Trinn 4: Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Leseopplæring som grunnleggende ferdighet med vekt på leseforståelse og lesestrategier Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking,
Advertisements

Ressurslærersamling Tema 1 – del 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad
15 Notater og markeringer i teksten
En innføring i spillet: Lag En Setning
Å gi rammer som støtte for elevenes skriving
Hva skjer i den første leseopplæringen? Haugalandet
læringsstrategier, modul 1
Lesing i alle fag om leseopplæring på Stabbursmoen skole
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Om praktisk tilrettelegging av fjernundervisningen Eksempel fra Praktisk Pedagogisk utdanning ved UMB Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Hans Erik Lefdal.
Skriveprosessen Fra tanke til tekst.
Trinn 2 Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.
for norsklærere på ungdomstrinnet
Ressurslærersamling 2 Tema 1 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad
Weitblick Presentasjon av oppgavestoffet
H. Aschehoug & Co. På eksamensdagen H. Aschehoug & Co.
Trinn 7 Lage en skriveplan for skolen - Hva velger vi?
FYR Ny GIV
Leselos Ordforråd/metakognisjon
Ressurslærersamling 2 Tema 2 Vibeke Lorentzen Trude Kringstad
Nokre prinsipp •Modulbasert og studiepoenggivande som hovudprinsipp •Fleksibilitet •Praksisnært Studiepoeng ved obligatorisk frammøte og gjennomføring.
Veiledet lesing Mørkved skole
Refleksjon Snakk sammen om hvordan dere gjør på din skole for å finne rett nivå på lesetekster/leselekser. Systematisk observasjon av lesing.
Nasjonale prøver i lesing og leseopplæring
Muntlig eksamen i Historie og filosofi Del 2 – fagsamtalen
Læring av grunnleggende ferdigheter!
Modell for analyse av elevtekster
Om å skrive om litterære tekster
Forskjeller på tale og skrift
Bokpresentasjon Bergen
Bokpresentasjon Oslo.
Analyser en sakprosatekst
Hva er en artikkel?.
Strategier og kompetanse
Målene for skriving og bruk av skrivestrategier En veiledning
Normprosjektet: utvikling av skriveoppgaver og strategier for vurdering: våren 2012 Kjell Lars Berge, professor i tekstvitenskap, Universitetet i Oslo.
Læringsfremmende respons
Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver
Trinn 6 Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving.
Lage en skriveplan for skolen
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Trinn 6 Skape et klasserom der en diskuterer tekst og skriving.
Trinn 2 Skrive mye i alle fag på fagets premisser og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen.
Framtida nå – les og forstå!
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
skriftlig eksamen i norsk
Åpne læringsmiljøer- kunnskapskonstruksjon mellom verktøy, elever og lærere. Resultater fra LAVA Læring Ingvill Rasmussen, InterMedia, UiO.
Trinn 7 Lage en skriveplan for skolen - Hva velger vi?
Myter om å skrive fagtekster (Og et forsøk på å knuse mytene) Anne-Beathe Mortensen-Buan.
Skriving og lesing som grunnleggende ferdighet
Lesing og lesestrategier
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
Skriving i begynneropplæringa
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Skriving i alle fag Opplæringskonferansen i Bodø 26. og 27. januar 2016.
Skriving i alle fag Opplæringskonferansen i Bodø 26. og 27. januar 2016.
Å jobbe med en eksamensoppgave. Før lesing Forside-bildet Tekst-info Oppgaver – hvor mange, hva slags? Bilder og tekste(er) – sjanger? Eksamensinfo –
Gardermoen januar 2016 Ressurslærersamling Læringsfremmende vurdering Marthe Lønnum Trude Kringstad.
Leksekveld Torsdag Grunnleggende ferdigheter: - digitale ferdigheter - muntlige ferdigheter - å kunne lese - å kunne regne - å kunne skrive.
LNU: Teksttyper versus sjangere Bente Heian Utdanningsdirektoratet.
Erfaringsutveksling i plenum: Del erfaringer fra «skriving på fagets premisser»
Erfaringsutveksling i plenum: Hvilke erfaringer har dere gjort dere med tenkeskriving i klasserommet?
Kartlegging av skolens praksis. I hvor stor grad mener du at lese- og skriveopplæringen ved din skole kjennetegnes av at lærerne: 1. … motiverer og engasjerer.
Photodisc/Rayman/Getty Images
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
Modul 1 – Dynamisk kartlegging
Skriveopplæring for MK
Basis Lesing Panorama Vg3 Læreplanmål:
Utskrift av presentasjonen:

Trinn 4: Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver

Vi arbeider med prinsipp 3 Les Gi elevene strategier som de kan ta i bruk når de skriver Notér ned nøkkelord/setninger i hver boks på lesearket mens du leser Del med gruppa di/partneren din

Hva er skrivestrategier? Prosedyrer og teknikker som den skrivende kan bruke for å gjennomføre en skriveoppgave (Hertzberg, 2006) Noen skrivestrategier kan observeres, mens andre er mentale prosesser som ikke en gang skriveren selv trenger å være klar over at han bruker Dette kan refereres for å bygge under lysarket/intro til lysarket: Skriveproblemer handler ofte om manglende skrivestrategier og lite kunnskap om skriveprosessen ”Alle utenom jeg skriver teksten sin rett ned.” ”Bare jeg får skrivesperre…” ”Jeg kan ikke skrive.” Skrivestrategier handler også om de valgene skriveren tar ved utforming av selve teksten. Hvordan skal vi skrive innledning, hvordan skal vi avslutte? Skal vi beskrive, fortelle, forklare eller argumentere

