Arbeid med grunnleggende norsk: begrepslæring og tilpasning Agnete Bueie 13.11.2014

Disposisjon Utvikling av ordforråd – et teoretisk perspektiv Tekster til bruk i språkopplæringen Eksempel på et læremiddel for Grunnleggende norsk

Opplæring i grunnleggende norsk Skal utvikle språklig selvtillit og trygghet Ivareta lese- og skriveopplæringen og bidra til å utvikle elevenes ordforråd og begrepsforståelse i ulike fag Særskilt norskopplæring, samordnes med morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring Overgangsplan - målet er at elevene så raskt som mulig skal kunne følge ordinær opplæring i norsk og andre fag på norsk.

Utvikling av ordforråd Sentralt: Elevene må forstå det som foregår i opplæringen Elevene må oppleve mestring De må se mening og sammenheng i skolens aktiviteter De må oppleve inkludering og anerkjennelse Til dette trengs arbeid med ordforråd Cummins (2000): 5 – 7 år å utvikle et aldersadekvat andrespråk ”De må ta igjen et bevegelig mål” Å lære å snakke med nokså riktig uttale og grammatikk på andrespråket tar ikke så lang tid for unge elever. Kritisk grense fra 7-årsalder til pubertetsalder (ulike syn). Elever fra ungdomsskolealder og oppover vil trenge lengre tid, sammen med uttaletrening. Forståelse av ord og begreper utvikler seg fra å oppfatte ordene i konkrete sammenhenger med god sansemessig støtte til situasjoner med færre situasjonsmessige fortolkninger. Jim Cummins: fra kontekstrike til kontekstreduserte situasjoner Elever som har liten bredde i ordforrådet på norsk: det tar tid før eleven vil fungere på et høyt og kontekstredusert nivå på andrespråket. Derfor kan eleven virke å ha lavere måloppnåelse i fagene også, fordi de ikke behersker det norske språket. Cummins (2000): tar mellom 5 og 7 år å utvikle likeverdig forståelse som morsmålsbrukere når det gjelder språket som brukes i skolesammenheng, mens det tar kortere tid, 3-5 år å utvikle kommunikativ kompetanse til dagliglivets domene.

Ordforrådets betydning Viktig for all kommunikasjon Lytte Tale Lese Skrive Golden og Kulbrandstad (2007): Forskning viser sammenheng mellom ordforråd og tekstforståelse Manglende bredde i ordforråd påvirker leseforståelse og avkoding, men også skriving

Skille mellom Kommunikativ kompetanse Akademisk kompetanse Å mestre andrespråket i kommunikasjon med andre (hverdagslig) utvikles raskere enn ferdigheter i å bruke språket mer abstrakt. I muntlig kommunikasjon støttes det verbale av gester, billedgjøring og muligheter for å oppklare, og ofte er kommunikasjonen knyttet til en kjent situasjon. I skolen brukes språket ofte i en dekontekstualisert sammenheng, der det kreves større dybdeforståelse av språket i seg selv. Inndeling Kommunikativ kompetanse Akademisk kompetanse Forskjellen går først og fremst på evnen til å kunne bruke språket i en dekontekstualisert sammenheng. Noen andrespråksinnlærere har god kommunikativ kompetanse (f.eks, aksentfri norsk uttale), men likevel ikke så god akademisk språkferdighet som man kunne anta. Motsatt kan vi ha elever med sterk aksent og svake kommunikative ferdigheter som lett kan undervurderes når det gjelder kognitiv kompetanse/akademisk kompetanse. Dagligdags ordforråd inngår i kommunikativ kompetanse. Evnen til å kategorisere ord i begrepssystemer og gi dypere forklaringer av begrepsinnhold tilhører akademisk språkkompetanse. Akademisk språk har andre og mer kompliserte setningskonstruksjoner, annen og mer avansert argumentasjon, annerledes ordbruk Vi har blitt flinkere til eksplisitt opplæring i fagbegreper, men er fortsatt ikke så gode på å undervise i forståelse og anvendelse av generelt akademisk språk.

Hva vil det si å kunne et ord? Formside Innholdsside Gjenkjenne ordet Uttale ordet Ordets betydning I konteksten Andre betydninger Grammatikalsk bruk Ordets stamme Ordets bøying Sammenhengen ordet brukes i Ordet brukt sammen med Stil Metaforisk bruk Assosiasjoner relatert til ordet Kjennskap til mulige positive eller negative betydninger av ordet Ordforråd: beskrives fra kvantitet (antall ord en kjenner til) = bredde og kvalitet (hvor nyansert, presis og variert ordkunnskapen er) = dybde Å kunne et ord er ikke enten-eller, kan ha delvis forsteålse, snever forståelse, gjenkjenne ordet uten å vite hva det betyr osv. Å lære ord handler om å lære uttale, hva ordet refererer til i omverdenen, hvordan de bøyes, hvordan de brukes (både syntaktisk og semantisk) og når det passer å bruke dem (pragmatisk). Et ord er ikke noe man kan – ikke kan, men noe man kan i ulike grader og på ulike måter. Manglende ordforråd og forståelse kan føre til at elever bytter ut ukjente ord med ord de kan (overlater – overtaler, forbedre - forberede) på leting etter semantisk innhold.

