Teknologi og kompetanse Tool 1100 forelesning 31/10-07 Annett Hillestad annett.hillestad@ped.uio.no

Forelesningsplan Automatisering Oppgraderingshypotesen Dekvalifiseringshypotesen Polariseringshypotesen Et eksempel: Blir man klok av å betale skatt? Bruksteori og uttalt teori Single-loop og double-loop læring Hjelp til å fremheve det pedagogiske perspektivet i fellesoppgaven

Automatisering Maskiner overtar arbeidet - både fysisk arbeid og kontorarbeid For at kontorarbeid skal kunne ”datafiseres” må arbeidet defineres, spesifiseres og deles opp i biter/bolker som følger fastlagte prosedyrer Kan få konsekvenser for organisasjonsstrukturer, arbeidsmiljø, læring og kompetanse

Oppgraderingshypotesen Hypotesen: Automatisering stiller større krav til teknisk innsikt og abstrakt tankeevne (arbeidet ”informatiseres”) Teknisk innsikt? Generell datakunnskap, digital kompetanse Abstrakt tankeevne? Verktøyene ikke lenger konkrete og fysiske som penn, papir, linjal og modeller, men symbolske og abstrakte som AutoCad (ingeniører, designere) eller varme bakeplater og brøddeig byttet ut med kontrollpanel (industribakeriet) Resultatet: arbeiderne slipper unna de tunge og ofte farlige redskapene, og arbeidet blir tryggere og lettere (mer teknisk og abstrakt). Arbeideren støttes av teknologien.

Dekvalifiseringshypotesen Dumming down - fordumming Hypotesen: Automatisering bygger operatørenes kunnskap inn i maskinen, og stiller dermed færre krav til operatøren (arbeidet automatiseres) Arbeidsplasser forsvinner og kunnskapen hos de som blir igjen forvitrer Når arbeidet stykkes opp i bolker, mister arbeiderne oversikt over og forståelse av produksjonsprosessen, og dermed også makt over eget arbeid Kunnskapen blir mer homogen, fordi den preges av de muligheten som ligger bygget inn i verktøyet (fra profesjonell til ”bare dataoperatør”) Taus kunnskap, som ikke kan defineres og bygges inn, mister betydning

Polariseringshypotesen Hypotesen: Noen jobber blir mer innholdsrike og krevende, men det store flertallet av jobbene blir mindre krevende - hode og hånd skiller lag Mer relevant informasjon enkelt tilgjengelig Avanserte verktøy forenkler vanskelige og tidkrevende oppgaver, og åpner for nye muligheter (eks simuleringsverktøy) Rutinepregede og kjedelige oppgaver forsvinner Det blir mer overskudd til krevende oppgaver som maskinene ikke kan utføre, dvs arbeidsoppgaver som krever kreativitet, vurderingsevne, skjønn, problemløsning o.l. Men hvor kommer veksten i økonomien?

Det kommer an på… Ikke gitt hvordan sammenhengen mellom teknologi og kompetanse blir ved innføring av nye verktøy Den spesifikke konteksten avgjør Det er mulig å organisere arbeidet forskjellig - selvom man benytter samme teknologi

Bruksteori og uttalt teori Ikke alltid samsvar mellom hva man sier (uttalt teori) og hva man gjør (bruksteori) Forskjell på strategier, visjoner, organisasjonskart, stillingsbeskrivelser og de daglige rutinene som koordinerer og deler arbeidesoppgavene Når en organisasjon skal endre seg eller lære, er det de reelle arbeidsmåtene som må endres, ikke den offisielle fremstillingen av organisasjonen

Single-loop-læring og double-loop-læring Forsøk på å lære/endre seg ved å adressere den uttalte teorien. Man forsøker å komme tilbake til status quo ved for eksempel å gjøre mer av det samme på en bedre måte. Double-loop-læring Forsøk på å lære/endre seg hvor man adresserer bruksteorien. En mer grunnleggende form for læring, som kan føre til helt nye strategier og visjoner. Forsøk på læring/endring henger som oftest sammen med press utenfra. Noe skjer som tvinger frem endring. Lite hensiktsmessig å sette igang endringsprosesser når alt er stabilt. Argyris og Schön veklegger prosesser mellom mennesker Sentralt i pedagogikken: Aktørperspektiv på mennesket; tro på menneskets iboende kraft til utvikling og kompetanse til å fatte gode valg, slik at detaljstyring fra eksperter ikke er hensiktsmessig. Fokus på muligheter fremfor begrensninger. Ny kontekst (det senmoderne/postmoderne?) stiller nye krav til læring; fra pålitelig reproduksjon til kreativ nykonstruksjon. Forstå fremfor å vite, evne til å se sammenhenger og kritisk vurdering av informasjon. Ny forståelse av hva læring og kunnskap er (det sosiokulturelle perspektivet), med konsekvenser for hvordan man tilrettelegger for læring

Litt hjelp til fellesarbeidet Fra oppgaveteksten: ”Å ta i bruk et IT verktøy ved Universitetet i Oslo” Mål: å undersøke, analysere og rapportere om IT i arbeidslivet ... undersøke og rapportere hvordan og hvorfor et IT verktøy innføres, og konsekvensene av bruken av verktøyet for arbeidet og organisasjonsenheten Dette ses i sammenheng med kurslitteraturen, og eventuell annen relevant litteratur.

Fellesarbeidet forts. Noen forslag for å fremheve det pedagogiske perspektivet i fellesarbeidet Dere kan foreta en deskriptiv-analytisk beskrivelse av hvorvidt organisasjonslæring forekommer Beskrive på hvilken måte eventuell organisasjonslæring forekommer Rapportere hva slags type læring som forekommer Undersøke modus for organisatorisk læring Drøfte sammenhengen mellom bruk av teknologi og kompetanse Undersøke om det har skjedd endringer i forholdet mellom teknologi og kompetanse i ”undersøkelsesaktivitets-området” - er det noe nytt? Husk at Tool er et tverrfaglig prosjekt, slik at det ikke holder å analysere ut i fra ett pedagogisk perspektiv Hvilken måte? formell versus uformell Hva slags type? Individuell versus organisasjonslæring (kollektiv), tilegnelse versus deltakelse Modus? Single loop versus Double loop (endringer i uttalt teori versus bruksteori) Generell kunnskap versus feltkunnskap, forvitring av taus kunnskap? Homogenisering av kunnskap? Sammenhengen mellom tek og komp? Oppgraderingshypotesen, dekvalifiseringshypotesen, polariseringshypotesen