Læring i kollegafellesskapet Unni Vere Midthassel Senter for atferdsforskning Åpen fagdag 16. november 2008.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Læring i organisasjoner - hva er en organisasjon
Advertisements

Samhandling.
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Fra prøving og feiling til
HTML og CSS introduksjon Veiledet selvstudium Webpublisering 10. januar 2008 Monica Strand 1Webpublisering – 10. januar 2008.
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
Use case modellering Kravspesifikasjon
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Håndtering av forskjellighet i organisasjoner
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring i barnehage – Jorun Buli Holmberg 21. september.
Bestått er ikke å forakte!
Fragilt X - Arvid Heiberg,
Hvilken stress utfordringer byr toppidretten på?
Levanger kommune enhet Relasjonelle faktorer i læringsmiljøet Bunntekst 1 Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, U.dir, StåstedsanalysenElevundersøkelsenForeldreundersøkelsenFaktorer.
Oslo kommune Utdanningsetaten Nordberg skole Elevsamtalen/ elevmedvirkning Hanna Berntsen Øybø Stephanie Buadu Sebastian Sommerfeldt Hanne Bender Grønstad.
Vennskap mellom to-treåringer i barnehagen
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Generelle tiltak og forebygging
Prosjekt sterilforsyning Helse Nord
Profesjonsetikk og ansvar. Etisk kodeks. (ACM, IEEE)
Kirsten Ribu HiO Hva slags student er jeg? Kirsten Ribu Samfunnsinformatikk
Arbeidsmiljøloven Helse, miljø og sikkerhet (HMS)
Kirsten Ribu HiO Samfunnsinformatikk – IT i praksis Kirsten Ribu 2008.
Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg
Klasseledelse Grete Sørensen Vaaland og Sigrun K. Ertesvåg
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Cafédialog – elevmedvirkning
Barns læring, voksnes ansvar!
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Tanker om barnehagens læringsmiljø
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006
Professor Thomas Nordahl Lillehammer
Hvordan gjøre skoleundervisningen bedre?
Barne-og familietjenesten desember Levanger kommune, Barne- og familietjenesten, Barnevern desember 2008.
Kartlegging innen Spesialpedagogisk Rådgivning
Oppgaver Hva er hovedforskjellen mellom barnehage- og skoletradisjon?
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
ELEVENS RETT TIL ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ OPPLÆRINGSLOVEN §9A.
Kampen skole Vår visjon:
Skolens verdisyn Elevsyn Lærings- syn Foreldre-samarbeid
Barne-og familietjenesten Levanger kommune, Barne- og familietjenesten 2008.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Nettverk for læring og utvikling Unni Vere Midthassel Senter for atferdsforskning.
Lyshovden Oppveksttun!
Tariffkonferanse NFF Om lønnsoppgjøret 2008 – forhandlingssjef Stein Gjerding Tariffkonferanse i 8. januar 2008.
Kirsten Ribu - HiO Personvern, anonymitet, ytringsfrihet. Kirsten Ribu
Liv M. Lassen, UIO; ISP, Løsningsfokusert rådgivning Liv M. Lassen 2008.
Liv M. Lassen/ Involvering av rådsøker & Rådgivers oppmerksomhet Kommunikativ Verktøy i Rådgivningsprossesen.
Skolevandring.
Veiledning av nyutdannede i videregående skole Noen tanker med utgangspunkt i gruppeveiledning.
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
EKSAMEN I PEL Marthe Gangsø,
Hva er viktig for elevers læring?
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: ”Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Sosial kompetanse og empati. Sosial kompetanse Sosial: forholdet mellom mennesker Kompetanse: dyktighet Sosial kompetanse: evnen til å fungere godt sammen.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
En kvantitativ og kvalitativ analyse av forskjeller og likheter mellom skolene. Rapport av Thomas Nordahl, Sølvi Mausethagen og Anne Kostøl. Høgskolen.
«Elevenes arbeidsmiljølov» Nytt kapittel 9A
Læringsmiljøprosjektet Hva har vi lært og hva har vi oppnådd?
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE PÅ 3.TRINN
Evaluering av «MUSIT Ny IT-arkitektur»
Periodeplan for februar 2019
Tidlig innsats og utfordrende atferd
KLASSELEDELSE Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Læring i kollegafellesskapet Unni Vere Midthassel Senter for atferdsforskning Åpen fagdag 16. november 2008

uvm Senter for atferdsforskning Kollegaer som læringsbase?

