Helsesøstertilbud på skolen Diabetes Epilepsi

Presentasjon om: "Helsesøstertilbud på skolen Diabetes Epilepsi"— Utskrift av presentasjonen:

1 Helsesøstertilbud på skolen Diabetes Epilepsi
Planleggingsdag Jåttå v/ helsesøster Aslaug Sandanger og Oddbjørg Salte

2 Ny nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten fra helsedirektoratet 2017

3 Skolehelsetjenesten Skolehelsetjenesten gir råd og veiledning om det som har med helse å gjøre. Ved behov kan vi henvise videre til lege, PPT eller andre instanser/ samarbeidspartnere (ikke til Bup)

4 Skolehelsetjenesten Psykisk helse og seksuell helse
Vi tar graviditetstester, klamydiatester og kan skrive ut resept på eksempelvis p-piller og p-stav. Time hos helsesøster regnes som dokumentert fravær og teller ikke med i fraværsgrensen på 10%.

5 HELSESØSTER ER PÅ SKOLEN tirsdag, onsdag, torsdag 8. 30-14
HELSESØSTER ER PÅ SKOLEN tirsdag, onsdag, torsdag Annenhver mandag: deltar på samarbeidsmøte, kan være med på møter med sosialrådgiver/ lærere/ kontor på HFU 1 mandag i måneden avd Hinna «drop-in» eller etter avtale Oddbjørg Salte (man, tirs, ons) mob e-post Aslaug Sandanger (tors) mob e-post: (Obs: ikke send sensitive personopplysninger på sms/e-post)

6 Helsestasjon for ungdom i Stavanger Nytorget 1 (v/metropolis, petrikirken) Tirsdag, onsdag og torsdag kl 11 – 17 16-20 år (eller vgs) «Drop in» eller Timebest (lege) Gratis Taushetsplikt 8 helsesøstre 3 leger Vakttlf helsesøster (hverdager kl 8-15)

7 Nyttige lenker for ungdom
Alarmtelefonen for Barn og unge ung.no Helsestasjon for ungdom Helsestasjonen på Facebook

8 Fokale og generaliserte anfall.
Epilepsi Fokale og generaliserte anfall.

9 Ulike type anfall Generaliserte anfall ; Vanligst er tonisk-kloniske anfall, absenser og myoklonier. Fokale ; 1. Fokale anfall med bevart bevissthet 2. svekket bevissthet 3.GTK med fokal start Epilepsi er en samlebetegnelse på ulike tilstander som medfører tilbakevendende epilepsianfall. Det finnes en rekke forskjellige årsaker til epilepsi, og mange forskjellige typer anfall.

10 Årsaker :

11 Utfordringer - Psykososiale/psykiske utfordringer - utfordringer knyttet til sosial omgang, redusert selvtillit, utrygghet, depresjon og angst. - Kognitive utfordringer - for eksempel hukommelsesvansker og læringsvansker - Tretthet/utmattelse - redusert kapasitet - Fysiske utfordringer - motoriske utfordringer, eller smerter i muskler og ledd som følge av anfall

12 Symptomer Mange forbinder epilepsi med krampeanfall, men dette gjelder kun et mindretall (30 prosent). Andre kan merke anfallene som for eksempel en rykning i en hånd, rar følelse i benet, underlig smak, lukt eller sug i magen. Alle mennesker kan i prinsippet få et epileptisk anfall under spesielle påkjenninger eller ved visse sykdommer. Personer med epilepsi har en lavere anfallsterskel enn andre, og har derfor tendens til gjentatte anfall.

13 Forskjellige type anfall:
pic=SgEgbKat&j=1

14 Epilepsiformer hos ungdom
Juvenil absensepilepsi Generaliserte tonisk-kloniske anfall ved oppvåkning Juvenil myoklon epilepsi

15 førstehjelpsplakat

16 Viktig Spør ungdommen hva de vil at vi skal vite Hvem skal kontaktes
Telefon Være med på alle aktiviteter – obs bading Spør hvilken behandling de trenger Benevn de personlig med navn ,- ikke hun/han med epilepsi Har egne vesker med medisiner/evt prosedyre Behold roen Respekter ungdommen

