Opptre behersket og forsøke

Presentasjon om: "Opptre behersket og forsøke"— Utskrift av presentasjonen:

1 Opptre behersket og forsøke
å roe omgivelsene

2 Ta alltid tiden ved et GTK- anfall

3 Kap. 2 - Behandlingsskjema
Alle anfall kan komme i serier serieanfall er gjentatte anfall der barnet kommer til seg selv mellom anfallene det kan være aktuelt å stanse serieanfall med medisiner innhold

4 Kap. 2 - Atferd Man skal også være klar over at underlig atferd kan være uttrykk for epileptisk aktivitet innhold

5 For å gjøre gode observasjoner er det en fordel å kjenne den
Kap. 2 - Tekst For å gjøre gode observasjoner er det en fordel å kjenne den normale anfallsutformingen Se gjerne anfallsfilmer for å lære dette! innhold innhold

6 Kap 2. – Bruk av stesolid Barna bør ha en egen instruks fra lege der det står når og i hvilken dose Stesolid rektal skal gis innhold

7 Kap 2. – Bruk av stesolid Visste du at for hyppig bruk av Stesolid kan skape avhengighet, slik at effekten etter hvert avtar? innhold

8 Kap 2. – Bruk av stesolid Svingende konsentrasjon av medisinene i blodet kan provosere frem nye anfall innhold

9 Kap 2 - Epistatus Et uregistrert preparat til akutt anfallsbehandling.
Gis når Stesolid gir uakseptable bivirkninger. Medikamentet har kort halveringstid og går fort ut av kroppen. innhold

10 Kap 2 - Epistatus Dryppes i munn eller nese.
Effekt i løpet av ca. 5 minutter. innhold

11 Kap 2 – Årsaker status Rask nedtrapping av epilepsimedisiner, utelatt medisin eller brå seponering kan forårsake status epilepticus innhold

12 Hva er Status epilepticus?
Ved status epilepticus får man enten ett langvarig anfall eller gjentatte anfall uten oppvåkning mellom anfallene

13 GTK status GTK-status er en alvorlig tilstand som krever rask medisinsk behandling

14 Å ta medisiner regelmessig kan forebygge status!

15 ID-kort Lurt å ha i lommeboken!

16 Kap. 2 - Anfallsdokumentasjon
Hvordan skal anfall dokumenteres? det er vesentlig å bli enige om den mest hensiktsmessige måten å føre anfallskalender på innhold

17 Kap. 2 - Anfallsdokumentasjon
Hvordan skal anfall dokumenteres? en god kalender avspeiler både anfallstyper, opp- og nedtrapping av medisiner og akutt anfallsbehandling i en egen rubrikk for kommentarer noteres stikkord om dagsform og trivsel innhold

18 Kap. 3 - Behandling og oppfølging
innhold

19 Kap. 3 – Medisinsk behandling
Medisinsk behandling – en balansekunst Kap. 3 – Medisinsk behandling Målet med den medisinske behandlingen er best mulig anfallskontroll med færrest mulige bivirkninger innhold

20 Kap. 3 - Bivirkninger Ved mistanke om en allergisk reaksjon, må det straks tas kontakt med lege innhold

21 Kap. 3 - Bivirkninger Barn kan bli rastløse og hyperaktive av medisiner som vanligvis gir døsighet som bivirkning innhold

22 Ved dosering tre ganger daglig, bør intervallet være åtte timer
Når et medikament doseres to ganger daglig tilstrebes et intervall på tolv timer Ved dosering tre ganger daglig, bør intervallet være åtte timer innhold

23 Hva skal man gjøre dersom ikke medisinen tas til vanlig tid?
Kap. 3 - Uteglemt dose Hva skal man gjøre dersom ikke medisinen tas til vanlig tid? innhold innhold

24 Kap.3 – Uteglemt morgendose
Glemt morgendose som oppdages før lunsj: Gi dosen straks Kveldsdose til vanlig tid Glemt morgendose som oppdages etter lunsj: Gi kun kveldsdose til vanlig tid Glemt kveldsdose som oppdages neste dag: Gi kun vanlig morgendose innhold

25 Ved oppkast: innen 30 minutter etter gitt dose - gi ny dose
mellom 30 minutter til 2 timer etter gitt dose - vanlige tabletter - gi halv dose - ved mikstur - ikke gjenta dosen - depot- eller enterotabletter - dosen gjentas innhold

26 Ved diaré: medisinene taes opp i kroppen - gi derfor vanlig dose
innhold

27 Blodprøvene skal alltid tas medikamentfastende
Kap. 3 - Blodprøver Blodprøvene skal alltid tas medikamentfastende innhold

28 Blodprøver er nødvendige for å finne frem til riktig medisin- dosering
Kap. 3 - Blodprøver Blodprøver er nødvendige for å finne frem til riktig medisin- dosering innhold

29 Har vi ikke felles mål, oppstår det hull!
innhold

30 Kap. 5 - Trapp innhold

31 Ulike behandlingsnivåer ved epilepsi
Kap. 5 - Tekst Ulike behandlingsnivåer ved epilepsi 1. Linje: Primærhelsetjeneste; fastlege, koordinator i ansvarsgruppe, helsesøster 2. Linje: Helseregion; Nevrologisk avdeling, barneavdeling, Spesialisthelsetjeneste med habiliteringstjeneste, offentlig poliklinikker, praktiserende nevrologer og barneleger 3. Linje: Landsfunksjon; Nevrokirurgisk avdeling og Epilepsisenteret - SSE Rikshospitalet innhold

