Arbeidsmøte 29.03.05 Ragnhild Sandøy 1 Reformen sett fra Helse Nord Har reformen bidradd til at pasientene blir i bedre stand til å mestre sin sykdom og.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Advertisements

Utfordringene sett fra brukerne Foreningen for Muskelsyke Leder Bjørn Moen,
Strategisk plan for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord
Hvilken samfunnsnytte har ergoterapi?
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
Brukermedvirkning og pasientmakt
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Samhandlingsstrategi for Møre og Romsdal
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
Nasjonal strategi for diabetesområdet
HTV- konferanse 5. – 6. desember 2011
”Åpen innleggelse” – Konsekvenser og utfordringer for samarbeid
12. september 2012 Samlingssjef Britt Rakvåg Roald
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Kariann Tingstein Generalsekretær Evaluering av rusreformen Veien videre til gode forsvarlige tjenester.
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Tinnitus i Helse Nord Fagnettverk Hørsel 17. –
Helsenettverk Lister Lindring i Lister Møte i prosjektgruppen Mandag
Opplæring – i et helsepolitisk perspektiv
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
SPESIALISERT REHABILITERING I
Samhandling -utfordringer-
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m.
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
Erfaringskonferansen februar 2011, Oslo.
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Smittevern – lover og forskrifter Regional smittevernlege
Reformtider Arne Flaat Sykehusdirektør, Helse Nord-Trøndelag.
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Høstseminar avd Buskerud FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Dagseminar tillitsvalgte i Aust-Agder FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
PROSJEKT REHABILITERING. Bakgrunn Samhandlingsreformen/Overføring oppgaver til kommunene Avtalene/samarbeidsfora Klargjøring av ansvar mellom kommuner.
Medieanalyser Helse Midt- Norge Oppsummering
Pilotprosjektet samhandling innen helse- og omsorgstjenester Status pr
Tilbud til pasienter med tinnitus UNN, 27. og 28. sept 2007.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Visjoner for samhandling Geiranger Christian Bjelke.
Helseoppfølging i overgangen fra barn til voksen
Kreftprosjektet i SIO helseregion SIO- samling for kommunekoordinatorer og prosjektledere Orkdal Rådhus 19. september 2012.
Basiskompetanse.
Ambulerende Rehabiliteringsteam ART - Drammen Sykehus -
Hvordan kan samhandlingsreformen gi bedre diabetesomsorg?
Evaluering av helsereformen Momenter Bjørnar Allgot Norges Diabetesforbund.
Standardisering av IT-virksomheten. Bakgrunn Lokal – sentral, arbeidsgruppe under IHR IT Kartlegging høsten 2011 Diskusjonsnotat februar 2012 Høringsnotat.
Opplæring av pasienter og pårørende Fagdirektør Jan Eirik Thoresen.
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Etiske dilemmaer i en leders hverdag
Hva skal til – sett fra en helseregion Christel G. Meyer Spesialrådgiver Medisinsk og helsefaglig avdeling HELSE ØST.
Status for samhandlingsreformen etter 3 år i Vestfold
Mandat Anbefalinger. Samhandlingsarenaer Nettverksbygging Forskning Fagutvikling Formidling.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
Felles nettløsning for spesialisthelsetjenesten – én helseportal Jostein Listou, kommunikasjonsrådgiver Helse Midt-Norge RHF.
| Workshop om samhandlingsstatistikk - SSB og Helsedirektoratet | 1 Samhandlingsreform og to nye lover: Behov for ny kunnskap.
Rehabilitering i samhandlingsreformen Knut Tjeldnes, seniorrådgiver.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Levanger 26. september 2017.
Standardisert pasientforløp Kronisk lymfatisk leukemi
KVALITETSPOLITIKK for Rehabiliteringsklinikken
Helsetjenesten i Norge og Nord-Trøndelag Førsteårsstudenter sykepleiefaget Nord universitet, Namsos 5. oktober 2017.
Samhandlingsreformens betydning for St. Olavs Hospital;
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Standardisering av IT-virksomheten
Styremøte 20. juni 2018.
Dialogmelding lege - lege
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

Arbeidsmøte Ragnhild Sandøy 1 Reformen sett fra Helse Nord Har reformen bidradd til at pasientene blir i bedre stand til å mestre sin sykdom og evt skader av behandling?

Arbeidsmøte Ragnhild Sandøy 2 Sykehusreformen i nord - sett fra et brukerperspektiv Behandlingstilbud, mestringskompetanse og pasientkommunikasjon Forskning Utdanning

Arbeidsmøte Ragnhild Sandøy 3 Helsefremmende arbeid, fokus på forebygging og redusering av risiko Symptomer, egenvurdering, henvisning, utredning, diagnose, vurdering Anbefaling av behandlingsmetode og – sted Pasienten – hjelp til beslutning Behandling og mestring

Arbeidsmøte Ragnhild Sandøy 4 Behandling og vegledning Beslutningsgrunnlaget Oversikt over alternative behandlingsmetoder, inkl informasjon om risiko for skader som følge av behandling Valg av metode Valg av behandlingssted Informasjon om kirurgi, presisjon, rehabilitering og resultater

