U TDANNING OG FORSKNING AV BETYDNING FOR SAMHANDLINGSREFORMEN Marianne Hedlund, dekan ved Helse- og sosialfag, HiT.

Presentasjon om: "U TDANNING OG FORSKNING AV BETYDNING FOR SAMHANDLINGSREFORMEN Marianne Hedlund, dekan ved Helse- og sosialfag, HiT."— Utskrift av presentasjonen:

1 U TDANNING OG FORSKNING AV BETYDNING FOR SAMHANDLINGSREFORMEN Marianne Hedlund, dekan ved Helse- og sosialfag, HiT

2 E T KORT TILBAKEBLIKK 2

3 N OEN UTFORDRINGER SOM DANNET BAKGRUNN FOR SAMHANDLINGSREFORMEN 3

4 4

5 S AMHANDLINGSREFORM OG FRAMTID I 5

6 S AMHANDLINGSREFORM OG FRAMTID II 6

7 S AMHANDLINGSREFORMENS INTENSJONER • En tjenestereform som viser vei framover • Satse mer på å forebygge framfor bare å reparere helseproblem og skader • Tidlig innsats framfor sen innsats • Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen • Flytte tjenester nærmere der folk bor • Flere oppgaver til kommunene og penger til å utføre dem. • Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok • Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning 7

8 S AMHANDLING OG UTDANNET PERSONER I HELSE OG OMSORG Helse- og omsorgstjenestene er kompetanseintensive virksomheter med stor faglig bredde i personalet. En relativt stor andel ansatte i helse og sosialfag sektoren er uten relevant fagutdanning,(38 % totalt i 2009)  Totalt i de kommunale helse- og omsorgstjenestene av helsefagarbeidere (32 %), sykepleiere (16 %), vernepleiere, leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter, sosionomer, barnevernspedagoger mv. Høyere utdanning må vektlegge mer tverrfaglighet og tverrfaglige aktiviteter. I spesialisthelsetjenesten vil det som nevnt skje en ytterligere spesialisering 8

9 U TDANNING I HELSE OG OMSORG OG SAMHANDLINGSREFORMEN ? Realisering av samhandlingsreformen vil kreve  Innholdet i utdanningene bør speile samhandlingsreformen  Utdanningsprogrammene i helse bør vektlegge kommune- og folkehelseperspektivet  Utdanningsprogrammene bør styrke forløpstenking, bygge samhandlingskompetanse på tvers av profesjonsgrenser, styrke kompetansen om brukermedvirkning, forebygging mv.  Ha høy kvalitet i profesjonsutøvelsen, særlig knyttet til forebygging og kronikerne  Kunne systematisk metodevurdering og kunnskapshåndtering  At utdanningene i helse og omsorg bidrar med relevant forskning og forskningskompetanse 9

10 HS UTDANNINGER OG FORSKNING OG SAMHANDLINGSREFORMEN A. HITs utdanninger i helse og sosialfag HITs utdanninger i helse og sosialfag Eksisterende bachelor utdanning i spl møter samhandlingsreformen bra og det samme gjelder flere videreutdanninger: Helsesøster (forebygging) Aldring og eldre omsorg Demens og psykisk helse hos eldre Psykisk helsearbeid  Mulige endringer : Y-vei utdanning for å utdanne de e mange ufaglærte? Mer ettersp etter spl i kommunene? mer spesialistutdanninger, mer masterutdanning i helse? Samspill og samhandlingutdanninger på tvers av utdanningsprogram? B. Forskning og utvikling Kunnskapssenter for omsorg og kommunene SOF sørSOF sør  Enkeltforskere og grupper på relevant tematikk for reformen: Eldreforskning, Psykisk helse, et utvidet helsebegrep (ernæring og folkehelse, forebygging og rehabilitering), minoritetsproblematikk (Velferdsteknologi) 10