32 Medikamentbehandling
Å finne frem til riktige tabletter og korrekt dose kan være tidkrevende

33 Medikamentbehandling
Mange må bruke medisiner hele livet

34 Blodprøver er nødvendig for å finne frem til riktig medisindosering

35 Du skal ikke ta epilepsimedisiner før du skal ta blodprøve

36 Alle anfall kan komme i serier
Behandlingsskjema Alle anfall kan komme i serier serieanfall er gjentatte anfall der man kommer til seg selv mellom anfallene det kan være aktuelt å stanse serieanfall med medisiner

37 Akutt anfallsbehandling
Stesolid er den vanligste måten å stoppe langvarige anfall evt. serieanfall på

38 Stesolid tilvenning Bruker man Stesolid ofte kan man få en tilvenning, slik at effekten etterhvert avtar

39 Epistatus Et uregistrert preparat som kan gis når Stesolid gir uakseptable bivirkninger. Epistatus har kort halveringstid og går fort ut av kroppen.

40 Best mulig anfallskontroll
Målet er å få best mulig anfallskontroll med færrest mulige bivirkninger

41 Viktig ved medisinbruk
Epilepsimedisiner må tas regelmessig hvis behandlingen skal lykkes

42 Uteglemt dose Hvis en dose blir glemt, er det vanlig å ta tablettene så snart man oppdager forglemmelsen. Hvis man ikke oppdager det før neste dose – ta begge samtidig

43 Uteglemt dose NB! Egne regler for Epinat

44 Bivirkninger Det er viktig å ha en jevn konsentrasjon av legemidler i kroppen. Dersom du glemmer en dose, kan det ta lang tid å oppnå riktig konsentrasjon i blodet. Dette øker risikoen for anfall

45 Ved mistanke om en allergisk reaksjon må du straks ta kontakt med lege
Bivirkninger Alle medikamenter kan ha bivirkninger. Det blir hele tiden en avveining mellom effekt og bivirkninger Ved mistanke om en allergisk reaksjon må du straks ta kontakt med lege

46 Bivirkninger Det er bedre å forebygge enn å behandle. Ta derfor medisinene slik legen har forordnet. Dette gjelder selv om det er lenge siden du har hatt anfall

47 Hva må jeg forberede før neste kontroll?
Huskeliste Oversikt over anfallssituasjonen. Har det vært forandringer fra forrige kontroll? Har noe påvirket anfallssituasjonen? Har jeg tatt medisiner regelmessig? Har jeg noen bivirkninger? Er du jente og trenger prevensjon? Diskuter hva som er mest hensiktsmessig å kombinere med din epilepsimedisin.

48 Kap. 3 – Forberedelse legekontroll
Huskeliste hvordan har anfallsmønsteret vært siden forrige kontroll? hvordan er totalsituasjonen nå, sammenlignet med forrige legekontroll? Er det for eksempel endringer i humør, søvn eller velvære? prøv å ta stilling til om noen anfall er ”til å leve med” innhold

49 Kirurgisk behandling Dersom du ikke får god anfallskontroll med medisiner, kan operasjon være en mulighet

50 Ved operasjon fjernes det anfallsgivende området
Kirurgisk behandling Ved operasjon fjernes det anfallsgivende området Dette kalles for epilepsiens fokusområde Dersom kirurgi skal være aktuelt, må fokusområdet være helt avgrenset

51 Vagusstimulator er en type pacemaker
Det går en ledning fra stimulatoren opp til vagusnerven på halsen Stimulatoren sender svake elektriske impulser i 30 sekunder hvert 5. minutt eller oftere Ved å stimulere denne hjernenerven kan epileptiske anfall forebygges og brytes

52 Casper 18 år “Noen forandringer har det blitt i livet mitt etter at jeg fikk epilepsi, men ikke verre enn at jeg kan leve med det og ha det bra.” Casper 18 år

53 Kap. 3 - Bivirkninger Utviklingshemmede kan bli rastløse og hyperaktive av medisiner som vanligvis gir døsighet som bivirkning innhold

54 Kap. 3 - Bivirkninger Ved mistanke om en allergisk reaksjon, må det straks tas kontakt med lege innhold

55 Kap 2 – Oppdage bivirkninger
Manglende språk kan gjøre det vanskelig å oppdage bivirkninger Interaksjon mellom epilepsimedisin og psykofarmaka er relativt vanlig innhold

56 Kap. 3 - Behandling og oppfølging
innhold

57 Kap. 3 - Bivirkninger Ved mistanke om en allergisk reaksjon, må det straks tas kontakt med lege innhold

58 Ved oppkast: innen 30 minutter etter gitt dose - gi ny dose
mellom 30 minutter til 2 timer etter gitt dose - vanlige tabletter - gi halv dose - ved mikstur - ikke gjenta dosen - depot- eller enterotabletter - dosen gjentas innhold

59 Ved diaré: medisinene taes opp i kroppen - gi derfor vanlig dose
innhold

60 Ketogen diett Består av mat med ca 90% fett, svært lite karbohydrater og proteiner Når kroppen forbrenner fett i stedet for karbohydrater produseres ketogenlegemer. Det kan gi anfallsreduksjon. Dietten er streng og det kreves nøyaktig oppfølging innhold