Ekstensjon = Alle de gjenstander, handlinger eller lignende et ord refererer til Underekstensjon Overekstensjon Ekstensjon = alle de gjenstandene/handlingene el. Et ord kan referere til Intensjon = begrepsinnholdet, det vi legger i begrepet Underekstensjon= Ordet brukes bare i en helt avgrenset situasjon. Eks: mjau – bare om en spesiell katt Overekstensjon = Ordet brukes i flere sammenhenger fordi man ikke kjenner passende ord. Eks: verbet «gå» brukes om å fly, reise, kjøre osv. fordi man ikke kjenner til verb som vil være mer presise å bruke. For små barn: naturlig med overekstensjon pga. manglende kognitiv differensiering eller kategorisering, for større elever ofte pga. manglende kjennskap til det passende ordet

Intensjonsdybde Forståelsen av ordet kan være overfladisk og vag eller sterkt nyansert Eks: forgasser Semantisk-assosiativt nettverk: assosiasjonene vi gjør når vi hører et ord Private eller kulturelle Erfaringsbakgrunn

Innholdsord Funksjonsord Ord som har rimelig grad av selvstendig mening Funksjonsord Ord som først og fremst får sin mening gjennom den sammenhengen de brukes i (og, eller, men, for, på, fordi, at, når, her, der, nå osv.)

Vær oppmerksom på… Faste uttrykk (for så vidt, i og for seg, fram og tilbake…) – hvis man ikke kjenner uttrykket, kan man bruke mye tid på enkeltord i uttrykket Sammensatte ord (tyngdekraft, verdensrom, solsystem, klimaforskning) I norsk spesifiserer forleddet etterleddet – slik er det ikke i alle språk (og ikke alle språk har sammensatte ord) Sammensatte ord kan også ha ledd som er sammensatt (fotballtreningsøkt)

Metaforer (vippe av pinnen, medaljens bakside, ser du hva jeg mener Metaforer (vippe av pinnen, medaljens bakside, ser du hva jeg mener?, hun fikk opp øynene for…, jeg grep poenget, det gikk over hodet på meg) Metaforiske uttrykk kan være korte eller lange, ha vanlig syntaks eller bryte med vanlig syntaks (å komme noen i møte) Brukes ofte om abstrakte fenomen Kan ha sjeldne ord (å sveise folk sammen) eller vanlige ord, men som kan ha ulike betydninger (gi grønt lys for…)

Morsmålets betydning Morsmålet er grunnmuren Hvis begrepene er etablert på morsmålet, kan de enkelt oversettes til andrespråket Det tar lang tid før et nytt språk kan overta morsmålets rolle Hvis utviklingen i morsmålet stopper, forsinkes begrepsutviklingen Når morsmålet stagnerer, må eleven lære både begrepene og ordene samtidig – krevende Tospråklig opplæring og støtte er viktig i utvikling av ordforråd Samarbeid norsklærer - morsmålslærer Kartleggingsmateriell for nyankomne ungdommer: http://nafo.hioa.no/wp- content/uploads/2013/09/NAFO-kartleggingsmateriell-nyankomne-minoritetsspr%C3%A5klige- ungdommer.pdf Morsmål – andrespråk: Utvikling av andrespråk skjer ikke bare gjennom at ord som er lært på morsmålet, oversettes. Utvikling av ordforråd og kommunikativ kompetanse vil foregå parallelt. Noen elever kjenner best avanserte begreper på morsmål, for andre er det omvendt, de kan bare ordene på norsk. Noen studier viser at andrespråksinnlærere har en stagnasjon i utviklingen av mer avanserte begreper på morsmålet fra tiårsalderen. Dette kan ha sammenheng med nedprioritering av morsmålsopplæring. Utvikling av ordforråd hos flerspråklige barn foregår parallelt på morsmålet og på norsk, og innholdet i ordforrådet på hvert av språkene vil preges av konteksten ordene læres i. Flerspråklige barn kan få et «splittet ordforråd». Ikke nødvendigvis slik at elevenes kompetanse/ordforråd er større på morsmålet, ulike kartlettinger og studier viser ulike resultat. Kartlegging på begge språk er nødvendig for å få et samlet bilde. Det gjelder både kartlegging av ordforråd men også av elevenes faglige kompetanse. Lenke til kartleggingsmateriell som kartlegger faglig kompetanse

Ordforrådet kan utvides gjennom Intensjonal læring – bevisst trening/opplæring Insidentell læring – språklæring som et tillegg til en annen aktivitet Interaksjonen er sentral – eleven må være både aktiv og ha innflytelse i situasjonen

