Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse

Formulering av utfordringer, tema eller problem Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering Innhenting av informasjon Analyse og refleksjon Strategi og tiltaksdel Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte strategier Evaluering Revidering

Formulering av utfordringer, tema eller problemer Hva kan kalles en utfordring, et tema eller et problem? Hvordan velger gruppa saker? Hva vet vi om saken, og hvordan forstår vi det? Fokus på lærer-, elev-, klasse- eller skolenivå? Avgrensning av utfordring Noe en ønsker å gjøre noe med. Ukjent hvorfor problemet er oppstått? Løsning ukjent. Fordel å ha forberedt problembeskrivelse og mål. Korte beskrivelser gir dårlig grunnlag for å velge. For eksempel : Runde i gruppa. Jeg har en som er veldig ukonsentrert. Jeg har jo han vi snakket om i fjor. Jeg har ei gruppe elever som begynner å bli temmelig vanskelige. Kan være grunnlag for valg ut fra type sak, men må utdypes og formuleres utfordring og mål.

Målformulering Åpne målformuleringer Lukkede målformuleringer Retningsgivende Sterkt styrende Humanistisk teori - Sosial-interaksjonistisk teori - Atferdsteori Holdningsmål Ferdigsmål Kunnskapsmål * Målformuleringer må tilpasses forståelse av saken Dersom en forstår saken som et atferdsproblem og målet er å endre atferd må en ha klare og tydelige mål for hva som skal endres. Hva er bra nok? Uroe mindre? Sjeldnere? Ikke i det hele tatt? Krever gjerne nøye registrering av atferd før og etter for å se endring. Holdningsmål? Elevens skal få bedre holdning til skolearbeidet? Krever dialog. Gjennom samtaler med Lars skal vi komme fram til en felles forståelse av atferd i klasserommet. Kunnskapsmål: Lars skal lære å bruke PC til skriftlige arbeider.

Eksempel på målformuleringer: Målet for arbeidet er å forberede et samarbeidsmøte med foreldrene til Lars, for å få en felles forståelse og strategi for å hjelpe Lars til bedre innsats med skolearbeidet. Målet for arbeidet er at Lars ikke skal forstyrre undervisningen. Målet for arbeidet er å stimulere Lars sin lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet (Læringsplakaten pkt. 2). Målet for arbeidet er at Lars utvikler grunnleggende ferdigheter iht klassens læreplan. Solveig er kontaktlærer på 5. trinn ved Stødig skole. Hun presenterer følgende utfordring for gruppa: Lars er en elev som strever med å henge med de andre i klassen faglig. Han får ikke gjort noe i timene, og han blir fort urolig og forstyrrer de andre i arbeidet. Han er ikke noen bråkmaker, men han driver stadig med ting som forstyrrer undervisningen. Han snakker høyt, ler, vipper på stolen, vandrer rundt i klasserommet, stopper opp hos andre elever og begynner å fikle med ting de har på pulten. Dette irriterer lærer og de andre elevene, og det oppstår lett konflikter. Solveig har inngått en avtale med Lars som hun synes fungerer sånn noenlunde. Ved å sette små og overkommelige arbeidsmål, ha daglige korte samtaler hvor de sammen vurderer arbeidet hans, og gi belønning når han har gjort det som er avtalt, synes hun det går ganske bra. Han får riktignok ikke gjort på langt nær så mye som resten av klassen, men hun tenker at det er viktig at han får oppleve å få til noe, så får de heller gradvis øke kravene.

Informasjonsinnhenting Det er alltid noe vi ikke vet Legg vekt på positive forhold og mestring Informasjonsinnhenting ut fra ulike teoretiske perspektiver Hva, hvem, når, hvor ofte, hvor og hvordan? Hva vet vi? Og hva må vi vite mer om? Hva får han til? I hvilke situasjoner fungerer det greit? Hvilke relasjoner og personer påvirker han positivtÅ Hvordan oppfatter han sin egen situasjon? Hvilke intensjoner har han med sine handlinger? Er det noen individuelle faktorer som kan forklare dette? Er undervisningen tilpasset? ER det forhold i klasse og læringsmiljø som påvirker?

Metoder for informasjonsinnhenting Samtale i lærerteam Elevsamtale/Klassemøter Foreldresamtale/Foreldremøter Observasjon Video i klasserommet Spørreskjema

Eksempel på informasjonsinnhenting: Det er behov for mer informasjon om situasjonene der Lars sin uro kommer til uttrykk. Observasjon i klassen. Fokus på handlingssekvenser – hva skjer i forkant og etterkant? Fokus på lærerens undervisning og relasjon med elevene Fokus på regler og regelhåndtering Samtale med Lars. Hvordan opplever han seg selv i forhold til medelever, lærer og læringsaktiviteter?

Analyse og refleksjon - Hva vet vi nå? Ulike perspektiver Hva bidrar til at problemet opprettholdes? Sammenhengsirkel - Trenger vi mer informasjon? Lars strever med å få gjort skriftlig arbeid Han henger bra med når det gjelder kunnskaper som han kan uttrykke muntlig. Lærer har funnet en måte å nærme seg problemet på som hun synes fungerer. Lærer og foreldre har ulikt syn på hvordan de skal hjelpe Lars. Vi vet ikke hva Lars tenker om egen situasjon. Vi vet ikke hva som gjør det så vanskelig for han å få gjort skolearbeidet. Bruk av sammenhengsirkel for å finne mulige faktorer som påvirker og opprettholder.

