Fest og foredrag for hjertehelse

Presentasjon om: "Fest og foredrag for hjertehelse"— Utskrift av presentasjonen:

1 Fest og foredrag for hjertehelse

2 Kvinner sammen for egen helse
Forebygging av hjerte- og karsykdommer Velkommen til foredrag om kvinner og forebygging av hjerte og karsykdom! Nasjonalforeningen har lenge jobbet med å opplyse om forebygging av hjerte- og karsykdom i Norge. Gjennom forskning og opplysningsarbeid, prøver vi å nå alle, og informere om hvordan hver enkelt kan forebygge eller leve godt med sin hjerte- og karsykdom. Mange former for hjerte- og karsykdom kan forbygges ved hjelp av kosthold og fysisk aktivitet. Nasjonalforeningen gir derfor ut brosjyrer og annet informasjonsmateriell, og har en gratis rådgivningstelefon, Hjertelinjen, for alle med spørsmål om disse sykdommene. I tillegg arbeider vi med praktiske tiltak for økt fysisk aktivitet og røykfrihet. Fokus er rettet mot familier i arbeidet mot bedre helse. Vi tror kvinner er en ressurs med stor innflytelse og mulighet til å legge tilrette for en god livsstil i sine familier. Opplysning og informasjon er viktig. I et hektisk overflodssamfunn, er det å velge riktig og motstå fristelser, kunnskapskrevende. Derfor ønsker Nasjonalforeningen å gjøre informasjon lettforstålig, slik at den enkelt kan deles kvinner imellom, bli en naturlig livsstil og del av hverdagen. Kvinner sammen for egen helse handler om å lære hvordan man ved å velge gode levevaner kan forebygge hjerte- og karsykdom og andre livsstilssykdommer. Kvinner sammen kan være en ressurs. Prosjektet ”Kvinner sammen for egen helse” er finansiert med midler fra Extra- spillet gjennom stiftelsen Helse & Rehabilitering.

3 Hjertet og risikofaktorer
Foredrag del 1 Hjertet og risikofaktorer Velkommen til fest og foredrag! Vi har laget 3 forskjellige foredrag som tar opp de ulike temaene innenfor forebygging av hjerte og karsykdom. I dagens foredrag vil du lære om Hjertet, og hva risikofaktorer for hjerte- og karsykdom er. De neste foredragene vil ta for seg hjertevennlig kosthold, fysisk aktivitet, og hvordan kvinner kan jobbe sammen for å forebygge hjerte- og karsykdom Spør gjerne underveis! En god diskusjon vil skape engasjement om tema!

4 Hjerte- og karsykdom Vanligste årsak til dødsfall frem til fylte 70 år. Arvelige faktorer, livsstil og økt levealder. Nesten 8 av 10 hjerteinfarkt kan forebygges. Det er aldri for sent å leve hjertesunt! 2009: Statistikk viser at hjerte- og karsykdom står for 35% av dødsfall i Norge, og er største årsak til død på verdensbasis. Hyppigst forekomst av dødsfall frem til fylte 70 år. Hjerte- og karsykdom skyldes arvelige faktorer, livsstil og økt levealder. Forskning, viser at hjerte og karsykdommer i stor grad kan forebygges, og dermed hindre videreutvikling av hjertesykdom. Dødeligheten av hjerteinfarkt blitt kraftig redusert siden 70- tallet. Nå ser vi at denne kurven flater ut med ny generasjon med dårligere levevaner. De yngre sitter stille foran TV og PC og spiser ferdigprodusert hurtigmat i store porsjoner. Undersøkelser av barn og unge, gjør forskere bekymret for hvordan kurven skal utvikle seg over tid. Derfor er det viktig at vi sprer informasjon, og lærer barn og unge om gode levevaner fra fødsel. Det som er det fine er at det aldri er for sent å leve hjertesunt! Det skal dere få lære mer om hvordan.

