VEILEDNING – BEGREPER, MODELLER, TEORIER Kaare Skagen Höyskolen i Oslo

Disposisjon(1) Samfunnsbakgrunn for veiledningsekspansjonen Veiledningsbegrepet

Disposisjon(2) Kunnskapsbegrepet Teorier og modeller Veiledning i didaktisk lys

Samfunnstrender Veiledningsekspansjonen Selvrealisering Sakrale tema av “ytterste viktighet” Terapeutisk virksomhet Norsk veiledningstradisjon Veiledningsskoler

Veiledning på ny sosial basis Terapiekspansjon Selvrealiseringen Terapeutisk innflytelse i skolen Læreren som veileder

Veiledningsbegrepet(1) Samlebegrep Bredt eller smalt begrep? Samtalefokus eller allsidig tilnærmimg?

Veiledningsbegrepet(2) Elementer i veiledningen: Veilederens rolleforståelse Innholdet i veiledningen Veiledningsstrategiene rammene

Veiledningsbegrepet(3) Veiledning er kontekstfölsom Økningen i faglitteraturen Veiledning, undervisning og instruksjon

Veiledningsbegrepet(4) direkte planlegge følge opp lede oppdra bestemme gi råd evaluere sertifisere indirekte lytte vise fortelle om, støtte vise tillit, positiv tilbakemelding samarbeid

Veiledningsforløp Yrkesutdannelse/profesjonsutdannelse Karriereveiledning Klasseromsveiledning Kollegaveiledning

Veilederens rolleforståelse(1) Hvilke krav kan jeg stille til meg selv? Hvor langt rekker veilederens ansvar? Hva er min veiledningsstrategi?

Veilederens rolleforståelse(2) Hvilke krav kan jeg stille til den jeg veileder? Er våre felles profesjonelle standarder kjent?

Veiledningslitteraturen Nye teorier og modeller Arven fra 70 årene Enten -eller- tenkning Samfunnsutviklingen

Hva er en modell? Forenklet fremstilling av veiledning En modell skal hjelp på forståelsen En modell skal ikke bestemme

KRITTERIER FOR Å VURDERE TEORIER OG MODELLER Hvilke klassikere bygger de på? Hvilket lærings- og kunnskapssyn? I hvilken grad forskningsbasert? Direkte eller indirekte?? Egnet for hvilke kontekster?

HANDLING OG REFLEKSJONSMODELLEN (1) Klientsentrert terapi Veiledning av universitetslærere Overføring av autoritet Reaksjon på behaviourismen Nei til demonstrasjonsundervisning

HANDLING OG REFLEKSJONSMODELLEN (2) Kritikk av praksis og teori i veiledning i 1960årene Kameloneffekten Vekk med fagmakten

HANDLING OG REFLEKSJONSMODELLEN (3) H/r-modellens teoretiske inspirasjon: 1) internasjonal pedagogikk 2) klientsentrert psykoterapi 3) kritikk av pedagogikken

HANDLING OG REFLEKSJONSMODELLEN (4) Fra felles kriterier til den enkeltes praksisteori Autoritet ut av pedagogikken Fra handling til refleksjon Utvidet kunnskapsbegrep Praktisk yrkesteori Nei til evaluering

HANDLING OG REFLEKSJONSMODELLEN (5) Tilbakeholdende veilederrolle Arven fra universitetskonteksten Fortelle om, ikke vise

Kritikk av h/r modellen (1) H/R-modellen som kunnskapsregime Evalueringens elendighet Ikke felles standarder Veilederen som kommentator

Kritikk av h/r-modellen (2) Handling og refleksjon modellen Eldorado for modell – læring i landet Kritikk mot øvingslæreres styring Kritikk mot kameloneffekt

COACHING (1) Begrepet coach Fra ferdighetstrening til snakk Indre beherskelse, ytre beherskelse Avslappet selvfølgelighet trening

