Introduksjon til Arbeidslivslæring Fra skolelærdom til yrkesutøvelse Tool 1100 forelesning 3/10-07 Annett Hillestad

Presentasjon om: "Introduksjon til Arbeidslivslæring Fra skolelærdom til yrkesutøvelse Tool 1100 forelesning 3/10-07 Annett Hillestad"— Utskrift av presentasjonen:

1 Introduksjon til Arbeidslivslæring Fra skolelærdom til yrkesutøvelse Tool 1100 forelesning 3/10-07 Annett Hillestad annett.hillestad@ped.uio.no

2 Plan for forelesningen Konteksten - ”The new work order” Noen sentrale problemområder I.Mismatch mellom teoretisk basert kunnskap og praksiskunnskap II.Mismach mellom utdanningsinstitusjonenes læreplaner og organisasjoners (bedrifters) behov III.Hvordan møte fremtides behov for kompetanse (mismatch mellom organisasjoners kunnskapsbehov nå, og i fremtiden) IV.Hvordan skjer læring i arbeidslivet (Individuelt, kollektivt eller på organsisasjonsnivå? Formelt eller uformelt) V.Betydningen av organisasjonens strukturer for læring og læringsforløp Kort leseveiledning til Schön Kilder

3 The new work order - en ny type konkurransesituasjon Den optimistiske versjonen: jobberikelse, fleksibilitet, human kapital - arbeiderne eier produksjonskapitalen, ”kunnskap er det nye gullet” Den pessimistiske versjonen: mer angst pga løsese tilknytning til arbeidslivet, dårligere vilkår, karrierestigene kollapser, nedbemanning, arbeidet blir mer kjedelig og anstrengende, risiko flyttes fra arbeidsgiver til arbeidstaker, individets behov ikke alltid sammenfallende med organisasjonens = dyp kynisme fra begge parter Gir stort fokus på kompetanseutvikling og læring

4 Noen sentrale problemfelt Mismatch mellom teoretisk basert kunnskap og praksiskunnskap Mismach mellom utdanningsinstitusjonenes læreplaner og organisasjoners (bedrifters) behov Mismatch mellom organisasjoners kunnskapsbehov nå, og i fremtiden - hvordan møte fremtides behov for kompetanse

5 Noen sentrale problemfelt (forts) Hvordan skjer læring i arbeidslivet Individuelt - Tilegnelsesmetaforen Kollektivt - Deltakermetaforen Organisasjonsnivå - Den lærende organisasjon Formelt eller uformelt

6 En modell - ulikheter mellom formell læring og læring i organisasjoner Skolelæring Læring i arbeid FokusGrunnleggende ferdigheterLæringen innebygget i arbeidets aktiviteter UlemperDekontekstualisertViktige begreper kan forbli ukjente ProblemerGittKonstrueres Nye områderDefineres av læreplanOppstår tilfeldig StrukturPedagogisk eller ”logisk”Arbeidet RollerEkspert-novise modellerGjensidig læring Lærer/instruktørLegger ut om temaetDeltar i arbeidet ModusAbsorbere kunnskapKonstruere kunnskap

7 Noen sentrale problemfelt (forts) Betydningen av organisasjonens strukturer for læring og utviklingsforløp - noen eksempler Ulike utviklingsmuligheter basert på plassering og rang i organisasjonen Ulik tilgang på informasjon om organisasjonen og prosjektene Ulike muligheter til å delta i utviklende situasjoner Nettverk og uformelle relasjoner kan være viktigere enn uttalte kompetansehevingsstrategier og program

8 Kort leseveiledning til Reflection-in-action (D. Schön)  En måte å forstå hvordan (profesjonell) kompetanse utspiller seg i yrkesutøvelse. Nyttig i et arbeidsliv der problemene ikke er gitt, men må løses kreativt fra gang til gang - jmf “den nye økonomien”, “det nye arbeidsliv”, og “kunnskapsssamfunnet”  Kunnskapssyn gir føringer for læringssyn og læringsstrategier. Det er når man har en klar ide om hva man vil oppnå med læringen at man kan utforme et læringsopplegg. Schöns teori kan brukes på flere områder.  Kap 3 gir et eksempel, og kap 5 tydeliggjør strukturen i begrepet “reflection-in-action”  Schöns teori står i motsetning til andre kunnskapssyn. Et perspektiv.

9 Forelesning 31/10 Overskrift ”Teknologi og kompetanse”

10 Kilder Filstad, C. og Blåka: Learning in organizations, 2007. Cappelen. Kapittel 1: From formal education to learning in organizations. Greenbaum, Joan : Windows on the workplace – technology, jobs, and the organization of office work. 2nd edition, 2004. Monthly Review Press. Schön, Donald A: The Reflective Practitioner. How professionals think in action, 1983. Basic Book. Kapittel 3: Design as a Reflective Conversation with the Situation og kapittel 5: The Structure of Reflection-in-Action.