Torsdag 23. oktober 2008 Kl Åpning av konferansen v/ Ove Kvammen, Leder FFI

VELKOMMEN til Konferanse om norsk ingeniørutdanning Sandvika, 23. og 24. oktober 2008 FFI Forskerforbundets forening for ingeniørutdanning

FFI har tradisjoner tilbake til 1934 (1934 – ”Lærer- og funksjonærforeningen Oslo tekniske skole”) (1946 – ”Lærerforeningen for de tekniske skoler”) (1977 – ”Norsk Ingeniørhøgskolelag”) FFI ble i 1995 medlem i Norsk Forskerforbund FFI er i dag en av 10 tidligere medlemsforeninger i Norsk Forskerforbund, som fra 1. januar 1999 fortsatte som fagpolitiske foreninger i den nye organisasjonsmodellen til forbundet. FFI har i dag ca 250 medlemmer av tilsatte innen de statlige høgskolene og universitetene. FFI har i dag lokalforeninger ved 12 virksomheter. FFI - Forskerforbundets forening for ingeniørutdanning

§1 FORMÅL Forskerforbundets forening for ingeniørutdanning (FFI) er en forening innen Norsk Forskerforbund. Foreningen har som formål å verne om ingeniørutdanningens plass innenfor universitets- og høgskolesystemet bl.a. ved å 1.1 fremme faglige og pedagogiske tiltak, 1.2 diskutere generelle spørsmål knyttet til lønns- og arbeidsvilkår, 1.3 være ressurs- og kompetansebase for Forskerforbundets hovedstyre i fagpolitiske spørsmål vedrørende ingeniørutdanning, 1.4 ha ansvar for å representere Norsk Forskerforbund i sammenhenger der dette er delegert fra Representantskap/styre.

Bakgrunn og idé for konferansen Fra prosjektsøknaden ( ): …. Det pågår i dag en omfattende evaluering av norsk 3-årig ingeniørutdanning i regi av NOKUT: FFI ønsker å arrangere en nasjonal konferanse i etterkant av NOKUT sin evaluering, der vi ønsker å sette søkelyset mot og diskutere de ”funn” som fremkommer i denne evalueringen. Fokuset vil bli på å diskutere de fremtidige utfordringer de tekniske utdanningene har, både faglig og organisatorisk. Ikke minst må de ressursmessige rammevilkår for disse utdanningene i en kompleks høgskole/universitets institusjonsstruktur diskuteres, og vår eier staten v/Departementet bør utfordres i den anledning…

God faglig kvalitet i norsk ingeniørutdanning NOKUT legger i dag frem evalueringen av norsk ingeniørutdanning. Evalueringskomiteen ledet av Dr.Techn. Birgitta Stymne, tidligere rektor ved Högskolan i Gävle, konkluderer med at den faglige kvaliteten i norsk ingeniørutdanning stort sett er god. Evalueringen er gjort på oppdrag fra Kunnskaps- departementet og har foregått i tidsrommet Pressemelding fra NOKUT,

Pressemelding, publisert Norsk ingeniørutdanning holder mål NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har gjennomført en evaluering av alle landets ingeniørutdanninger. Konklusjonen er at kvaliteten er god. – Det er gledelig at resultatene viser at det er mulig å forene en teoretisk basis med praktiske ferdigheter og at målet med utdanningen dermed blir nådd, sier statsråd Tora Aasland. Videre kvalitetsutvikling Evalueringen er resultatet av en prosess som har pågått i to år og vil nå bli fulgt opp videre fra departementet og ved den enkelte institusjon. – Jeg er opptatt av at den videre kvalitetsutviklingen må skje i nær dialog med sektoren. Det er viktig at institusjonene sørger for at utdanningen blir enda bedre, slik at våre nyutdannede ingeniører er klare for morgendagens utfordringer, avslutter Aasland.

