Lederforum for oppvekst og opplæring Havna hotel 31. mai Svein Lie Samhandling på tvers Lederforum for oppvekst og opplæring Havna hotel 31. mai Svein Lie

Samhandlingsreformen Ett begrep, mange tolkninger

Hvorfor Samhandlingsreform? Hva er innholdet? Hva betyr den for Pasientene Ansatte Kommunene Helseforetaket NAV Hvorfor folkehelse?

Hvorfor ? Bærekraft Endret sammensetning av befolkningen Knapphet på helsepersonell Svikt i dagens tilbud Utvikling i folkehelsa Økende gap mellom forventing og tilbud

Framskrivning av aldersgruppene 50-59 år, 60-69 år, 70-79 år og 80-89 år Kilde Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Aldersbæreevne i Norge 2000 - 2050 Kilde: Helse- og Omsorgsdepartementet

Personell

Tilbud, etterspørsel og balanse i arbeidsmarkedet for helse– og sosialpersonell 2007-2030

Import? Verden mangler 4,2 millioner helsearbeidere I gruppen av 47 land med de med største helseprobleme mangler det 2,4 millioner leger, sykepleiere og jordmødre (WHO)

Aktiv import av helsepersonell, - et spørsmål om moral

Sammenhengen med de andre reformene NAV-reformen Pensjonsreformen Samhandlingsreformen

Arbeidsdelingen

Samhandlingsarenaen Sykehjem Hj. sykepl Innleggelse Legevakt Fastlege 8% Bolig Hj. sykepl 840 000 opphold 2 millioner henvisninger Innleggelse 25% Legevakt Ringene viser hvor man kan oppnå de største forbedringene i samhandlingen. Allmennlegen (vaktlegen) må få alternativer til innleggelse i sykehus Flest pasienter blir innlagt av spesialisthelsetjenesten selv og intern organisatoriske tiltak på poliklinikker viser stor forskjell mellom foretakene Det finnes eksempler på prosjekter der kompetanseoverføring og strukturering av utskrivningen av eldre og kronisk syke halverer dødelighet og reinnleggelser, samt reduserer behovet for hjemmetjenester til en tredjedel 37% Fastlege Poliklinikk Øyeblikkelig hjelp Vanlig henvisning 37% Kilde: professor Anders Grimsmo, Norsk senter for elektronisk pasientjournal, NTNU

Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp

Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer B e f o l k n i n g e n Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp

Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Aktør Egen- omsorg Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp

Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Aktør Egen- omsorg Nettverk Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp

Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Aktør Egen- omsorg Nettverk Kommune Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp

Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Aktør Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp

Arbeidsdelingen i helsevesenet Antall individer Fylkesmannen fører tilsyn med at tjenestene oppfyller myndighetskrav Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp

Arbeidsdelingen i helsevesenet Noe svakere innsats fra nettverket ? Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus

Arbeidsdelingen i helsevesenet Kommunen utfører mer krevende behandling som tidligere bare kunne gis på sykehus Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus

Arbeidsdelingen i helsevesenet Resultat av ny kunnskap Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus

Arbeidsdelingen i helsevesenet Demografi, - flere 80+ Økte rettigheter Økt krav til dokumentasjon/tilsynet Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus

Arbeidsdelingen i helsevesenet Økende befolkning over 80 år Bedre metoder og utvidet indikasjon for behandling Økte rettigheter Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus

Arbeidsdelingen i helsevesenet Økte ambisjoner i tjenesten, oftest faglige Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus

Arbeidsdelingen i helsevesenet Hierarki: - mellom yrkesgruppene - mellom diagnosene Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus

Arbeidsdelingen i helsevesenet Dessuten: Spesialiseringens sentraliserende virkning Spesialiseringens teknifiserende virkning

Spesialiseringen: Fra bredde til dybde

Arbeidsdelingen i helsevesenet ”Markedet” har begrenset kunnskap om de kritiske faktorene Øyeblikkelig hjelp Konsekvenser av spesialiseringen Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus

Arbeidsdelingen i helsevesenet Ulike økonomiske rammeforutsetninger for sykehus og kommuner Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus

Strategi for å møte økende krav Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus

Strategi for å møte økende krav Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus

Strategi for å møte økende krav Økt mestring Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus

Strategi for å møte økende krav Økt mestring, ved å øke: : Velferds-/folkehelsenivå Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus

Velferd

Velferds-/helsefremmende faktorer

Velferds-/helsefremmende faktorer Økt velferds-/folkehelsenivå

Velferds-/helsetruende faktorer

Velferds-/helsetruende faktorer Redusert velferds-/folkehelsenivå

Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer Arbeidsledighet Sysselsetting Nivå for velferd/folkehelse Kilde: Child Health Indicators for Europe

Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer Manglende innflytelse og deltakelse Arbeidsledighet Sysselsetting Kunne påvirkeeget liv Nivå for velferd/folkehelse Kilde: Child Health Indicators for Europe

Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer Manglende innflytelse og deltakelse Arbeidsledighet Sysselsetting Kunne påvirke eget liv Sosial isolasjon Sosialt kontakt Nivå for velferd/folkehelse Kilde: Child Health Indicators for Europe

Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer Manglende innflytelse og deltakelse Arbeidsledighet Sysselsetting Kunne påvirke eget liv Sosial isolasjon Sosialt kontakt Økonomisk trygghet Fattigdom Nivå for velferd/folkehelse Kilde: Child Health Indicators for Europe

Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer Manglende innflytelse og deltakelse Arbeidsledighet Sysselsetting Kunne påvirke eget liv Sosial isolasjon Sosialt kontakt Økonomisk trygghet Helsefremmende miljø Fattigdom Skadelige omgivelser Nivå for velferd/folkehelse Kilde: Child Health Indicators for Europe

Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer Manglende innflytelse og deltakelse Arbeidsledighet Sysselsetting Kunne påvirke eget liv Sosial isolasjon Sosialt kontakt Kulturtilbud Økonomisk trygghet Helsefremmende miljø Negativ samfunns- utvikling Fattigdom Skadelige omgivelser Nivå for velferd/folkehelse Kilde: Child Health Indicators for Europe

Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer Manglende innflytelse og deltakelse Arbeidsledighet Sysselsetting Kunne påvirke eget liv Utdanning Frafall i skole/ utdanning Sosial isolasjon Sosialt kontakt Kulturtilbud Økonomisk trygghet Helsefremmende miljø Negativ samfunns- utvikling Fattigdom Skadelige omgivelser Nivå for velferd/folkehelse Kilde: Child Health Indicators for Europe

Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer Manglende innflytelse og deltakelse Arbeidsledighet Sykdom og skade Sysselsetting Kunne påvirke eget liv Helsetjenester Frafall i skole/ utdanning Sosial isolasjon Sosialt kontakt Utdanning Kulturtilbud Økonomisk trygghet Helsefremmende miljø Negativ samfunns- utvikling Fattigdom Skadelige omgivelser Nivå for velferd/folkehelse Kilde: Child Health Indicators for Europe

Velferds-/helsefremmende og -truende faktorer ”VIRKELIGHETEN”

Kunnskapsgrunnlaget: Viktige forhold: Sosiale forskjeller (Wilkinson, Gini-koeffisinten) Foreldre med omsorgsevne

Hovedkrefter i spillet om velferd/folkehelse og helsetjenester Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus

Samhandlingsreformen

Hva er Samhandlingsreformen? Viser vei framover. Gir helsetjenesten ny retning. Forebygge framfor bare å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Flytte tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning

Hva betyr samhandlingsreformen for folk flest? Lettere å få helsehjelp lokalt. Folk skal få bistand til koordinering av behandling og oppfølging. Tilbudet i kommunene vil bli bredere. Oppfølging av personer med kroniske lidelser vil bli bedre. Flere tilbud til dem som ønsker hjelp til å legge om levevaner som kan føre til sykdom, for eksempel å endre kosthold, komme i gang med fysisk aktivitet eller stumpe røyken. Mer oppmerksomhet helsefremmende arbeid i nærmiljøet.

Samhandlingsreformen Ny kommunerolle, økt ansvar Kommune Egen- omsorg Nettverk Sykehus

Samhandlingsreformen Ny kommunerolle, økt ansvar Felles faglige retningslinjer Kommune Egen- omsorg Nettverk BEON Sykehus

Samhandlingsreformen Ny framtidig kommunerolle, økt ansvar Folkehelse Egen- omsorg Nettverk Kommune BEON Sykehus

Samhandlingsreformen Etablering av økonomiske insentiver Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel

Samhandlingsreformen Utvikle spesialisert kompetanse i spesialisthelsetjenesten Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel

Samhandlingsreformen Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel

Samhandlingsreformen Tydeligere pasientrolle Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel

Samhandlingsreformen ? ! ?! Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel

Samhandlingsreformen, Kortversjonen Antall individer Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus Økende krav til kompetanse for å kunne yte hjelp

Virkemidler Rettslige virkemidler Økonomiske virkemidler lover og forskrifter Økonomiske virkemidler økonomisk stimulering Faglige virkemidler faglige mål, f. eks felles behandlingsplaner Organisatorisk virkemidler avtaler og ledelse, IKT

Nye lover, først og fremst: Lov om folkehelsearbeid Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Nye lover Lov om folkehelsearbeid Egen- Nettverk Kommune omsorg Sykehus BEON 20% kommunal andel

Folkehelseloven § 1. Formål       Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.        Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid

Folkehelseloven § 3. Definisjoner I loven her menes med a) folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning b) folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

Folkehelseloven § 4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid      Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.      Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor

Folkehelseloven § 5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen      Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter §§ 20 og 25 b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.     Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller.

Folkehelseloven § 6. Mål og planlegging Oversikten etter § 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven § 10-1

Folkehelseloven § 7. Folkehelsetiltak      Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. § 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom.

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-3: Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse-og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven §5. Helse-og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det.

Nye lover Lov om kommunale helse- og Lov om folkehelsearbeid omsorgstjenester Lov om folkehelsearbeid Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel

Nye lover Lov om kommunale helse- og Lov om folkehelsearbeid omsorgstjenester Lov om folkehelsearbeid Pluss forskrifter og endring/justering av andre lover Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel

Nye lover Lov om kommunale helse- og Lov om folkehelsearbeid omsorgstjenester Lov om folkehelsearbeid Pluss forskrifter og endring/justering av andre lover Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel Politikk Fag

Finansiering Kommunenes økonomiske rammer skal styrkes. En større del av veksten i helsebudsjettene skal komme i kommunene i årene fremover. Bedre samarbeid og arbeidsdeling mellom sykehus. Statlig styring av sykehusene.

Finansiering Statsbudsjettet 2012 5,6 milliarder fra RHFene til kommunene Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel

Finansiering Statsbudsjettet 2012 5,6 milliarder fra RHFene til kommunene 5 milliarder til kommunal medfinansiering 20 % av DRG-summen Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel

Finansiering Statsbudsjettet 2012 5,6 milliarder fra RHFene til kommunene 5 milliarder til kommunal medfinansiering 0,56 milliarder til kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter Kr 4000 per døgn Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel

Finansiering Statsbudsjettet 2012 5,6 milliarder fra RHFene til kommunene 5 milliarder til kommunal medfinansiering 0,56 milliarder til kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter Følgevaluering, legevakt, utd.stillinger ++ Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel

Finansiering Statsbudsjettet 2012 5,6 milliarder fra RHFene til kommunene 5 milliarder til kommunal medfinansiering 0,56 milliarder til kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter Følgevaluering, legevakt, utd.stillinger ++ Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel

Sikrer insentivene samhandling i alle ledd? Kan noen områder miste oppmerksomhet og komme i skyggen?

Faglige virkemidler Felles behandlingsplaner Egen- Nettverk omsorg

Avtalen mellom kommunene og HF - alt skal avtales innen 1. juli Innen 31. januar 2012 Samarbeidsorgan; hvem snakker med hvem Enighet om hvem som har ansvar for hvilke oppgaver Retningslinjer for innleggelse på sykehus Retningslinjer for samarbeid om utskrivingsklare pasienter som trenger kommunale tjenester Omforente beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede Innen 1. juli 2012 Samarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeid Beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp Retningslinjer for kunnskapsoverføring, faglige nettverk og hospitering Samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid Samarbeid om jordmortjenester Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Rutiner for evaluering, tilbakemeldinger og uenighet

Organisatoriske virkemidler Opprette lokalmedisinske sentre Avtale Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel

Organisatoriske virkemidler Kommunalt ansvar for øyeblikkelig hjelp innen 2016 Opprette lokalmedisinske sentre Avtale Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel

Hva betyr Samhandlingsreformen for kommunene? Flere og nye oppgaver – økt kompetansebehov til; utskrivingsklare pasienter, øyeblikkelig hjelp døgntilbud, forskyvning av behandling mot kommunene Styrking av de forebyggende helsetjenestene og folkehelsearbeidet - politisk utfordring til prioritering Økte krav til koordinering og samhandling –avtaler med RHF-ene om en rekke ulike forhold Finansielt medansvar for bruk av spesialisthelsetjenester Krav til systematisk kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid Bidrag til forskning