5 Utsatt gruppe: Sør- Asia
Arv : Diabetes Diabetes under svangerskap Hjerte- karsykdom Overvekt I Norge bor det mennesker fra mange forskjellige land, og med ulik bakgrunn. Sammen utgjør vi en enorm ressurs! Etter hvert har vi opparbeidet oss kunnskap om forskjeller og likheter, også helsemessig. Forskning viser at migrasjon har en stor innvirkning på helse. Kultur, tilhørighet, miljø og økonomi sammen med arvelige faktorer, gjør at utgangspunktet for migrerte personer blir annerledes enn de som blir boende i sitt hjemland. Folkegrupper fra det sub- indiske kontinent er et eksempel på hvor forsknings viser nedslående resultat: Diabetes er den største risikofaktoren for denne gruppen. Diabetes mer enn dobler faren for hjerteinfarkt. I tillegg er det stor forekomst av overvekt: 28-31% av Norsk- pakistanere har diabetes: 7% Kvinner i Pakistan har diabetes: (Zahid, 2008). 4 av 5 kvinner fra sør- Asia får svangerskapsdiabetes i Norge. Ca 40 % av norsk- pakistanske kvinner veier for mye, og har formye magefett (FHI, 2005). 70% overvektige av innvandrere fra Sør-Asia totalt (Kumar et al, 2003). Pakistanere i Norge veier mer, og har høyere kolesterolverdier enn de i Pakistan (Zahid, 2008)

6 Migrasjon: forandring og utfordring
Flytting påvirker oss Miljø Kultur Økonomi Arbeid Helse Mat Vi må se på helheten, og forandringene som skjer i verden og med enkeltmennesket for å bedre forstå hva vi kan gjøre for å forhindre sykdom. Samfunnet er i kontinuerlig forandring, og mennesker flytter på seg som følge av dette. Det er mange grunner til flytting fra ett sted til et annet, enten det er fra land til by eller fra et land til et annet. Flytting vil påvirke oss ved å forandre på miljø, kultur, økonomi, arbeid og mat. På sikt vil også helsen bli forandret. Dette ser vi godt på de som flytter til steder med bedre levekår.

7 Migrasjon forandrer: Fysisk aktivitet Sosialt nettverk/settinger
Matvaner Måltidsmønster Sammensetning Inntaket av mat/måltider Tilgjengelighet av mat Migrasjon kan ha en innvirkning på hjerte- og kar fordi vi forandrer livsstil. Mer eller mindre fysisk aktivitet, nye og andre venner som påvirker hverdagslivet. Annerledes sosiale omgivelser og familierelasjoner. Matvanene forandrer seg. Måltider kan bli mer uregelmessig, fokus kan bli på hovedmåltid på kvelden, mer enn på frokost og lunsj. Sammensetningen av mat forandrer seg fordi vi har dårlig tid, og mindre fokus på å lage mat fra bunnen av. Vi har ofte dårligere tid når vi spiser, og spiser mens vi er på farten. Planlegging og tilrettelegging av måltider blir dårligere. Flere måltider er halvlaget eller kjøpt ferdig, og porsjonene er større. Industrilandene har overflod av matvarer, og hurtigmat er populært og tilgjengelig døgnet rundt.

8 Det friske hjertet: Muskel Transporterer blod og avfallsstoffer
slag i minuttet Kan trenes For å forstå hjerte- og karsykdom, trenger man å vite litt om det friske hjertet. Det friske hjertet er en muskel som holder oss i livet, og er på størrelse med en knyttneve. Det ligger midt i brystet, litt mot venstre Hjertet pumper blod til lungene og rundt i kroppen og forsyner kroppen med oksygen og næring. I tillegg transporteres avfall bort. Et friskt normalt hjerte slår jevnt ganger i minuttet livet ut. Fordi det er en muskel, kan den trenes opp. Dette er viktig for at hjertet skal holde seg friskt, og jobbe effektivt og økonomisk.