Arbeidsmøte Ragnhild Sandøy 5 Behandling og vegledning Søking om kvalitet, presisjon og resultater Hjemmesidene til Helse Nord? Hjemmesidene til sykehusene/foretakene? Lærings- og mestringssentrene? UNN:

Arbeidsmøte Ragnhild Sandøy 6 Kreftomsorgen i nord Andre helseregioner, tja kanskje det? St Olavs Hospital: g/kreft-+og+hudsykdommer/index.htm g/kreft- +og+hudsykdommer/enheter/kreft/index.htm

Arbeidsmøte Ragnhild Sandøy 7 Helhetlig behandlingstilbud Kunnskap og informasjon om Primærbehandling Oppfølgingsstrategi

Arbeidsmøte Ragnhild Sandøy 8 Behandling og vegledning Pasientkommunikasjon Innskriving Behandlingsprogram Journal Rutiner for utskriving og epikrise til pasient og primærlege Varsel om hjelpebehov til kommunens hjemmetjeneste Oppfølgingsstrategi

Arbeidsmøte Ragnhild Sandøy 9 Vegledning og opplæring 1.Formålet lindring 2.Formålet overleving og helbred: Egenmestring opplæring av pasient og pårørende Samhandling med primærhelsetjenesten Pasientperm med sjekkliste Individuell plan – et tiltak for mestring Rehabiliteringsstrategi Forutsetninger: Kunnskaper, forståelse

Arbeidsmøte Ragnhild Sandøy 10 Kronikere i nord Dersom målet er best mulig livskvalitet, har kronikere behov for etterutdanning - Pasientopplæring Individuell plan/ mestringsplan Fysioterapi Trening Hjelpemidler Rettigheter Kontroller - onkologiske Selvutvikling

Arbeidsmøte Ragnhild Sandøy 11 Kreftomsorgen i nord Oppsummering, status Ingen strategi, manglende helhet Informasjon for å vurdere kvalitet, fins ikke Postoperativ pleie, meget god Lindrende behandling, meget god Kirurgien vedtatt sentralisert, bra Oppfølging for mestring, meget dårlig Pasientkommunikasjon, svært dårlig Ingen rehabiliteringstilbud! Første pasientskole holdt desember 2004!

Arbeidsmøte Ragnhild Sandøy 12 Tiltak for mestring Rehabiliteringstilbud Pasientskoler Likemannsordninger, besøkstjeneste, selvhjelpsgrupper Interesseorganisasjoner som har ressurser og kapasitet

Arbeidsmøte Ragnhild Sandøy 13 Mestring og helse Forskning på mestring og rehabilitering Lærings- og mestringssentra – organisering? ’Hel behandling’ med rehabilitering Individuell plan og pasientskole obligatorisk Møteplasser Samhandling primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten Interesseorganisasjoner Likemannsordninger Informasjon og pasientkommunikasjon

Arbeidsmøte Ragnhild Sandøy 14 Tilgjengeligheta av tilbudene Er forskjellene i tjenestetilbudet redusert? O verbelegget i sykehusene? Tilgjengelighet og endringer i tilgjengelighet? P asientgrupper som har fått svekka tilgang på helsetjenester? Kronikere, rehabilitering – lite lønnsomme tjenester. Refusjonene og satsene

Arbeidsmøte Ragnhild Sandøy 15 Kvaliteten i behandlingstilbudet Bedre miljø for utvikling av riktig praksis og faglige retningslinjer for behandling Nye behandlingstilbud og metoder Mindre geografiske variasjoner i medisinsk praksis Pasienterfaringer – kriterier og tidspunkt? Helhetlig samfunnsmessig ansvar Produktinformasjon og nøkkeltall mangler! Brukerne ikke innflytelse!

Arbeidsmøte Ragnhild Sandøy 16 Innsats pasientopplæring Omfang før reformen, etter reformen? Kvalitet? Organisering? Frivillighet? En del av obligatorisk behandling? Konklusjon: Stort potensiale! Medisinsk personell har i liten grad kompetanse for å gjennomføre dette feltet

Arbeidsmøte Ragnhild Sandøy 17 Bevilgninger til interesseorganisasjonene RegionAntall innb Bevilgninger TotaltPr. innb Helse-Sør ,08 Helse-Vest ,07 Helse-Øst ,69* Helse-Midt Helse-Nord ,58 Sum/gj.sn ,03

Arbeidsmøte Ragnhild Sandøy 18 Faglig utvikling hos medisinsk personell Kompetansestrategi mangler! Pasientopplæring og –kommunikasjon, samt brukermedvirkning – må styrkes som fag i sepsielaisthelsetjenesten! Økt fokus og innsats på videreutdanning? Innen hvilke fag? Kvalitet, produktivitet og prioriteringer innen utdanning

Arbeidsmøte Ragnhild Sandøy 19 Mer effektivisering? Utnytting av ledig kapasitet og kompetanse Avtaler med private svekker tilbudet i sykehusene! Eks øyeavdelingene! Endret risiko for feil?