17 Behandling av epilepsi
Medisiner- antiepileptika Operasjon Anfallsforebyggende tiltak Ketogen diett Vagusnervestimulator (VNS) Andre opplysninger: SSE Rettigheter Interessegrupper –barn/ungdom og voksne

18 Hvordan hjelpe: Vi foreslår at man ved et epileptisk anfall bør:
Vurdere anfallets alvorlighetsgrad og behov for å ringe 113 Registrere situasjon og tidspunkt for anfallet, og ev. forvarsler Observere endring av bevissthetsnivå, respirasjon og hudfarge, bevegelser (tilstivning, rykninger, sidevridning øyebevegelser, automatismer), lyder, tungebitt, avgang av urin eller avføring, endrede sanseinntrykk, autonome eller psykiske symptomer Registrere varighet av anfallet Vurdere behov for anfallskuperende behandling. Se Behandling av status epilepticus hos voksne og Behandling av status epilepticus hos barn Prøve å forhindre skade Sikre frie luftveier Legge personen i stabilt sideleie når anfallet er over (ved tonisk-klonisk anfall)  Tilstrebe ro og trygghet. Skjerme personen Være til stede til anfallet er over og full bevissthet er gjenvunnet Observere bevissthetsnivå og respirasjon jevnlig dersom anfallet går direkte over i søvn

19 Nyttige lenker _web.pdf endelig-utgave.pdfhttps/

20 DIABETES Info om sykdommene og hva en skal gjøre ved anfall

21 FAKTA OM TYPE 2 personer har diabetes type 2 vanligste Siste årene eksplosiv utvikling i antall tilfeller. Totalt utgjør type personer, i overkant av 4 % av befolkningen. Forekomst: oftest voksne, men i økende grad også hos unge voksne.  Skyldes dels nedsatt insulinproduksjon, dels at insulinet virker for dårlig.  Type 2 kan til en viss grad reguleres og behandles med vekttap, fysisk aktivitet og kosthold, for de fleste vil også medikamentell behandling bli nødvendig. For å utvikle diabetes type 2 må man være arvelig disponert, men overvekt og mangel på fysisk aktivitet er de viktigste triggerfaktorene.

22 Hvordan behandles diabetes?
Regulert kosthold Insulin, blodsukkersenkende tabletter Trening og aktivitet Slutte å røyke. Diabetes fører til økt risiko for hjerte- og karsykdommer, og røyking øker denne risikoen ytterligere. I tillegg reduserer røyking effekten av insulinet, fordi det suges saktere opp.

23 Informasjon om sykdommen
Hvem skal vite om sykdommen? Spesielt viktig ved bruk av insulin Hva hvis eleven får føling? (lavt blodsukker - hypoglykemi) Symptomer på føling er svetting, skjelving, hjertebank, synsforstyrrelser og økt matlyst eller sult. Informasjon/ undervisning av diabetessykepleier?

24 Føling

25

26 FØRSTEHJELP VED FØLING

27 Rettigheter Skolehverdagen med diabetes kan være litt annerledes – men ikke nødvendigvis så mye. I utgangspunktet kan eleven være med på alt, og under eksamener har eleven krav på en 1 time ekstra. Rett til fri fra skolen i forbindelse med kontroller. Kronisk eller langvarig sykdom skal ikke føres som fravær.

28 Gode nettsider for mer info:
Diabetesforbundet.no Helsenorge.no

29 Forskningen Virus – årsaken til diabetes type 1?
Nå gjenstår kun et steg før vi kan fastslå om virus er årsaken til diabetes type 1, konkluderer professor Knut Dahl Jørgensen. I løpet av de siste årene har forskningsgruppen tatt vevsprøver av pasienter med nydiagnostisert diabetes type 1, som har vist at de har hatt en kronisk virusinfeksjon i de insulinproduserende øyene i bukspyttkjertelen ved diagnosetidspunktet. Det neste som står på planen for Dahl-Jørgensen og hans team, er en behandlingsstudie. Personer som nylig har fått diagnosen diabetes type 1 skal få antivirale midler, som har som mål å bevare mest mulig av insulinproduksjonen. Dersom vi i den nye studien nå viser at vi klarer å bevare restproduksjon hos disse pasientene, vil vi kunne si med sikkerhet at det er virus som er årsak til diabetes type 1.