9 Når hjertet og blodkar blir syke…
Dårligere pumpekraft og transport av blod til viktige organer Fare for hjerteinfarkt og slag Når det gode miljøet i hjerte og blodårene opplever forandringer og blir syke, vil de fungere dårligere, og påvirke hverandre og kroppen negativt. Et eksempel er når fett lagrer seg i blodårene, og hindrer fri flyt av blod til hjertemuskelen. Hjertet slår dårligere fordi det ikke får nok blod til å gjøre jobben sin. Over tid vil hjertet jobbe ekstra hardt og bli utslitt. Tilslutt orker det ikke pumpe ordentlig, og klarer ikke forsyne kroppen med nok friskt blod. Hvis årene til hjertet gått tett, og hindrer all blodtilførsel, vil hjertet ikke klare å pumpe godt nok eller i det hele tatt. Dette kalles et infarkt. Hvis dette skjer i en blodåre i hjernen får man et hjerneslag.

10 Hjerte- og karsykdom som kan forebygges
Hjerteinfarkt Hjerneslag Røykebein Det finnes mange typer med hjerte- og karsykdom, noen er medfødt, noen arvelige, noen utvikler seg over tid som et resultat av arv, alder og/eller dårlig livsstil. Hjerte- og karsykdom kan forsterke hverandre, og inngå som risikofaktorer. Høyt blodtrykk, kolesterol og åreforkalkning kan føre til slag og infarkt. Infarkt kan gi rytme forstyrrelser og hjertesvikt. De vanligste karsykdommene som rammer flest er hjerteinfarkt, angina (hjertekrampe) og hjerneslag. De skyldes alle forkalkning i blodårene, som gjør årene stive, skjøre og tette.. Dette har både med arv og livsstil å gjøre.

11 Vi blir tykkere og tykkere…
(Skjermbildeundersøkelsene , Helseundersøkelser ) Befolkningen i verden blir tykkere og tykkere.. Det er økt andel med fedme i enkelte innvandrergrupper. Overvekt og fedme øker faren for flere livsstilsykdommer som diabetes og hjerte- og karsykdom. Figuren viser hvordan andelen med fedme (Kroppsmasseindeks (KMI/BMI) over 30) øker i aldersgruppen år (menn i blått, kvinner i rødt) Tallene i figuren er basert på data fra Skjermbildeundersøkelsene ( ) og helseundersøkelser i norske fylker fra til Kilder: Skjermbildeundersøkelsene og Helseundersøkelser

12 …men det handler ikke om å være tynn!
Det handler om å ta vare på det fine maskineriet i kroppen Selv om vi blir tykkere, er det å være tynn og mager ikke ensbetydende med å være frisk. Du kan ha høyt blodtrykk og mye fett i blodet selv om du er tynn. Har du noen kilo for mye, men er i aktivitet, er du mindre utsatt for hjerte- og karsykdom enn hvis du er tynn og ikke aktiv i det hele tatt! Røyker du, er du utsatt uansett. Røyking alene forstyrrer så mange prosesser i kroppen. Kroppen vår holdes i gang av mange prosesser, og jobber hardt for å beholde likevekt. Det kan ta lang tid før du merker at du er i faresonen for hjerte- og karsykdom, da alle kroppens maskiner jobber på spreng for at prosessene skal gå som de pleier. Derfor er det viktig at du vet hva du skal gjøre for å unngå at kroppens maskiner jobber for mye og går i stykker.

13 ALLE kan gjøre noe for å unngå eller minske faren for hjerte- og karsykdommer!
Det fine er at alle kan gjøre noe for å minske sin risiko for å bli hjerte- og karsyk, og at det aldri er for sent å leve hjertesunt.

