Forelesning 13: Kants Politiske Filosofi/Utilitarismen Narve Strand

Kants Politiske Filosofi (grunnlag) Hans moralfilosofi

Samfunn og Lover Basert moralsk autonomi → Rett til alt som er nødvendig for å føre et moralsk liv: (1) Konstitusjonelt styre (2) Rettsstat (3) Fred

Konstitusjonelt Styre Statsmakten må representere folkeviljen—moralsk autonomi Borgerne må kunne akseptere denne frivillig Statsmakt bare legitim hvis i.h.t. moralsk autonomi

Rettsstaten Tuftet på det rasjonelle, liberale rettsprinsipp: Ethvert menneske har rett til så mye frihet som er forenlig med andre menneskers frihet Statens rolle: (a) Lovgivning/dømming i.h.t. dette (b) Tvangsrett

Kants Legalisme Spørsmål: Men hva hvis staten krenker borgernes rettigheter? Kant: Borgerne aldri lov si opp samfunnskontrakten! Aktiv motstand undergraver selve rettsstatstanken

Fiat iustitia, pereat Mundi!

Politikk vs moral! Tvangsretten sentral Kun staten tvangsrett For å fremme moralen!

Mellomstatlige Forhold Naturtilstand Krig den største trussel mot menneskets egenverdi! Hvordan skape en internasjonal rettsorden?

INTERNASJONAL RETT (retningslinjer) Permanente fredsavtaler Ingen nasjon arves, byttes, o.s.v. Gradvis avskaffe stående hærer Utenlandsgjeld forbys Ingen innblandning i annen stats konstitusjon og indre styre Alle krigshandlinger i tråd m/ gjensidig tillit i framtiden

M.a.o: Behandle stater som autonome størrelser m/ rettigheter!

Kun v/ å fremme internasjonal rett at vi sikrer oss selv permanent→ opplyst egeninteresse igjen

Krever: (1) Alle stater demokratiske (2) Nasjonenes rettigheter basert føderasjon frie stater (3) Såkalt kosmopolitisk rett (begrenset til gjestfrihet/grunnleggende rettssikkerhet)

Kant derfor en begrenset idealist: Opplyst egeninteresse grunnlag moral og politikk Basis FN og menneskerettigheter, men minimalistisk forståelse Rom viss forskjellsbehandling borgere og ikke-borgere

Kant: Oppsummering Lockes begrep om iboende rettigheter → internasjonal og kosmopolitisk rett Rasjonelt forsvar med basis i autonomitanken (Rousseau) Politikk og internasjonal orden primært i moralens tjeneste Problem: Konsekvenser (jmf. moralfilosofien)

Utilitarismen Engelsk retning filosofi og rettstenkning 1800-tallet

Mot emotivisme og deontologi: Konsekvensetikk

Utilitarisme (grunnlag) Årsak all handling: (U1) Velvære eller lyst (pleasure) Rettferdiggjøring handling eller lov: (U2) Mest mulig lykke eller nytte (utility) for flest mulig

Hvis lovverk, autoritet eller sosiale forhold ikke basert (U1-2) → Forandre de!

Hvordan vurdere?

Spørsmål: Fører handling eller lov A til mer lykke (eller mindre ulyst) enn handling B? Svar: Ja, da er den også mer moralsk eller rettferdig!

Bentham: Nyttekalkylen! Faktorer: (1) Intensitet (2) Varighet (3) Sikkerhet (4) Tidsperspektiv (5) Fruktbarhet (6) Renhet (7) Omfang

→ Effektivisering! Rasjonalisering! Humanisering! Alle telle likt!

”Å henrette eller underkaste fanger hjerteløs, uverdige forhold er ikke moralsk riktig”

”At kvinner skal få lov til å arbeide og tjene penger er moralsk riktig”

”Barnearbeid (12-timers dager) er moralsk riktig”

”Det er til beste for samfunnet at de rike betaler mer skatt, er m/ å finanserierer velferdsgoder”

”Å ta fra noen sine borgerrettigheter er moralsk riktig hvis det skaper mer sosialt samhold for flertallet”

”I en gruppe bestående mest av sadister eller kriminelle er det moralsk riktig å handle på en måte som er fullstendig umoralsk og kriminelt andre steder”

”Å tillate mord i kannibalistiske samfunn er moralsk riktig”

Problem Det utilitaristiske prinsipp forenlig med umoral, kriminalitet og urettferdighet Går imot hva de fleste oppfatter som riktig og rimelig Relativisme? Irrasjonell?

J.S. Mill 1806-1873 Kritikk og videreføring av klassisk liberalisme og sosialliberalismen (utilitarismen)

Ingen metode som ikke har uheldige konsekvenser hvis den blir brukt av en idiot! De fleste av oss er ikke idioter! Mot ren kvantitativ tilnærming (rangering lyster/ulyster)

Aldri rettferdig å frata noen deres borgerrettigheter, goder, utnytte de, forhindre de fra å ytre seg fritt, tenke selv! → Mot ekstrem liberalisme (libertarianisme) og flertallstyranni

Mer tilbake til Lockes og Kants rettighetstenkning Men: Rettferdiggjøring på utilitaristisk grunnlag mulig?

Regelutilitarisme Ikke nok applisere utilitaristiske prinsipp direkte på situasjoner, handlingsregler må til: Fortolke prinsippet unngå absurde situasjoner Formulere unntaksløse regler Grunne rettigheter i lyst og lykkemaksimering

Styrke: Regelutilitarisme = syntese deontologi, konsekvensetikk og emotivisme Rom for det kategoriske, men samtidig lydhør for konsekvenser, situsjoner Mest helstøpte moralske og politiske teori kanskje?

Svakhet: Kan man begrunne unntaksløse regler på basis av lyst og nyttemaksimering? Uklart hvordan løse konflikt mellom likestilte regler, handlingsalternativ Har vi full oversikt og kontroll over konsekvensene egentlig?