Foredrag / informasjonsarbeid Hvem, hva, hvordan?

Foredragsholderen Hvem er foredragsholderen? En kunnskapsbringer En representant for Norsk Epilepsiforbund Er det greit å bruke egne erfaringer? Personlige erfaringer bra som eksempler. Egne meninger og holdninger gjør det for ”privat” = Foredrag er ikke for å få utløp for egne behov. Foredragsholderen må ha bearbeidet egen situasjon

Foredragsholderen Hva er våre hovedbudskap? ”Bredden” innen epilepsi Individuell tilnærming Kunnskap og mestringsfokus gir best livskvalitet! Hva med medisinske spørsmål? Vi vet å leve med epilepsi, men er ikke fagpersoner Det er lov å ikke vite svaret

Norsk Epilepsiforbund kunnskap, mestring og livskvalitet 22 47 66 00 www.epilepsi.no

Epilepsi?

Hva er et epileptisk anfall? Et uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen (Midlertidig forstyrrelse av hjernesignaler)

Hva er epilepsi? Resultat av tilbakevendende funksjonsforstyrrelse i en gruppe nerveceller = Økt risiko for å få epileptiske anfall

KAN MAN FÅ ANFALL UTEN Å HA EPILEPSI? Akutte symptomatiske anfall Ca. 8 % av befolkningen får ett enkeltstående anfall i løpet av livet F.eks. i forbindelse med: Hodetraumer Infeksjoner Svangerskapsforgiftning/graviditet Feberkramper

KAN MAN HA EN AKTIV EPILEPSI UTEN Å FÅ ANFALL? Subklinisk aktivitet Mulige konsekvenser: Manglende oppmerksomhet Tretthet Atferdsproblemer CSWS Subklinisk epileptisk aktivitet under søvn

Hvor mange har epilepsi? Ca 1 % av befolkningen Omtrent 45 000 personer i Norge Den vanligste nevrologiske sykdommen

Hvordan stilles diagnosen? Tilbakevendende, uprovoserte anfall Påvise at årsaken til anfallene sitter i hjernen (F.eks. med EEG, MR) Utelukker differensialdiagnoser Diabetes Demens Hjertefeil Feil i saltballansen i kroppen PNES

Årsaker

Prognose Ca 70 % får anfallskontroll med behandling Ca 30 % må leve resten av livet med anfall Ca 5 % har pleie og tilsynsbehov som følge av sin epilepsi

Epilepsianfall - To hovedtyper Fokale anfall Generaliserte anfall Starter over hele hjernen samtidig Starter i ett bestemt område i hjernen Utformingen av anfallet avhenger av hvor i hjernen anfallet starter

Fokale anfall Hyppigst forekommende anfall Fokale anfall med og uten nedsatt bevissthet Kan generaliseres, da oftest et GTK-anfall

Det epileptiske fokus Anfallenes utforming og lengde avhenger av hvor det epileptiske fokus er

FOKALT ANFALL GENERALISERING Epileptisk aktivitet som starter i en avgrenset del av hjernen Epileptisk aktivitet spres til begge hjernehalvdeler Utvikler seg til et generalisert anfall Noen anfall som er fokale kan videreutvikles til et generalisert anfall, da oftest et GTK anfall. Dette kalles generalisering. De fokale anfallene med bevart bevissthet man har i forkant kan også kalles ”aura”, dette kan være nyttig da personen som har anfallet kan få tid til å sette seg ned, eller gi beskjed om at et anfall er på gang.

Fokale anfall Med Bevart Bevissthet Forstyrrelser innenfor et begrenset område Rykninger i kroppsdel, kvalme, rar smak, synsopplevelser Kortvarige

Fokale anfall Med Nedsatt Bevissthet Redusert bevissthet Tendens til automatismer - gjentar ord, smatter, plukker på klærne, går planløst omkring, kler av seg

Førstehjelp ved Fokale Anfall Ta tiden Beskytt personen Ikke hold fast Ring 113 ved anfall over 20 min varighet

Generaliserte anfall Absencer Myoklonier Atoniske Toniske Kloniske Tonisk-kloniske

Absencer Bevissthet svekket Varighet fra 5 til 30 sekunder Uten forvarsel Starter ofte i tidlig førskole- eller tidlig skolealder

Myoklone anfall Bevart bevissthet Kortvarige rykk i armer eller skuldre, av og til også i beina Hyppigst etter oppvåkning Ofte i serier

Generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK) TONISK FASE MED BEVISSTLØSHET OG TILSTIVNING - pustestopp - blekhet som går over i blåfarge (cyanose) - store pupiller - puls, blodtrykk og blæretrykk øker - varer ca 10- 20 sekunder KLONISK FASE MED LENGRE RYKNINGER - generelle symmetriske rykninger i begge armer og ben - økte pustebevegelser - rød hudfarge - ofte fråde, leppe-/tungebitt, urinavgang

Førstehjelp ved GTK - krampeanfall

BEHOLD ROEN HOS DEG SELV OG ANDRE

BEHOLD ROEN HOS DEG SELV OG ANDRE

BEHOLD ROEN HOS DEG SELV OG ANDRE

BEHOLD ROEN HOS DEG SELV OG ANDRE

Anfall: 98 % av alle anfall stopper av seg selv Serieanfall: Flere påfølgende anfall med oppvåkning mellom anfallene

Status epilepticus Flere påfølgende anfall uten oppvåkning mellom anfallene Livstruende tilstand Krever sykehusinnleggelse

Hva kan fremkalle anfall? Individuelt Utbredte anfallsfremkallere er: - Søvnmangel - Stress - Blinkende lys - Lavt blodsukker - Hyperventilering - Menstruasjon - Andre sykdomstilstander

Er det mulig å leve et Godt liv med epilepsi? Risikoen for anfallsrelaterte uhell er relativt lav (1%) Selvstendighet og mestringsopplevelser bør tilstrebes så langt det er mulig De psykososiale problemene er for mange den største utfordringen for mennesker med epilepsi

Husk Som foredragsholder representerer du Norsk Epilepsiforbund. Personlige erfaringer er greit, men ikke formidle egne holdninger. Vi er ikke fagpersoner. Kunnskap – mestring og livskvalitet