Hva sier forskning? Effektstudier om skriveopplæring viser at undervisning i skrivestrategier er det mest effektfulle vi kan gjøre for å utvikle elevenes skrivekompetanse (Writing Next, Graham og Perin)

Skrivestrategier i skriveprosessen Førskrivingsfase Skrivefase Revisjonsfase Sluttføringsfase Hva er hensiktsmessige strategier før skrivinga tar til? Hva er hensiktsmessige strategier for å komme i gang med skrivinga? Hva er hensiktsmessige strategier for å revidere teksten? Hva er hensiktsmessige strategier for å ferdigstille teksten? Støttekommentar: Skriveprosessen deler en gjerne inn i fire faser (jf. tabellen). Det vil være ulike strategier som tas i bruk i de ulike fasene, mens noen strategier er nødvendig i flere faser. F.eks. er REVISJON noe erfarne skrivere gjør gjennom hele skriveprosessen. I både de store og de små skriveoppgavene er elevene i større eller mindre grad gjennom disse fire fasene.

Førskrivingsfasen Skrivefasen   Revisjonsfasen Sluttføringsfasen Avkode oppgaveteksten Klargjøre skrivesituasjonen, formål og mottaker Sette mål og vurderingskriterier for skrivearbeidet Bruke ulike strategier for idémyldring Aktivere bakgrunnskunnskap ved å notere eller tenkeskrive Bruke lesestrategier for å innhente informasjon og bygge kunnskap om emnet Skille ut og definere viktige fagbegrep for teksten Lage disposisjon Lese modelltekster Benytte skriverammer Tenkeskrive for å komme i gang Ryddeskrive for å utvikle førsteutkast Samskrive Samtale med andre om tekstskapinga Skrive teksten i deler Lese over egen tekst for å vurdere kvalitet og forbedring Revidere teksten på bakgrunn av respons Revidere teksten på ordnivå, setningsnivå og på tekstnivå Prøve ut alternative formuleringer Samskrive/revidere teksten sammen med andre Lese over teksten på ulike måter alene og sammen med andre Ta i bruk hjelpemidler for å lese teksten Bruke tekstbehandlingsverktøy Bruke ordbok, digitalt eller i bokform Søke bevisst etter gjengangerfeil (ordkort) Skrive ut teksten og lese over på papir Gi teksten grafisk utforming tilpasset kommunikasjonssituasjonen

Formål-innhold-form For at en skrivesituasjon i skolen skal oppleves som meningsfull for elevene, er det viktig at læreren har tenkt grundig gjennom oppgaven som elevene får, hensikten med oppgaven, og hvordan dette skal kommuniseres til elevene. Skrivetrekanten er et didaktisk hjelpemiddel. Den deler skriving inn i tre aspekter, formål, innhold og form, og illustrerer sammenhengen mellom dem.

Etablere formål Støttekommentar: Det å bevisstgjøre elevene på skrivetrekanten er å gi dem strategier for å forestille seg teksten.

Formål Forskningsprosjektet SKRIV viser at formålet med skrivinga er underkommunisert i norsk skole. Elevene skriver stort sett med læreren som mottaker, og hovedfokus har gjerne vært på innhold og form. Formålet med skrivinga må løftes fram og det er formålet som må legge premissene for tekstens form og innhold. Spørsmål en kan stille seg når en utarbeider skriveoppgaver: Hvorfor skriver eleven denne teksten? Hva skal den brukes til? Hvem skal lese den? Hvordan skal den vurderes? Støttekommentar: SKRIV- prosjektet er et Trondheimsbasert forskningsprosjekt der forskerne ønsket å undersøke hva slags skriving som foregår i opplæringa, fra barnehage til og med videregående skole. Et av hovedfunnene var at det i liten grad fokuseres på å formålsrette elevenes skriveoppgaver. Skrivetrekanten ble utviklet som et didaktisk hjelpemiddel for å synliggjøre de tre hovedaspektene med skriving: Formål – innhold – form, altså skrivingens hva, hvordan, hvorfor.

Meningsfylte skrivesituasjoner Vi må tydeliggjøre for elevene hva teksten skal brukes til og hvem som er mottaker for teksten (formål). Vi må skape meningsfylte skrivesituasjoner ved å gi elevene noe å skrive om (innhold). Vi må hjelpe elevene inn i de ulike fagenes tekstkulturer slik at de får et språk og ulike mønstre for det de vil uttrykke (form).

Å la elevene skrive sammen

Samskriving Samskriving er når elevene jobber sammen om å planlegge, skrive utkast, revidere eller sluttføre en felles tekst. I samskrivinga foregår en viktig samtale om tekst og skriving. Samskriving fører til en bevissthet om hva man gjør når man skriver. Samskriving er med på å utvikle elevene som strategiske skrivere.

Film: Skrivestrategier på ungdomstrinnet Filmen viser en helhetlig skriveprosess der elevene tar i bruk ulike skrivestrategier ved skriving av fagtekst i samfunnsfag. (Filmen er spilt inn på ungdomstrinnet, men er også relevant for barnetrinnet) Snakk med sidemannen: Hvilke strategier tak elevene i bruk i denne filmen? Er dette hensiktsmessige verktøy du kan ta i bruk i din skriveundervisning?

Oppgave til refleksjonssamling Her kan prosjektgruppa skrive inn arbeidsoppgaver til refleksjonssamlingene. Se forslag til oppgaver i instruksjonsdokument trinn 4. Evt. lesestoff som skal leses før neste samling