uvm Senter for atferdsforskning Individ - organisasjon

uvm Senter for atferdsforskning Organisasjonens kunnskap Felleseie

uvm Senter for atferdsforskning Prosjektets mål Utvikle organisasjonens felleskunnskap om klasse/gruppeledelse gjennom utvikling av en håndbok ved bruk av strukturerte kollegamøter

uvm Senter for atferdsforskning Fellesforståelse av oppgaven 2. Hva skal den enkelte gjøre for å bidra til læring i teamet Læring i team/grupper

uvm Senter for atferdsforskning Trygghet og prestasjoner i team/gruppe Opplevd trygghet Teamets lærings atferd Edmondson 1999 i Farr et al Teamets prestasjon

uvm Senter for atferdsforskning Læringshindrende atferd i grupper Groupthink Defensive rutiner Late som du forstår

uvm Senter for atferdsforskning Faste grupper med leder 13 møter 12 hovedemner Møtetid 2t hver gang Fast møteform Kollegamøtenes struktur

uvm Senter for atferdsforskning Arbeidsmetodikk Individuell tid Dialog Diskusjon

uvm Senter for atferdsforskning Eksempel ”Den voksne er modell for barnas oppførsel” Dette betyr: Konkrete, nyttige erfaringer om hvordan du kan være en Positiv voksenmodell for barns oppførsel i barnehage og skole:

uvm Senter for atferdsforskning Tydelig leder Relasjoner Faglig tilrettelegging Kontroll/ oppfølging Samarbeid voksne V-B B-B TPO Flyt Tilpass fysisk miljø Regler, rutiner Forutsigbarhet Evaluering Reaksjoner Foreldre kontakt V-V Innhold: Klasse / gruppeledelse

uvm Senter for atferdsforskning Arbeidsgangen videre Gruppenes arbeid leveres til en redaksjon Redaksjonen foreslår tekst til håndboka De ansatte får reagere på forslaget Når boka er ferdig, skriver rektor/styrer forord

uvm Senter for atferdsforskning Forskningsspørsmål Hvordan opplevde lærere/førskolelærere sine læringsmuligheter i kollegagruppene? Intervju med seks førskolelærere fra tre barnehager Intervju med fem lærere fra tre skoler Datagrunnlag

uvm Senter for atferdsforskning Områder av interesse Arbeidsmetodikken Klima Læringsutbytte

uvm Senter for atferdsforskning Resultat: Intervjupersonenes opplevelse av arbeidsmetodikken Positivt: Individuell tid godt for å samle tankene Bidro til å holde fokus Ingen får dominere Skaper forutsigbarhet Negativt: Omstendelig Å måtte bidra kunne oppleves som et press

uvm Senter for atferdsforskning Resultat: Intervjupersonenes opplevelse av klimaet i gruppa Preget av åpenhet og trygghet Humor i gruppa Leder viktig ”Vi har ikke vært mye uenige. Det er vel derfor det går så greit. Vi har jo forskjellig perspektiv og forskjellige meninger, men vi er ikke uenige”

uvm Senter for atferdsforskning Resultat: Intervjupersonenes opplevelse av læringsutbytte Konkrete ideer Bekreftelse på det du gjør Stille spørsmål ved eget arbeid Nye og litt annerledes tanker

uvm Senter for atferdsforskning Håndboka er ferdig – hva så?

uvm Senter for atferdsforskning