14 Hvorfor får vi hjerte- og karsykdom?
Arv Livsstil Økt levealder Nå har vi snakket mye om hjerte og karsykdom. Det kan ikke gjentas for ofte. Vi vet mye i dag om hvorfor vi får hjerte- og karsykdommer. Gjennom forskning, kan vi sørge for at færre får sykdommen, at flere kan leve bedre og forhindre at det skjer igjen. Behandlingene gjør at flere overlever nå enn før. Samtidig opplever vi at al teknologi gjør oss late, at matbutikkene flommer over av mat, og at vi bruker mer tid på jobb og foran TV enn med matlaging, fysisk aktivitet og sosialt samvær. Vi vet i dag at mange sykdommer kan forhindres ved enkle tiltak, og behandles før sykdommen blir for utbredt. Vi jobber kontinuerlig med å formidle kunnskap om risikofaktorer, de som gjør at faren for å få hjerte- og karsykdom øker.

15 Risikofaktorer hva er det?
Hva er risikofaktorer? Risikofaktorer er en samlebetegnelse på flere tilstander som til sammen utsetter oss for faren av å få hjerte- og karsykdommer. De utsetter kroppen, hjertet og blodårene for slitasje og sykdom over tid. Høyt blodtrykk, høyt kolesterol, høyt blodsukker, overvekt, røyking, for mye alkohol, dårlig kosthold, inaktivitet og arv er alle risikofaktorer. Dette skal man ta alvorlig, og foruten arv, bestrebe å gjøre noe med.

16 Mange risikofaktorer sammen er negativt:
Fett i blodet (kolesterol/ triglyserider) Høyt blodtrykk Høyt blodsukker (diabetes) Inaktivitet Røyking Alkohol En enkelt faktor vil ikke forårsake like stor ødeleggelse over tid. Allikevel ser man at har man en risikofaktor, er sjansen for at du får flere, stor. Hvis det forårsakes av arv, er det lite du kan gjøre for å ta bort det du er født med, men ved å hindre andre risikofaktorer som overvekt og å røyke og ved å være fysisk aktiv og spise sunt, balanserer du faren med arvelighet.

17 Dette kan du gjøre noe med:
Kosthold Inaktivitet Høyt blodtrykk Høyt kolesterol Høyt blodsukker Overvekt Røyking Alder og arv kan vi ikke gjøre noe med. De fleste risikofaktorer vil bedres hvis man jobber for å endre litt på livsstilen sin. Ved å spise sunnere, bevege seg mer, og kanskje gå ned i vekt, minsket faren for å utvikle diabetes og hjerteproblemer. Blodtrykk og kolesterolnivået vil holde seg stabilt. Legen vil hjelpe deg med å følge opp hvis behovet er der. Kanskje må man ha medisiner i tillegg. Vær bevisst på arv og alder , og begynn forebygging så tidlig som mulig. Da er du bedre rustet når aldersforandringer inntrer.

18 Høyt blodtrykk kan unngås
. Blodtrykk er det trykket som hjertet og pulsårene lager for å pumpe blodet rundt i kroppen. Du kan ikke kjenne at du har høyt blodtrykk. Det må måles. Høyt blodtrykk er en alvorlig risikofaktor, men som det finnes gode behandlingsmetoder for. Høyt blodtrykk legger press på blodårene og organer over tid .Faren for hjerte- og hjerne infarkt øker. Blodtrykk kan forbedres ved fysisk aktivitet, bedre kosthold og vektreduksjon. Mange trenger medikamenter for å holde blodtrykket lavere.