”de flesta uppfyller rammeplanens krav – de håller en facklig nivå och kvalitet som motsvarar utbildningar i andra länder” Fra Studieprogram Bygg på delkonferanse 1:

FFI er spesielt opptatt av at det i den evalueringen av ingeniørutdanning som pågår nå må sies noe til vår eier (Staten) om hvordan status er vedrørende vitenskapelig utstyr ved institusjonene. Selv om evalueringen ikke omfatter finansiering til sektoren, og det i utgangs- punktet ikke ligger noen ”penger i potten”, mener vi at den generelle ressurs- situasjonen i høyeste grad er en viktig parameter og forutsetning for god kvalitet.

Fordi en stor del av utdanningen skjer på laboratorier eller i tilknytning til eksperimentelt arbeid, som er kostnadskrevende, blir ingeniør- utdanningens kvalitet følsom hvis finansieringen svekkes. God finansiering er derfor en viktig forutsetning for god ingeniørutdanning. Finansieringen påvirker lærernes muligheter til å holde seg faglig oppdatert på relevante fagområder. Dette er viktige for å kunne drive en forskningstilknyttet undervisning. 9. Finansiering Leif Sydnes, Kjemi på delkonferanse 1 :

HÖJNING AV KVALITETEN I UTBILDNINGARNA - åtgärder som kräver resursförstärkning Problem 1: Kvalitetsskillnader mellan institutionerna Åtgärd: En förbättrad forskningsanknytning av utbildningen genom anställning av fler lärare med 1.e-kompetens med möjligheter att forska Problem 2: Brist på möjligheter att uppfylla rammeplanens mål Åtgärd: Förbättrade förutsättningar att omsätta teoretiska kunskaper till ingenjörsfärdigheter genom projektbaserad undervisning som kräver god tillgång till lärare lokaler med god tillgång till grupprum god tillgång till relevant utrustning god tillgång till personal för drift och underhåll av laboratorier/verkstäder Problem 3: Brist på lärare på grund av konkurrens från näringslivet Åtgärd: Förbättrade förutsättningar att anställa lärare incitament måste skapas Birgitta Stymne på sluttkonferansen:

5. Synspunkter og forslag ut over oppdraget (s116 – 119 i Del1: Hovedrapport) I løpet av evalueringen kom det fram flere interessante aspekter ved utdanningene enn de som går direkte fram av evalueringsoppdraget. Komiteen har valgt å se på noen av disse i et eget avsnitt. “På noen områder kreves det imidlertid tilførsel av nye statlige midler for å oppnå en varig kvalitetsheving.” Forbedrede muligheter til å omsette teoretisk kunnskap til ingeniørferdigheter For å oppøve evnen til å kombinere teoretiske og teknologiske kunnskaper med praktiske ferdigheter kreves det god tilgang til funksjonelle laboratorier og verksteder på høgskolen/universitetet. Institusjonene har i dag store mangler på utstyrsfronten. Dette skyldes problemer både med oppdatering og daglig drift av utstyret. Institusjonene har i samarbeid med næringslivet, andre eksterne organisasjoner eller ved hjelp av lokale fond kunnet anskaffe dyrt utstyr. Slike finansieringskilder skal imidlertid kun anses som verdifulle tillegg til finansiering av laboratorier, verksteder og utstyr innenfor egne ressurser. I tillegg er det svært viktig at det finnes midler til å ansette personale med ansvar for drift og vedlikehold.

5.2. Kvalitetsheving av norsk ingeniørutdanning Evalueringen har identifisert mange svakheter når det gjelder kvaliteten på de ulike ingeniørutdanningene, og i avsnitt 4.1–4.14 er det foreslått en hel del tiltak. Mange av disse tiltakene kan iverksettes gjennom omfordeling av nåværende ressurser og/eller gjennom ekstern økonomisk støtte. På noen områder kreves det imidlertid tilførsel av nye statlige midler for å oppnå en varig kvalitetsheving.

Følgende tema vil bli presentert og diskutert : Konklusjoner fra NOKUT sin evaluering av norsk ingeniørutdanning. ”Hvem som blir og hvem som ikke blir” Nivå og kvalitet i utdanningene i relasjon til studentgrunnlag og ”krav” til gjennomstrømning Faglig organisering – Rammeplanen Nasjonalt samarbeid Praksis og næringslivskontakt Hvordan løse rekrutteringsproblemene i sektoren?