Biogassproduksjon En ny utfordring for bonden når det gjelder: tekniske løsninger kunnskap om drift kunnskap om biologi.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Biogass – hvordan bør biogass- satsningen i fylket styrkes? Henrik Lystad Biogasskonferanse for Østfold Sarpsborg, 23. mai 2013.
Advertisements

Hvorfor produsere mat i Norge?
Biogass på gårdsnivå i Midt-Norge – regionalt nettverk og FoU-satsing
Hvor godt følges regelverket opp i praksis? Erfaringer etter kontrollaksjoner Aksjonsleder Qno Lundkvist.
Erfaringer med biogass i Østfold fylke
Innherred samkommune Veien videre +litt oppsummering Sandvika
Kompostprodukter – veien ut i markedet
Biogass i Østfold – Ved Martha Mjølnerød Leder i Østfold Bondelag Østfoldlandbruket er med!!
Biogass – kost/nytte – mulighetenes kunst
Miljøverndepartementet Norsk mal: Startside Miljøverndepartementet HUSK: krediter fotograf om det brukes bilde Klimapolitikken og biogass Politisk rådgiver.
5. september 2013 Overingeniør Geir Sjøli Arbeidstilsynet Midt-Norge
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
Kristin Aamodt Støylen, DK Søre Sunnmøre
Hva skal vi snakke om? Hva er IK – Akvakultur? Hva er internkontroll?
Fra matavfall til jord Her må det fylles inn noe om bakgrunnen...
V/ Knut Huseby. V/ Knut Huseby Fakta om anlegget: Anlegget ble bygget av Bio-waz og tatt i bruk høsten 2010   Totalkostnaden komplett anlegg med fjernvarmeledning:
Kretsløpsbasert avfallssystem i Oslo
Styringsmodeller Lars Tveit, KS.
Kvalifikasjonsordning
Initiativtaker til prosjektet: Gründer Svein Lilleengen
BIOGASS – GÅRDSANLEGG LITE ELLER STORT ?
Biogass 09 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
Strategi -og system workshop HiL Tor Holmen, Gunnar Bøe HiL,
Morten Fossum, Trondheim Energi Fjernvarme AS
Forvaltning av PD ; er dagens regelverk godt nok ? Havbrukskonferansen AqKva, Stord, Paul Negård Mattilsynet Nasjonalt Senter for Fisk og Sjømat.
Tormod Briseid, Bioforsk
Biogasskonferanse Mulighetsanalyse for biogassutbygging Indre Østfold, Rakkekstad og Halden 23. mai 2013 Re Bioconsult – Ivar Sørby.
Bioenergiprogrammet 2009/ Biogass Ørlandet 11.mai 2009.
Jenslo/ /1 Norsk Asfaltforening - formål Foreningens formål er å virke for asfaltteknisk utvikling gjennom: 1.Å fremme undersøkelse og forskning.
Vil avløpsslam redusere verdien på produktet?
Hvordan skal vi få fler til å velge samiske fag i videregående opplæring?
Medlemsutvikling D 2290 Presidenttreff januar 2008.
Matpolitiske utfordringer generelt, FHLs arbeid med EUs biprodukts- forordning spesielt Møre og Romsdal havbrukslag Ola Magnus Lømo.
Miljøutfordringer løst i andre land ? VRI Rogaland Sola 20. januar 2012.
Avfallsplan Erfaringer fra en kommune
Hvorfor Fellesforbundet er opptatt av produktiviteten i byggebransjen. Halvor Langseth forbundssekretær Fokus på PRODUKTIVITETEN I BYGGEBRANSJEN Konferanse.
Kvalitetssikring av byggeprosjekt – del 4
Sept Fosen Næringshage tar bærekraftig utvikling inn som en av sine profilområder (naturgass, biobrensel, biogass med mer) Gründer/ingeniør/bonde.
Biogass – Det må satses ! 8. mars 2011 Cato Kjølstad, Daglig leder.
Landbruket – fremdeles en del av løsningen?
Statens landbruksforvaltning Norwegian Agricultural Authority mai 2009Biogasskonferanse, Ørland1 Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i.
Biogass – landbrukets kinderegg
Prosjekt Torunn Hagebø Prosjektdirektør Mattilsynet
1 Driftsforum storrankekompostering 2004 Rammebetingelser for storrankekompostering Presentert på NRF driftsforum for storrankekompostering LHL-senteret.
Driftsforum Reaktorkompostering 2004
Brann og branntilsyn Hva er et brannforebyggende tilsyn?
Biogassproduksjon i Landbruket Oslo, 23. okt
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Bioenergiprogrammet 2009/ Biogass Øyvind Halvorsen Bellona
Bellonas Energiforum 19.juni 2009 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
Biogassproduksjon ved kommunale avløpsrenseanlegg.
Samarbeid mellom skole og hjem
Dag Wiese Schartum, AFIN
Farlig avfall 2010 Nye krav til farlig avfallsbransjen og andre viktige budskap til de frammøtte 14. September 2010 Rica Nidelven Hotel i Trondheim Harald.
Akvakultur og ny teknologi Florø 24 og
National Gründercamp Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.
Interessentdialog Småskala matproduksjon Stein Ivar Ormsettrø
Praktiske erfaringer, oppdrett i Ghana
Kvalitetssikring. er alle tiltak som er nødvendig for å sikre at et produkt vil tilfredsstille angitte krav til kvalitet og trygghet Kvalitetsarbeid krever.
Hva blir Trøndersk landbruk sin viktigste rolle de kommende tiårene? Hvordan videreutvikle potensialet for verdiskaping? Sør-Trøndelag Fylkesting 14. april.
Energi- og klimaplan i Rendalen kommune. Vedtatt i slutten av 2010 Mål: – Å redusere utslipp med i over 10 % i forhold til 1990 nivå – Dette betyr en.
Kapitalforvaltning i stiftelser Stiftelsesforum 2014.
KOMPENSASJONS-ORDNING MED REFUSJON AV MERVERDIAVGIFT FRA (PÅ HØRING NÅ) DIVISJONSDIREKTØR ASKJELL UTAAKER.
Eidsvoll kommune -på historisk grunn inn i fremtida s ide 1 Bårlidalen RA – fra kloakkrenseanlegg til miljø og energianlegg.
Kjemikaliehåndtering
Regelverksrammer for produksjon av insektsmel til fôr
Offentlige anskaffelser 11 Oppsummering høst 2015
Veiledningstjenester ved Legemiddelverket
Vannforskriften og revidering av forskrift om organisk gjødselvare
Den skandinaviske biogasskonferansen 2018
Utskrift av presentasjonen:

