Integrasjonsteori og integrasjonshistorie

Presentasjon om: "Integrasjonsteori og integrasjonshistorie"— Utskrift av presentasjonen:

1 Integrasjonsteori og integrasjonshistorie

2 Eksamen Svar på oppgaven Diskutere/drøfte
Presenter ulike syn/motstridende faktorer Veie for og i mot Begrunne påstander Selvstendig forhold til stoffet Ikke reproduksjon Disponere stoffet Begrunne hvis nødvendig Innledning, hoveddel, konklusjon Referanser og litteraturliste

3 Hvorfor teori? Teori: filter for vår forståelse av verden
Teoretisk rammeverk rundt integrasjonsprosess Bevissthet rundt fortolkningsrammer Eksplisitt bruk av modeller Forholdet teori og histori

4 Teoretiske perspektiver
Føderalisme: Ny statsdannelse - Europas Forente Stater Sentralisering, politisk makt delegeres oppover Demokratisk kontroll og konstitusjonalisme Uklart skille mellom akademisk disiplin og politisk retning Funksjonalisme: Mitrany – betingelser for fred, fokus på samfunnets funksjoner Nasjonalstaten svikter i primære oppg: velferd, menneskelige behov Opprette nye institusjoner: ”form følger funksjon” Teknokratisk, overser politiske realiteter Transaksjonalisme: Deutsch – betingelser for stabilisering av statssystemet – fred Security community: amalgamert og pluralistisk Resultat av nettverk og kommunikasjon mellom grupper i statene Uklar mekanisme kommunikasjon  kognitiv endring

5 Ny-funksjonalisme E. Haas og L. Lindberg (50 og 60-tallet)
Teoretisering av utvikling på 50-tallet Samarbeid på funksjonelt nivå Grunnleggende antagelser: ”low politics” men nøkkelområder Uavhengig ”høy myndighet” nødvendig ”Spillover” Overføring av lojalitet til overnasjonalt plan Øk. Integrasjon fremmer politisk integrasjon Effektivt instrument for varig fred i Europa

6 Ny-funksjonalisme (forts.)
Premisser: Aktører søker egeninteresse, men utfallet til beste for alle Politikk er konkurranse mellom grupper: pluralisme Overgå nasjonalstat: problemer som ikke kan løses av den. Økonomi og velferd Hovedargument: Samarbeid sektor A ikke full effekt for samarbeid sektor C og D Betydning av interessegrupper

7 Ny-funksjonalisme (forts.)
Spillover: integrasjon på ett område fører til behov for integrasjon på andre områder Gjensidig avhengighet Funksjonelle forbindelser Overføring av lojalitet Politiske aktører flytter lojalitet fra nasjonale til overnasjonale institusjoner Problem når dette ikke skjer

8 Kritikk av ny-funksjonalisme
Intergovernmentalisme Basert på Realisme: stater betyr mest Stanley Hoffmann (60-tallet) High politics: utenriks og sikkerhets politikk Low politics: øk. politikk, landbruk, sosialpolitikk etc. Spillover og funksjonelle linker ikke stor betydning Ingen automatisk prosess Mangler internasjonal kontekst Overdriver betydning av overnasjonale inst.

9 Liberal intergovernmentalisme
Statsorienter perspektiv Realisme og liberalisme ”Two level game” Innenrikspolitikk: skape indre oppslutning om preferanser. Pressgrupper Mellomstatlige forhandlinger Negative og positive eksternaliteter motivasjon for å forhandle: en stats politikk medfører kostnader for en annen stat Forhandlinger i EU preget av Frivillighet og enstemmighet Omgivelser rike på informasjon Lave kostnader ved å forhandle

10 Parallell til European Rescue…
Institusjoner Letter forhandlinger og kjøpslåing Styrker nasjonale regjering overfor opinion Skaper legitimet for beslutninger Parallell til European Rescue… Indre koalisjon Stater som hovedaktører Nasjonale vilje Teori om hvorfor integrasjon oppstår Fokus på empiriske undersøkelser

11 Historie og teori Problemer med LI Milward om ny-funksjonalisme
Ideer og identitet er fraværende Tar ikke høyde for ytre press Lett å tolke ”alt” inn i modellen (allmen innvending) Milward om ny-funksjonalisme Ikke automatisk prosess fra gjensidig avhengighet til overnasjonalitet For stor vekt på betydning av ”høye myndighet” Tidlig historieskriving preget av samme tanker W. Lipgens. Fokus på føderale ideer. ”History has conquered theory” Men behov for nye fortolkningsrammer: politisk økonomi I økende grad: identiteter og verdensbilder