Blunk, blikk og nikk til den gode fortelling Göteborg 16. September 2014 Rolf Piene Halvorsen NSHP Tusen takk for invitasjonen til å holde denne introduksjonen til et stort og viktig tema i tegnspråk, nemlig hva blunk, blikk og nikk betyr i tegnspråk og for den gode fortellingen på tegnspråk.

Naturlige språk er økonomiske Språk, et semiotisk system, et symbolsystem. Form – Innhold Et gitt språk er spesialtilpasset stedet, naturen og de aktivitetene menneskene driver der. Endres over tid

Nordiske tegnspråk De mest effektive kommunikasjonsformen knyttet til tid, sted og menneskene som utvikler det. De beste og mest utviklete visuelle språkene for døve og andre som bor i Norden, og med de lengste tradisjonene.

Høre på deg, jeg som er døv…

EN MAMMA, DØV SELV, HAR DATTER 2 ÅR GAMMEL, DØV EN MAMMA, DØV SELV, HAR DATTER 2 ÅR GAMMEL, DØV. MAMMA SA: ” DU MÅ HØRE PÅ MEG!” ”HØRE PÅ DEG??? MEN DØV JEG.”

Se andre gang

Blunk, blikkendringer, nikk Markerer frasestrukturer / setninger Lokalisasjon, hvem er hvor, hvem gjør hva mot hvem Rolleovertakelser, hvem snakker/gjør hva til hvem Gir liv og nyanserer innholdet – trekker mottaker med inn i fortellingen = erfaringen

Se tredje gang

Nøytral MAMMA

Nøytral DATTER

Nøytral DATTER pek+blikk

Nøytral MOR SA

Nøytral mor rolleovertakelse

Nøytral datter rolleovertakelse

Siste gang

Den gode forteller Mennesket er i sitt vesen fortellende. Å fortelle er å klargjøre opplevelsene så de blir til erfaring om livet. Fortellingen om meg selv, blir identiteten, egenforståelsen jeg har av meg selv. Språket er det medium vi blir til ved.

Den gode fortellingen Den gode fortellingen vi får fra andre gir oss ny erfaring. Fortellingen vi mottar blir en opplevelse som utvider vår egen erfaring, vår egen identitet. Mennesket er i sitt vesen fortellende og blir til gjennom fortellingen om seg selv, og andres fortellinger som det kan identifisere seg med.

En eksistensiell kommentar Vår lille fortelling er en lynkjapp, ironisk kommentar i en eksistensiell situasjon, en erfaring mange døve, samt alle andre, til daglig opplever hele livet. Barnet mot den voksne, den lille mot overmakta, genuin minoritet mot majoritet, den døve mot de hørende.

Blunk, blikkendringer og nikk I tegnspråk er ansiktet det man ser på når man kommuniserer. Ansiktet uttrykker følelser, holdninger, men også grammatikk som klargjør hvem som gjør hva mot hvem. Blunk, blikkendringer og nikk er tre viktige markører som gjør denne fortellingen til en fortelling om døv livserfaring, identitet og stolthet.

Den totale fortelleropplevelsen skaper positiv identitet Tema Språkkode Sjanger og stil Måten: blikkendringer, blikkontakt, hode og kroppsbevegelser

På tegnspråknorsk

Hva er forskjell i form? Hva er forskjell i innhold?

Fortellingen på tsn En annen fortelling. En parodi på hørende som ikke kan, ikke mestrer. Om det kjedelige, døde. Den ignorerende majoritet som undertrykker, det de ikke behersker.

Forskjellen er åpenbare og er kan hende forskjellen på den gode fortellingen som gir innsikt, gjenkjennelse og fellesskap Den andre versjonen blir mer erfaringen eller karikatur av hørende som ikke tar seg tid til å lære tegnspråk, er ignorant/nonsjelant/undertrykkende.

En eller to fortellinger Den første fortellingen er en fortelling om døve. Den andre fortelling er en fortelling om hørende. Begge er sett fra et tegnspråklig ståsted.