19 Fett i blodet: kolesterol
Dårlig kolesterol (LDL): Transporterer fett ut i kroppen: Tetter blodårene Godt kolesterol (HDL): transporterer fett tilbake til lever. Triglyserider ”Fett-transportarbeiderne” i blodet vårt heter kolesterol. Kolesterol transporterer fett rundt i blodet Det finnes både godt kolesterol (HDL), dårlig kolesterol (LDL) og triglyserider. Dårlig kolesterol får vi gjennom maten eller arv. Dette blir transportert ut i kroppen og dumpet der. Vi kaller det LDL, det dårlige kolesterolet, og det lagrer seg og tetter til blodårene over tid. Godt kolesterol tar med fett tilbake til lever hvor det omdannes. Det gode kolesterolet kaller vi HDL, og det rydder opp og holder årene rene Mettet fett er kilde til dårlig kolesterol Umettet fett, fiber og fysisk aktivitet senker det dårlige kolesterolet, og øker det gode. Triglyserider finnes i animalske produkter som melk, bacon, samt olivenolje og maisolje. De gir energi til kroppen, men i for store mengder, påvises det i blodet, og som fett lagret på i og på kroppen. Synlig fett er stort sett triglyserider. Lite dårlig kolesterol og triglyserider og mye godt kolesterol er best!

20 Hjerteinfarkt Hjertemuskelen skades eller dør på grunn av
mangel på blod forsyning og surstoff. Forårsakes oftest av innsnevring av hjertets blodåre og blodpropp, som gir mangel på blodforsyning 15000 rammes av hjerteinfarkt hvert år i Norge, og dør av hjertestans før de kommer til sykehus hvert år. På illustrasjonen ser man at hjertet har tre årer som forsyner hjertemuskulaturen med blod. Hjerte får denne forsyningen når hjerte er i hvile, mellom to slag. Hjerte smerter oppstår derfor ofte når man er i aktivitet, da hjertet trenger mer blod, eller hjertet slår så fort at det ikke rekker å forsyne hjertemuskulaturen godt nok og fort nok. Hjertesmerter er et alvorlig tegn på at blodforsyningen til hjertet ikke er bra nok, og man bør kontakte lege så fort som mulig.

21 TIDEN ER VIKTIG! Hjerteinfarkt! ..for å redde liv!
Tiden er alt når det gjelder det akutt syke hjertet. Hvis hjertet ikke oksygen, tar de bare noen minutter før det ikke orker mer, og dør. Vi kan aldri få sagt ofte nok hvor viktig det er å ringe 113, ambulansen ved mistanke om hjerteinfarkt eller hjertestans. Hvert minutt teller. Ikke ring fastlegen din på dette tidspunktet. Det er ambulansen som kan hjelpe på minuttet.

22 Infarkt oppleves forskjellig:
Smerter Kaldsvette Kvalme og oppkast Tungpusten Det blir ofte beskrevet klassiske symptomer på infarkt, men infarkt kan opptre veldig individuelt. Hver enkelt person kan reagere og oppfatte situasjoner og symptomer forskjellig. De senere årene har man også klart å identifisere at kvinner kan ha andre og mer diffuse symptomer enn menn. Det finnes også beskrevet infarkt som er symptomløse, såkalt stum ischemi. Smerter kan oppleves som press , trykk, og stråling opp i kjeve, ut i armer, hals og ned mot mage og mellom skuldre. Man kan kjenne seg plutselig energiløs, kraftesløs, og diffust uvel uten smerter Hvis et infarkt er så stort at hjertemuskelen ikke får blodtilførsel i det hele tatt, eller kompliseres av en elektrisk forstyrrelse, kan personen faller om og besvimer uten puls. Felles for alle typer symptomer som kan være hjerterelaterte, er at man skal ringe 113 så raskt som mulig. Legg merke til når de opptrer, hvor lenge de varer og hvor smerten sitter. Dette er viktig informasjon for helsepersonell slik at du skal få best mulig råd og rask behandling. Klassiske brystsmerter kan også være helt ufarlige, og ikke hjerterelatert. Dette er det opp til helsepersonell å bedømme. Du skal ikke ta sjanser på at det går greit, eller vente med å ringe! Ring 113 med en gang du mistenker hjerteinfarkt!

23 Her er det nok en illustrasjon av hvor brystsmerter kan sette seg.
Jonas: Mosby's Dictionary of Complementary and Alternative Medicine. (c) 2005, Elsevier. Her er det nok en illustrasjon av hvor brystsmerter kan sette seg.

