIGHET FOR AT INNBYGGERNE TAR PÅ SEG POLITISKE VERV TILLITEN TIL LOKALPOLITIKERNE KAN BLI LAVERE FÆRRE FOLKEVALGTE LOKALPOLITIKERE ADMINISTRASJONEN ØKER OG BLIR MER PROFESJONALISERT MAKTEN KAN OPPLEVES Å FORSKYVES FRA POLITISK TIL ADMINISTRATIVT NIVÅ» MEN LIKEVEL(s. 135): «UTVALGETS SAMLEDE VURDERING ER AT ØKT KOMMUNESTØRRELSE VIL KUNNE STYRKE HELLER ENN SVEKKE LOKALDEMOKRATIET, MEN AT MÅTEN LOKALDEMOKRATIET FUNGERER PÅ VIL MÅTTE ENDRES» Audun Offerdal 24.1.2015 Audun Offerdal 2.10.2014

Litteratur Bernt Aardal (red.): Valgdeltakelse og lokaldemokrati, Oslo 2002, Kommuneforlaget Johannes Bergh og Dag Arne Christensen (red.): Et robust lokaldemokrati – lokalvalget i skyggen av 22.juli 2011, Oslo 2013, Abstrakt forlag Jo Saglie (red.): Det nære demokratiet – lokalvalg og lokal deltakelse, Oslo 2009: Abstrakt forlag Harald Baldersheim og Lawrence E. Rose: Hvordan fungerer lokaldemokratiet? Institutt for statsvitenskap, Univ. i Oslo, KS 2011 Audun Offerdal, Kommunalt demokrati og folkestyre i store og små kommunar., Fagbladet Samfunn & økonomi, nr. 1, 2014 Bas Denters m.fl: Size and Local Democracy, Cheltenham, 2014: Edward Elgar Lawrence E. Rose: «Demokratiteori – forvenytningr og virkelighet», i Harald Baldersheim og Lawrence E. Rose, Det kommunale laboratorium, Bergen, 2014, Fagbokforlaget, 3.utgave. Ingrid Guldvik, Ole Petter Askheim og Vegard Johansen: «Political citizenship and local political participation for disabled people», Citizenship Studies, vol.17, no 2, 2013 Ingrid Guldvik og Jon Helge Lesjø: Lutter velvilje, men mye gjenstør. Politisk deltakelse blant mennesker med funskjonsnedsettelser. Rapport 06/2011. Høgskolen i Lillehammer. Audun Offerdal 24.1.2015 Audun Offerdal 2.10.2014