Eksempel: Hva vet vi om saken nå? Fra observasjoner: Reglene i klassen håndheves litt tilfeldig Lars er ivrig og jobber fint i formingstimen, og han er viser stort engasjement i muntlige sammenhenger Han kan mye om ulike temaer, og bidrar aktivt i diskusjoner Han var spesielt urolig i en mattetime. Her kom han ikke i gang med arbeidet. Han fikk mye oppmerksomhet fra medelever når han drev med andre ting enn å jobbe. Lærer korrigerte han høyt, så alle hørte det, men uten at Lars reagerte. Fra samtalen med Lars: Lars sier han trives godt på skolen og i klassen. Han sier at mange timer er kjedelige, da blir han urolig. Han sier at han ikke skjønner så mye av matte. Han blir sliten når de skal skrive mye. Han synes ikke det er så farlig at han går litt rundt i klasserommet når han blir urolig. Han tror ikke at han forstyrrer noen, og han tror de andre elevene synes det er ok å ha det litt kult, ikke bare jobbe. Han liker ikke å bli kjeftet på, og synes han får mer kjeft enn de andre i klassen. Lars sier at de maser så fælt om lekser hjemme at han gruer seg til å gå hjem fra skolen.

Eksempel: Hva bidrar til å opprettholde problemet? Han er lat og umotivert (I) Oppgavene er for vanskelige (K) Lars forstyrrer Undervisningen Undervisningen er ikke tilrettelagt (K) Lars tror ikke han får det til (A) Lars synes det er for mye Mas om lekser hjemme (A) Foreldrene setter for store krav til han (K) Han kan ha spesifikke motoriske vansker? (I) Han er flink til å lære muntlig, og trenger ikke gjøre så mye skriftlig (A)

Analyse og refleksjon Individperspektiv: Må vi undersøke mer angående evt. spesifikke vansker med motorikk, konsentrasjon, fag? Aktørperspektiv: Lars er ivrig og engasjert i muntlig sammenhenger. Hvordan kan vi utnytte denne sterke siden? Han opplever å få mer kjeft enn andre. Hvordan viser lærer reaksjon på atferd? Han tror ikke han forstyrrer de andre, og tror de synes det er gøy. Hvordan hjelpe Lars å endre virkelighetsoppfatning? Kontekstuelt perspektiv: I flere fag er undervisning og oppgaver ikke tilpasset Lars sine forutsetninger og motivasjon. Relasjon mellom lærer og foreldre er preget av uenighet og mistillit?. Hjem og skole har ulik forståelse og tilnærming til problemet. Sannsynlig sammenheng: Tilpasset undervisning, samarbeid hjem/skole, klare mål og forventninger til Lars sin innsats Reaksjon på forstyrring

Utvikling av strategier og tiltak Positivt fokus: hva kan vi få til? Hva kan vi endre i omgivelsene, og hvordan? Veisøker velger tiltak og kan begrunne disse valgene Å velge strategier og tiltak skal være en kunnskapsbasert prosess Realisering av flere tiltak samtidig Hvem må informeres og involveres i forbindelse med tiltakene? Planlegge evaluering: hvem, når og hvordan?

Hva skal være i fokus for tiltak og strategier? Relasjoner mellom voksne og barn/unge Relasjoner mellom jevnaldrende barn/unge Regler og håndhevelse av regler Voksnes evne til å lede opplæring Opplæringens innhold og arbeidsmåter, samt differensiering av undervisning Samarbeid med foreldre Virkelighetsoppfatninger og verdier hos voksne Motivasjon, mestring, utfordringer og krav til barn og unge Bruk av ulike former for oppmuntring av prososial atferd

Eksempel på tiltak Bedre differensiering og tilpasning av undervisningen Klassemøter Regler og håndhevelse Ros og anerkjennelse Samarbeid med foreldre I eksemplet Lars: Lærer vil kartlegge nærmere hva Lars kan i forhold til klassens plan. Hun vil snakke med han for å vite hvordan han opplever situasjonen i klassen og hva han forventer av seg selv. Hun vil gå nøye gjennom fagplaner og klassens plan, og tenke ut tilpassing av innhold og arbeidsmåter. I samtalen med foreldrene vil hun legge fram et godt begrunnet forslag til individuell opplæringsplan for Lars, med fous på læring og mestring. Hun vil prøve å sette seg inn i foreldrenes perspektiv, og ta utgangspunkt i at de er bekymret for at Lars skal bli hengende etter. Hun vil ikke overta denne bekymringen. Hun vil ha respekt for dem, samtidig som hun har respekt for sin egen profesjonalitet. Hun vil finne ut mer av hvordan Lars lærer, og satse på å styrke hans egne læringsstrategier. Hun ønsker at det skal observeres i klassen for å se nærmere på relasjoner og sammenhenger som påvirker Lars sin atferd og læring.

Gjennomføring av tiltak og strategier Fra ord til handling er krevende! Sosiale systemer viser ofte motstand mot endring Lojal oppfølging det som ble bestemt Alle involverte må dra i samme retning Systematisk gjennomføring Dokumentere både gjennomføring og effekt

Evaluering Har alle tiltakene blitt gjennomført? Er de gjennomført kontinuerlig og systematisk? Hvilke faktorer har evt. hindret gjennomføring? Har utfordringer/problemer blitt redusert? I hvilken grad er målene blitt oppfylt? Er strategiene og tiltakene hensiktsmessige i forhold til påvirkningsfaktorene?

Revidering Konklusjoner i evalueringen avgjør hvilke faser som må revideres Er ny analyse nødvendig? Er det noen kjente faktorer som har hindret gjennomføring av tiltak?