Takk for oppmerksomheten

Organisatoriske virkemidler Avtale Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel

Truar skilnadene i tilvisingsratar målet om likeverdige helsetenester Truar skilnadene i tilvisingsratar målet om likeverdige helsetenester? O H Førde   H J Breidablik   P Øgar Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 1878-81

Organisatoriske virkemidler Kommunalt ansvar for øyeblikkelig hjelp innen 2016 Opprette lokalmedisinske sentre SPoR Avtale Egen- omsorg Nettverk Kommune Sykehus BEON 20% kommunal andel

Selvopplevd sykdom og forbruk av helsetjeneste White KL, Williams TF and Greenberg BG. The ecology of medical care. N Eng J Med 1961; 265:885-92 1000: utgangspopulasjon 750 angir sykdom eller skade per måned 250 kontakter lege minst en gang per måned 9 innl. i sh per mnd 5 henv. spes per mnd Utdanningshåndbok for almenpraktikere. Steinar Westin 1988 1 innl univ sh per mnd

Lover oppheves når nye kommer Sosialtjenesteloven Lov om folkehelsearbeid Kommunehelsetjenesteloven Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet

Fastlegene Ny forskrift vil ventelig knytte fastlegene tettere inn mot resten av kommunens helse og omsorgstjeneste Fastleger og legevakt avgjør mange innleggelser

Hva betyr Samhandlingsreformen for de ansatte? For de fleste: ingen brå endringer For noen: økte faglige krav For alle: økende krav og forventninger, uavhengig av reformen Kvalitetssikring blir mer og mer viktig

Avtale Samarbeid om psykisk helse og rus skal også avtales!

Noen hovedgrep Det juridiske skillet mellom helse- og omsorgstjenester oppheves Helse- og omsorgsloven en ren tjenestelov (tjenestelov/pliktlov) Kommunens plikter angis mer overordnet og generelt enn dagens lovgivning. Kommunen får et tydeligere overordnet ansvar for helse- og omsorgstjenestene Pasientrettighetsloven endres til Lov om pasient-og brukerrettigheter( pasient- og brukerrettighetsloven) Pasient- og brukerrettigheter samles i pasient- og brukerrettighetsloven (rettighetslov) Forvaltningsloven skal som hovedregel gjelde for kommunens virksomhet I all hovedsak profesjonsnøytralitet. Betyr i praksis: sosialpersonell omfattes av helsepersonellovens krav til forsvarlig yrkesutøvelse

41 lover og ca 60 forskrifter er endret. Krav om brukermedvirkning Tydeligere forsvarlighetskrav og sørge-for ansvar Tydelig plikt til Ø-hjelp Systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient-og brukersikkerhet (§4-2 plikten gjelder enhver som yter helse-og omsorgstjenester) Lovpålagte avtaler Lovpålagt plikt til samarbeid og samhandling Medvirkningsansvar for forskning Helsepersonelloven gjelder for alle som yter tjenester etter loven Fylkesmannen skal være klage- og tilsynsinstans for hele helse- og omsorgsområdet. Klagereglene samles i pasient- og brukerrettighetsloven. Helsetilsynet i fylket forsvinner som instans.

Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten Fylkesmannen i Vestfold blir tilsynsmyndighet i Vestfold for helse- og omsorgstjenesten og med alt helsepersonell og annet personell i fylket som yter helse- og omsorgstjenester blir borte, men fylkeslegen består !

Finansiering Statsbudsjettet 2012 Ikke psykisk helsevern Ikke tverrfaglig spesialisert rusbehandling Ikke tjenester levert av avtalespesialister Ikke polikliniske laboratorie- eller radiologiske tjenester Ikke opphold i private opptreningsinstitusjoner Ikke sykehusopphold som omfatter kirurgiske inngrep Ikke behandling med biologiske legemidler Ikke fødsler Ikke behandling av nyfødte

Avtalen mellom kommunene og HF - todelt løp, første del innen 31 Avtalen mellom kommunene og HF - todelt løp, første del innen 31. januar Samarbeidsorganer og ansvarsfordeling Ansvarsfordeling Retningslinjer for innleggelse i sykehus Retningslinjer for utskrivningsklare pasienter som har behov for kommunale tjenester etter utskrivning Omforente beredskapsplaner