Biogassproduksjon En ny utfordring for bonden når det gjelder: tekniske løsninger kunnskap om drift kunnskap om biologi

Husdyrgjødsel som ressurs En gjødselvare med: varierende verdi varierende innhold vanskelig å handtere Nå også en framtidig energikilde. mål om at 30 % av husdyrgjødsla skal brukes til biogassproduksjon inne 2020 en biorest med bedre gjødselverdi

For dagens bonde er det er store krav til kunnskap Rask teknisk utvikling Strukturendringer med stadig større enheter Endringer i økonomiske rammebetingelser Færre bønder, mindre fagmiljø Større arbeidspress Mange som vil selge løsninger Mange ulike regelverkskrav, mange ulike forvaltningsorgan å forholde seg til

Biogassproduksjon og ei høgtytende ku God og grundig planlegging må vite hva en vil og hvordan nå målet God og riktig sammensatt forrasjon godt grovfor og riktig kraftfor Godt tilrettelagte tekniske løsninger bygningsmessige og utstyrsmessige tilpassa kua God oppfølging og regelmessig tilsyn individuell oppfølging

FOR nr 1254: Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum med forordning (EF) 1774/2002 Formålet er at slike produkter ikke skal utgjøre en risiko for dyre- og folkehelsen Deler inn animalske biprodukter i 3 kategorier Kategori 1: som kan spre TSE/ BSE (kugalskap) matavfall fra internasjonal trafikk. Kategori 2: Husdyrgjødsel, men flere unntak, ensilasje av død fisk Kategori 3: normalt slakteavfall

Utfordringer i forbindelse med bygging og drift av biogassanlegg Ulike typer biprodukter krever ulik bearbeiding før de kan nyttes som råstoff i et biogasanlegg husdyrgjødsel kan nyttes uten bearbeiding Biprodukter som krever bearbeiding før bruk i biogassanlegg vil øke investeringene. Valg av flere typer råstoff krever større kunnskap om drift av anlegget. Ulike biprodukter gir ulike mengder produsert biogass.

Grunnlaget for et godt resultat i form av biogass og økonomisk resultat Grundig planlegging Tilgang på råstoffer Valg av tekniske løsninger Vurdere behovet for kunnskap om drift Realistiske økonomiske kalkyler Bruk av produsert energi Bruk av biorest Muligheter for utvidelse av anlegget

Når et godt planleggingsarbeid er gjennomført Skaffe seg nødvendig kunnskap om drift Sørg for gode og sikre kontrakter med leverandører. Sørg for god oppfølging i byggefasen. Sett krav om opplæring og oppfølging. Ha god rutiner for eget arbeid

FOR nr 951: Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. Gjødselvareforskriften. Formålet er å sikre kvalitet på produktene og hindre spredning av smittestoffer, parasitter, floghavre, tungmetaller. Denne forskriften stiller krav ved omsetning av råtnerest/ biorest fra et biogassanlegg. Krav om prøvetaking og deklarering av næringsinnhold i produkter som omsettes. Mattilsynet fører tilsyn med produksjon og kvalitet. Kommunen fører tilsyn med lagring og bruk.

Oppsummering Dårlig planlegging. Manglende kunnskap. Dårlige tekniske løsninger. Manglende oppfølging. Gir et dårlig sluttprodukt og økonomiske problemer.