24 ved brystsmerter og mistanke om infarkt
LÆR FØRSTEHJELP! Overlevelsen av hjerteinfarkt mer en dobles ved tidlig igangsatt og godt utført hjertelunge redning. Ikke vent med å begynne Rop på hjelp Sørg for frie luftveier Ring 113 MED EN GANG ved brystsmerter og mistanke om infarkt TID ER VIKTIG Førstehjelp er viktig å kunne. Flere private aktører tilbyr kurs. Det er en perfekt anledning til å samle en gruppe med kvinner. Førstehjelp redder liv! Overlevelsen etter et hjerteinfarkt blir mer en doblet ved godt utført førstehjelp. Det er viktig å begynne så raskt som mulig, og utføre førstehjelpen så effektivt som mulig. Rop på hjelp, og få folk til å hjelpe deg. Kontakt de stedene som tilbyr førstehjelp, og inviter til et miniseminar en dag. Det er det verdt!

25 Kvinne hjerter ikke helt som andre hjerter!
Kvinner lever lenger enn menn, og vil naturlig ha flere tilfeller med aldersbetinget sykdom. Kvinner har seks ganger så stor fare å dø av hjerte- og karsykdom som å dø av brystkreft. Når det gjelder hjerte, ser vi at kvinner kan oppleve hjerteinfarkt annerledes og i en senere alder enn menn. Menn har 3-4 ganger større risiko for hjertedød enn kvinner frem til fylte 75 år. Kvinner får ”forsinket” infarkt med ca 10 år,og er derfor i gjennomsnitt 10 år eldre enn mennene når de rammes. Kvinner har større risiko for å dø av sitt første hjerteinfarkt enn menn, og flere kvinner enn menn som overlever sitt første hjerteinfarkt vil dø innen et år Vi vet at kvinner lenge er beskyttet av hormoner som østrogen. Etter overgangsalderen er risikoen lik for begge kjønn for å få hjerte- og karsykdom. Andel kvinner (71%) over 70 år som legges inn med hjerteproblemer, er da mye høyere enn menns (47%). Kvinners hjertesykdom blir ofte diagnostisert lenger ut i forløpet enn hos menn Røyking, arv og diabetes er ekstra viktige risikofaktorer hos kvinner Forebygging av sykdom må skje tidlig, og kvinner må tenke på dette allerede under svangerskapet .Det er viktig å starte tidlig med gode levevaner, både for mor og barn. Har man lært seg gode levevaner fra tidlig alder, er det lettere å holde på disse når man blir voksen, og videreføre de til sine omgivelser.

26 Kvinners symptomer Usedvanlig kraftløshet Tretthet Ubehag i brystet
Kortpustet Smerter i skulderblad, rygg og nakke Fordøyelsesproblemer 4 av 10 opplevde ikke brystsmerter! Kvinner kan oppleve et hjerteinfarkt annerledes enn menn. Flere kvinner gjennomgår infarkt uten å vite. Foruten klassiske symptomer som brystsmerter og stråling, kvalme og kaldsvette, kan kvinner oppleve en helt annen symptomrekke. Usedvanlig kraftløshet og tretthet kan lett misoppfattes som hverdagsproblem sammen ed fordøyelsesproblemer, og kan fort pågå over en periode uten at man undersøker dette nærmere Derimot bør man ikke overse ubehag i brystet eller kortpustethet. Smerter i skuldre, nakke og rygg kan også lett oppfattes som muskelplager. Vi vet at fire av ti kvinner ikke opplever brystsmerter. Det er derfor viktig når vi kommer i overgangsalderen, at vi lærer oss å tolke symptomer, og kontakter lege ved mistanke. Ikke vent med å søke medisinsk råd.