Direkte ordforrådsundervisning Introduserer ordet i en sammenheng (for eksempel brukt i tekst) Gir ordet oppmerksomhet gjennom metakommentarer Konkretiserer Framhever ordet i uttale Viser skriftbildet – lyderer Utforsker begrepsinnholdet Aktiviserer elevene i samtale Gjentar (Kulbrandstad 2008)

Hva er det? (forklaring) Ordkart ORD Hva er det? (forklaring) Eksempel Egenskaper Eksempel

ORDLISTE ORD FORKLARING ORDET PÅ MORSMÅL BILDE/ ILLUSTRASJON

Eksempler på strategier som kan brukes i arbeid med ordforråd Disse ordene kjenner jeg Jeg tror jeg vet hva disse ordene betyr Disse ordene er ukjente for meg

Et nytt ord… (skriv ordet) Som betyr… (forklaring) Og kan brukes i en setning (evt. tegning/illustrasjon)

Word Generation (se Bjerkan m.fl. 2013 for nærmere beskrivelse) Utviklet ved Harvard, en tilpasset variant utprøvd i Norge 15 minutter pr dag Utg.pkt. et samfunnsaktuelt tema, som gjerne inneholder et etisk, moralsk eller politisk dilemma Hver uke introduseres en ny tekst, med en tilhørende problemstilling

Fast struktur hver uke Mandag: introduksjon av tekst, ordforklaringer, ukens problemstilling Tirsdag: Naturfag: arbeid med utvalgte ord i naturfagsoppgaver Onsdag: Matematikk: Ordene tas i bruk i matematikkoppgaver Torsdag: Samfunnsfag: ordene tas i bruk i samfunnsfag. Klassedebatt med utg.pkt. i ukens problemstilling. Argumentere og begrunne standpunkt. Fredag: skrivetime. Med utg.pkt. i problemstillingen skal elevene skrive en argumenterende tekst som inneholder ukens ord, argumenter og begrunnelser. Ved å jobbe med tema, tekst og ord i flere fag, får elevene se at ordene kan brukes og ha ulike betydning i ulike sammenhenger – nyanserer ord betydning.

Elevene lager ordskjema Betydning Bøyingsformer Eksempel på bruk Beslektede ord Segregering Å holde befolkningsgrupper atskilt i et land eller område Segregeringer Under apartheidtiden ble svare og hvite segregert. Det var for eksempel benker kun for hvite Segregere Segregasjon Diskuteres   Opprette Ivareta Tilegne Arena Variant av opplegget: Arbeid med tekster i samfunnsfag og naturfag. Korte tekster, ca 200 ord, med sentralt fagstoff og utvalgt ordforråd hver uke. Fast struktur: Mandag: Forarbeid: ta i bruk og etablere bakgrunnskunnskaper Gjennomgå ny fagtekst Gjennomgå sentralt ordforråd ved å utvikle ordforrådsskjema Introdusere ukens problemstilling Tirsdag: fortsette gjennomgang av ordforråd Onsdag: fokus på ordanalyse og stavelsesdeling Torsdag: fokus på grammatikk og syntaktiske forhold Fredag: dokumentasjon av ukens arbeid gjennom å skrive en tekst med utg.pkt. i ukens problemstilling

Tekster som kan egne seg for språkopplæringen Leser søker bok http://www.lesersokerbok.no/ Klar tale http://www.klartale.no/ Klart og kort (nynorsk) http://www.klartale.no/klartogkort/ NRK Supernytt http://nrksuper.no/super/supernytt/ En utfordring når man skal jobbe med språklæring for elever med kort botid er å finne egnede tekster. Tekstene må være relativt enkle språklig, men ha et innhold som er relevant for elevene. Her er noen eksempler på tekster som kan egne seg, og så må man selvsagt tilrettelegge bruk av tekstene slik at det passer for elevgruppen man har.

Bildebøker – god støtte i bildene Bildebøker kan være godt egnet fordi man har god støtte i bildene. Det er skrevet flere fine bildebøker som egner seg for ungdom og voksne også, bildebøker er ikke lengre bare for de minste barna. Her er to eksempler på bøker som tematiserer kulturmøter på ulike vis, og kanskje særlig i voksenopplæringen kan disse ha en tematikk som kan treffe en del elever.

Lingua Planet Læremiddel for læreplanen Grunnleggende norsk Heldigitalt Tilpasset opplæring www.lokus.no (Aschehoug forlag)

Litteratur Golden, Anne (2009). Ordforråd, ordbruk og ordlæring. 3.utg. Gyldendal Akademisk. Wold, Astrid Heen (2008). «Utvikling av ordforråd med fokus på norsk som andrespråk». I Selj og Ryen: Med språklige minoriteter i klassen. Cappelen Akademisk Forlag. Bjerkan, Kirsten Meyer m.fl. (2013). Ordforråd hos flerspråklige barn. Pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer. Gyldendal Akademisk.