COACHING (2) Gallweys grunnlag for coaching: 1) ”det indre tennisspillet” 2) refleksjon, observasjon, samtale og ferdigheter i en enhet 3) å fortelle om og å vise

COACHING (3) Prinsipper for optimal ytelse: 1) ikke prøve for hardt 2) kroppen mestrer ferdighetene 3) den indre dialogen må mestres

COACHING (4) Gallweys læringsbegrep: 1) avlæring av feilaktige læringsmåter først 2) skille mellom å registrere og å vurdere 3) utvikle følelse for den gode prestasjonen 4) ”positiv tenkning” er ikke gunstig

COACHING (5) Gallweys metoder: 1) vise en god prestasjon 2) etterligne den gode prestasjonen 3) visualisere den gode prestasjonen 4) altså demonstrasjon, observasjon, visualisering, etterligning og korreksjon

COACHING (6) I dag er coaching særlig aktuell i ledelse Metodene ligner på samtale- og refleksjonsveiledning Veilederrollen er ”tenkepartner” og ”prosesskonsulent” Coaching er en type refleksjonsveiledning

MESTERLÆRE-MODELLEN(1) Håndverksmodellen lite populær til 2000 Renessanse for mesterlæren Praktisk kunnskapstradisjon

MESTERLÆREMODELLEN(2) Historisk bakgrunn Former for mesterlære Læringsprosesser i mesterlære

MESTERLÆREMODELLEN(3) Metoder i mesterlære Veilederrollen Kritiske innvendinger

Sammenligne tre modeller? Veilederrollen? Faginnhold og/eller metode – hva er viktigst? Evaluering?

Veiledning som didaktisk realisme Teori skal opplyse praktisk veiledning, ikke erstatte den Veilederens egne beslutninger er avgjørende Veilederen har en viss profesjonell autonomi

Veilederen sørger for profesjonell veiledning Veilederen sørger for en tilstrekkelig dagsorden i veiledningen Det er store forskjeller i praktisk veiledning Veilederen realitetsorienterer veiledningen

Veilederens subjektive didaktiske profesjonalitet Virkelighetsbilder Hva er av den ytterste viktighet? Hva består min didaktiske individualitet av?

Didaktikk Hva er didaktikk? Kunsten å oppnå kunnskap Syntese av teori og håndverk

Veiledning og didaktisk takt Hva betyr didaktisk takt? Erfaring og relevant teori Situasjonssikkerhet

Den didaktiske bevegelsen Åpne den profesjonelle verden slik at studentene kan åpne seg for den innvielsen i det profesjonelle Sette sin egen individuelle profesjonalitet i spill Lete seg frem på sin livsvei ved erfaringer

Forskning om veiledning Svakheter ved praksisopplæringen Hva er teori-praksis-skillet? To verdener, to kloder . . . .

Hvordan veileder øvingslærere? Kritikk av innvielse i skoletradisjonen Studentautonomi Teknisk, praktisk perspektiv

Studenter og praksisopplæring Positiv til skolepraksis Studentene realitetsorienterer seg selv Lærerutdannelsen er reformvennlig

Øvingslærere og praksisopplæring Svært forskjellig syn på læring og kunnskap Varierende veiledning Forskere kritisk til øvingslærere Øvingslærere innvier i skoletradisjonen

En studie på tre praksiskoler Krav til praksisopplæring Øvingslærerne, lærerutdannerne og lærerstudentene Veiledningen

Skole 1:faginnhold Mest etterveiledning Veilederrollen Organisering av veiledningen

Skole 2:det praktisk-metodiske Før- og etterveiledning Gruppeveiledning Tilbakeholdne veiledere Refleksjon?

Skole 3: ettergivenhet Uregelmessigheter Forventninger, støtte og krav …men ettergivenhet

Fellestrekk Lite teoriinteresse på skolene Lavt presisjonsnivå Tilfredse studenter

Forskjeller Veiledningens form og organisering Gruppe eller individuelt? Tause tema