27 Hva gjør jeg? Diskuter sammen
Fysisk aktiv Kosthold Vekt Arv Legebesøk Røykeslutt Helse og omsorgsdepartementet anbefaling for å redusere hjerteinfarkt hos kvinner: Røyking bør reduseres. Kostholdet bør inneholde mindre fett, spesielt mindre animalsk fett fra kjøttprodukter, og mer vegetabilsk fett, fiskefett, frukt, grønnsaker og kornprodukter. Fysisk aktivitet i fritiden bør økes. Kvinner med høyest risiko for hjerteinfarkt bør identifiseres gjennom screening. Kvinner med lav sosioøkonomisk status må nås med livsstilsråd og behandling. Spør deg selv: Hvor mye beveger jeg meg hver dag, og hvordan? Hva spiser jeg, når og hvor mye? Hvordan ser magen min ut, hvor mye veier jeg, hva kan jeg gjøre med det? Hva med familien min, er det kjent hjertesykdom eller mye fett i blodet? Hva sa legen sist gang, hva skal jeg forhøre meg om neste gang

28 Legen kan og skal hjelpe deg!
Vær forberedt Bruk god tid Familiesykdom og arv Blodprøve Blodtrykk Vekt og midjemål. Fastlegen din skal følge deg opp når det gjelder helsen din. Ofte opplever man at legen har dårlig tid, eller ikke lytter til det man har å si. Et godt råd er å: Skriv ned det du lurer på FØR du går til legen og vær forberedt Bruk god tid på å forklare det du har forberedt. Fortell om familien din har vært hjertesyke eller har diabetes. Be om blodprøve for kolesterol og blodsukker, ta blodtrykk og midjemål. Legen må forklare deg hva alle prøver og tall betyr for deg. Er jeg i risiko for hjerte- og kar sykdom eller diabetes?

29 Informasjon: Spør: Kontakt: legen helsesøster venner apotek bibliotek
samfunnshus bydel Kontakt: fagforeninger skoler poliklinikker på sykehuset din lokale møteplass Har du spørsmål om helsen din i hverdagen, vil lære mer eller vite hvor du skal henvende deg og hva som finnes av tilbud i ditt nærmiljø? Spør og kontakt nærmiljøet ditt!

30 Forslag til Fest og Foredrag
Kosthold og hjerte- og karsykdom Takk for at dere har vært så engasjerte i temaet om hjertet og karsykdommer. Neste gang dere vil møtes, kan dere snakke om kosthold, og hvordan det vi spiser kan ha en innvirkning på hjertet vårt og resten av kroppen. Det handler ikke om å være tynn, men å ta vare på det fine maskineriet kroppen vår er. Vi må sørge for at den får riktig og nok næring. Sammen kan dere dele erfaringer om hva som er best å spise, og hjelpe hverandre til å huske at det er forskjell på hverdag og fest. Dessuten at vi sammen må hjelpe hverandre til å stå imot alle de fristende tilbudene om ferdig mat, snacks og sjokolade, og hjelpe familien til å få nok mat slik at de ikke blir sultne på søt og fet mat. Det skal være enkelt å spise sunt, så husk alltid å ha frukt og grønnsaker tilgjengelig, bruke grovt mel og brød, skjære bort synlig fett, drikke lett melk, og unngå for mye olje.

31 Forslag til Fest og Foredrag
Fysisk aktivitet og hjerte- og karsykdom Et siste forslag er å lære mer om fysisk aktivitet, og at det viktigste av alt er at vi rører på oss hver dag! Hjerte- og karsykdom kan unngås eller holdes i sjakk hvis man beveger seg hver dag slik at man blir svett og andpusten. Kroppen vår er skapt for å jobbe, ikke sitte stille. Da blir den slien og slapp, og lettere motakelig for sykdom. Kontakt fagavdelingen dersom dere ønsker å lage foredrag om kosthold og fysisk aktivitet, så skal vi hjelpe dere på vei. Lykke til!

32