To forskjellige uttrykk Er to forskjellige fortellinger To forskjellige erfaringer To forskjellige identiteter Så de to filmene vi nettopp har sett, er to helt forskjellige fortellinger, ikke bare i form, men også i innhold.

Blunk, blikk og nikk Er organiske deler av norsk tegnspråk Er en del av grammatikken i norsk tegnspråk Er en del av identiteten til døve, dvs. de som daglig bruker norsk tegnspråk, har det som sitt første språk, sitt morsmål , det språket en kommuniserer ubesværet på og derfor best på. Tegnspråk er det språket som kan i en god identitet.

Litterature: Amundsen, Guri& Rolf Piene Halvorsen (2011): «Sign or gesture? Two discourse markers in Norwegian Sign Language» innleggpå 33.Jahrestagung der Deutschen Geshellschaft fürSprachenwissenschaft, Göttingen, Tyskland. Argyle, Michael & Mark Cook (1976):Gaze and mutual gaze. London, New York, Melbourn: Cambridge University Press. Beattie, Geoffrey (2004):«Visible thought. The new psychology of body language». London, New York: Routledge. Benwell, Bethan & Elizabeth Stokoe(2006):Discourse and identity. Edinburg: Edinburg University Press, 2006. Corina, David & Heather Knapp (2006):«Sign language processing and the mirror nevron system». Cortex. 42, ss. 529−539. Georgakopoulou, Alexandra (2003): «Looking back when looking ahead. On adolescents‘ identity management in narrative practices»iAndroutsopoulos, Jannis K. & Alexandra Georgakopoulou (red): Discourse constructions of youth identities. Amsterdam: John Benjamins Publisher. ss. 75‒91. Georgakopoulou, Alexandra (2006): «Small and large identities in narrative (inter)action» I de Fina,Anna, Deborah Schiffrin & Michael Bamberg (red.): Discourse and identity. Cambridge, New York: Cambridge University Press. Halvorsen, Rolf Piene (2012): Tre diskursmarkører i norsk tegnspråk. En studie av blunk, blikkendringer og nikk i åtte fortellinger. Universitetet i Oslo. Halvorsen, Rolf Piene & Guri Amundsen (2011): «Noen diskursmarkører i norsk tegn- språk» i Norsk Lingvistisk Tidsskrift, 2011, nr. 1, ss. 117-135. Johannesson, Kurt (1998):Retorik. 4.utgave 2002. Stockholm: Norsteds Förlag. Johnstone, Barbara(2001):«Discourse analysis and narrative» iSchiffrin, Deborah, Deborah Tannen & Heidi E. Hamilton(red.):The handbook of discourse analysis. 4 Malden, Oxford, Carlton: Blackwell Publishing, ss. 635−649. Johnstone, Barbara(2002):Discourse analysis. Oxford: Blackwell Publishing. Kendon, Adam(2004):Gesture, visible actions as utterance. Cambridge: Cambridge University Press. Labov, William (1997): «Some Futher Steps in Narrative Analysis» i Bamberg (red.)(1997): Journal of narrative and life history, Vol. 7, ss. 395–415.

Lindström, Jan (2008):Tur och ordning Lindström, Jan (2008):Tur och ordning. Introduktion till svensk samtalsgrammatik. Helsingfors: Norstedts Akademiska Förlag. Ochs, Elinor & Lisa Capps (2001): Living narrative. Cambridge, London: Harvard University Press. Reilly, Judith Snitzer (1992): «How to tell a good story: The intersection of language and affect in children's narratives.». Journal of narrative and life history. Vol. 2, nr. 4. ss. 355−377. Rizzolatti, Giacomo &CorradoSinigaglia (2006): Mirrors in the brain. Oxford: Oxford University Press. Robertson, Alexa (2005): «Narrativanalys» i Bergström, Göran & Kristina Boréus (red.): Textens mening och makt. Lund: Studentlitteratur.